Denne sommeren har Skeid fått kokos. Bokstavelig talt. På forsommeren ble den gamle utslitte kunstgressmatta til Obosliga-klubben erstattet med en ny. Av miljøhensyn valgte byrådet å ikke fylle den med gummi, men i stedet legge kombinasjonen kork og kokos som støtdemping i gresset.
Det gikk ikke så bra. Etter et kraftig regnskyll tidligere i august fløyt det kork og kokos rundt banen og i garderoben til Skeid-laget. Nå frykter mange andre Oslo-lag miljøfyllet.
På lista over banene som skal rehabiliteres uten bruk av gummi står blant annet Tørteberg, Trasop og Jordal. Hele lista finner du nederst i denne saken.
På kunstgressbanen på Jordal holder det amerikanske fotballaget Vålerenga Trolls til. Det vil si, de har ikke holdt til der siden 2016, fordi banen ble brukt som anleggsplass da Jordal Amfi ble revet og bygd på nytt. Den jobben tok mange år lenger enn planlagt, og selv om Amfien ble ferdig høsten 2020 er det fortsatt byggeplass på kunstgressbanen.
Men i løpet av høsten skal banen være klar. Og det nye dekket skal fylles med bjørk.
– Vi har vært nervøse ganske lenge, forteller styreleder Pia Søndergaard i Trolls.
Hun forteller at de har fått beskjed om at det også der skulle bli kork og kokos, men at kontrabeskjeden om pellets av bjørk kom i sommer.
[ «Gjørmebad» gir full stopp på Skeidbanen etter regnskyllet: – Jeg er drittlei ]
Måtte spille hos erkerivalen
– Vi ønsker jo ikke gummi overalt. Vi ser jo at det er et miljøproblem, og er gjerne med på å ha noe mer miljøvennlig. Men vi reagerer på at alle brukes som forsøkskaniner, sier Søndergaard.
Mens Trolls har ventet på å få banen «sin» tilbake har de spilt hjemmekampene sine hos erkerivalen Vikings, på Frogner Stadion. I forrige sesong var heller ikke den tilgjengelig, så da var de forvist til tidligere nevnte Tørteberg.
– Da måtte vi måle og merke opp banen hver eneste gang vi skulle spille kamp, sier hun oppgitt.
– Hva er dere redd for med bjørkefyllet?
– At den ikke vil være brukbar. Vi vet ikke hvordan den reagerer med undervarmen og over tid. Om den blir hard. Våre unge blir taklet og ligger en del på bakken. De er nødt til å ha en form for støtdemping, og en bane som ikke skaper store skrubbsår for eksempel. Det er det vi frykter.
Spillerne i Trolls har nå ventet seks år på å få banen sin tilbake. Nå er frykten at det tar enda lengre tid, om den nye banen ikke virker skikkelig.
– Sønnen min er 17 nå. Banen forsvant da han var 11. Nå er vi redd for at enda en generasjon mister muligheten til å spille her, sier hun.
[ «Kunstgress-skandalen på Skeids hjemmebane beskriver hvordan det er å drive toppfotball i Oslo» ]
Kantstein «funker som et tog»
På andre sida av byen, nærmere bestemt Tørtebergjordet bak Chateau Neuf, holder Frigg til. Også Tørteberg er på lista til byrådsavdelingen, over baner som snart skal få miljøfyll.
– Det er litt håpløst. Vi har hatt møte med kommunen. Men det skal ikke under noen omstendigheter gjøres noe unntak med granulat. Oslo kommune skal være forsøkskanin på noe Fotballforbundet selv ikke klarer å løse, sier Geir Hustad, som leder Frigg.
Hustad forteller at den banen som sist ble pussa opp, Tørteberg 2, fikk kantstein rundt banen. Dermed forsvinner det nesten ikke gummi vekk fra gresset. Det er ingenting på gulvet i garderoben eller rundt banen.
– Det funker som et tog, sier han.
Likevel får ikke Frigg kantstein rundt banen som nå skal rehabiliteres. Der blir det miljøfyll, men ingen gjerder som skal holde den på plass.
– Vi ser litt svart på dette. I forrige uke hadde vi fotballskole med tre hundre barn. Hadde det da vært Nordre Åsen-tilstander hadde vi i verste fall måtte sende hjem barna. Jeg har stor sans for miljø og bærekraft, men da må vi ha noe som fungerer, sier han.
– Det er jo nesten så vi heller vil at de ikke rehabiliterer banen. Utfordringen da er jo at du kanskje havner bakerst i køen. Men det er jo bedre å ha en gammel og slitt bane enn ingen bane, sier Hustad.
Hustad er glad for oppmerksomheten Nordre Åsen-situasjonen har fått.
– Dette har vært veldig vanskelig å snakke høyt om. Hvis du synes gummigranulat er bra så blir du jo sett på som spik spenna gæren. For da er du ikke miljøvennlig. Men granulaten skal jo fungere også, sier han.
[ Mens kunstgresset må vente er skateparken i hvert fall klar ]
Vil heller vente enn å få kokos
– Jeg håper kommunen har lært av Skeid-fadesen, sier Jørgen Grydeland til Dagsavisen.
Grydeland er daglig leder i Oppsal Fotball, som har hjemmebane på Trasop. Også der står en av banene for tur til rehabilitering. Grydeland sier nå at han nesten er glad for at det gikk så ille på Nordre Åsen, så problemene blir tydelige for alle.
Treningsbanen på Trasop er gammel og slitt. Eller «ræva», som den nokså frittalende Grydeland sier.
– Det er en bane vi la selv, en gang i tiden. Og når du kjøper noe billig, så er det ofte dritt, sier han.
Oppsal-sjefen sier han er sjeleglad for at hovedbanen på Trasop ble lagt før de nye kommunale reglene om miljøfyll kom. Nå håper han at det er mer erfaring med miljøbaner før det kommer til banen Oppsal spiller 3. divisjons-fotball på.
– Hva blir det neste fyllet? Knekkebrød? Kaffekapsler? Det er jeg spent på. Men jeg håper i det lengste at de nå jobber på spreng for noen gode alternativer som faktisk funker, sier han.
– Vi kan vel ikke legge kork og kokos på nytt igjen nå, eller? Når det ser ut som et ørkenbasseng på Nordre Åsen?
[ Dagsavisens podkast om Oslo-fotballen, «Trikkeligaen», har møtt Oppsal-sjef Jørgen Grydeland ]
Byråden lover å bruke mer penger på banene
– Ørkenbasseng? Den var ny, sier idrettsbyråd Omar Samy Gamal (SV).
Gamal har nok hørt ganske mange ukvemsord om fotballbanene han er ansvarlig for de siste par ukene. Han forteller at han er i kontakt med flere av klubbene i byen, og veit godt at de er skeptiske til miljøfyll i banene. Likevel står han knallhardt på sitt. Det skal ikke legges gummi på Oslos baner.
– Jeg kan ikke forsvare det. Seks tusen tonn mikroplast havner i sjøen i Norge hvert år. Alle vet hvilke problemer Oslofjorden sliter med. Vi spiser en halv kilo mikroplast hvert år. Hver og en av oss. Jeg overdriver ikke engang, sier han.
Oslo kommune eksperimenterer med forskjellige type fyll. På Nordre Åsen har det vært kork og kokos. Andre baner har hatt sand. Eller ikke noe fyll i det hele tatt. Men på Jordal skal de altså teste med bjørkepellets.
– Det virker veldig lovende. Men det er godt mulig vi får noen utfordringer. Det blir jo ikke perfekt fra første bane. Men da skal vi skal stå ved dem, og løse de utfordringene som kommer.
– Altså bruke mer penger på drift av miljøbanene?
– Ja, i en overgangsperiode er det naturlig at vi bruker mer penger på drift. Vi må finne ut hvordan vi best drifter disse banene, og hva slags utfordringer som dukker opp som man ikke hadde på gummigranulat.
– Da blir de forsøkskaniner?
– Jeg vil ikke si det. Vi går ikke blindt inn i noe vi ikke kan løse. Disse banene funker kjempebra i mesteparten av tida. Så er det noe knytta til klima. Når det blir utfordringer på grunn av ekstremregn og kulde, så må vi løse de utfordringene. Det skal vi jobbe med.
Var ekstremregn på Nordre Åsen
Flere av klubbene peker på at inngjerding av banene, som kommunen har drevet med de siste åra, har fungert veldig bra. Men byråd Gamal mener det ikke holder.
– Det hjelper jo på, selvfølgelig. Men plasten kommer i klær, sko, og det kommer utenfor når man brøyter.
– Har dere lært noe av situasjonen på Nordre Åsen?
– På Nordre Åsen var det ekstremregn, og utfordringer knytta til drenering. Så vil det være noen utfordringer. Men banen åpna igjen dagen etter. Det så veldig fælt ut, men det var bare én prosent av fyllet som havna utenfor banen, sier byråd Gamal.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
---
Rehabilitering av kunstgressbaner i Oslo
Med gummigranulat 2022:
Frogner, Ullern, Kringsjå 2
Uten plastholdig innfyll 2022:
Kjelsåsmyra og Øvre Foss – olivenstein
Nordre Åsen 1 – kork og kokos (ferdigstilt sommer 2022)
Jordal og Voksen – trebasert innfyll, del av FoU-prosjekt
Uten plastholdig innfyll 2023:
Manglerud, Bjøråsen, Muselunden, Holmlia, Tørteberg, Bjørndal, Lambertseter, Hallager, Høybråten, Trasop
(Kilde: Byrådsavdelingen for kultur, idrett og frivillighet)
---
