Innenriks

Kraftoptimisme i LO og NHO: Dette håper de på fra Støre

LO og NHO tror produksjonen av fornybar energi i Norge kan øke mye raskere enn hva de trodde for bare ett år siden, fordi det nå satses mye sterkere på både vind, sol og enøktiltak.

– I skyggen av krig og energikrise har det skjedd mye bra det seneste året. Energiprisene er høye, men det gjør det også mer lønnsomt å investere i fornybar energi, konstaterer NHO-sjef Ole Erik Almlid.

– Satsingen til regjeringen på havvind er mer uttalt nå enn for ett år siden. Vi har også fått andre initiativ, som Equinors planer om havvindparken Trollvind. Det satses dessuten mye på sol, påpeker LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

– Også på enøk er det mye å hente, og jeg håper regjeringen kommer med enøktiltak rettet mot både husholdninger og bedrifter i statsbudsjettet, tilføyer Følsvik.

Regjeringen har nå varslet at det vil skje.

Kortere nedbetalingstid

Almlid og Hessen møter Dagsavisen på taket til Bibliotekenes Hus på Alnabru i Oslo. Her er arbeidet med å utnytte solenergien bedre, i full gang.

Rundt NHO-sjefen og LO-lederen jobber ansatte i BlueTec med å med å montere solcellepaneler på et 720 kvadratmeter stort område av taket. Når solcelleanlegget kommer i drift om kort tid, vil det på årsbasis kunne dekke om lag en fjerdedel av strømforbruket til det fem etasjer høye Bibliotekenes Hus.

– Da vi startet dette prosjektet, regnet vi med en nedbetalingstid på fem år. Med dagens strømpriser er nedbetalingstiden to år, forteller Hans A. Vigen, administrerende direktør i Biblioteksentralen.

– Disse solcellene kan vi ha i 25-30 år, men vi må se på hva vi kan få til videre også, av solcelleanlegg andre steder på dette bygget, fortsetter han.

Det som allerede er klart, er at datterselskapet NBT (Norsk bibliotektransport) får 5.000 kvadratmeter med solceller på sitt nye bygg på Kløfta. Det vil dekke opp mot halvparten av energiforbruket der, og sørge for strøm til selskapets helelektriske bilpark på over 100 varebiler.

Solceller på taket.

Fra 180 TWh til 200 TWh

Kim Olsen, som er daglig leder i BlueTec, har mer enn nok å henge fingrene i om dagen. Veldig mange vil ha solcelleanlegg, forteller han. Ja, så mange er det at en god del må belage seg på å vente i flere måneder før de kan få det.

– Vi er cirka 35 ansatte i dag. Vi kunne ha doblet det antallet uten problemer hvis vi hadde fått tak i folk, fordi interessen for solceller er så stor nå, forteller Olsen.

NHO-sjefen og LO-lederen tar det som en bekreftelse på at produksjonen av fornybar energi kan øke raskere enn hva de trodde i fjor. Under Arendalsuka da, lanserte de to organisasjonene en felles energi- og industripolitisk plattform. Her ble det anslått at den samlede norske kraftproduksjonen ville være på om lag 180 TWh i 2030.

Nå har NHO og LO regnet på dette på nytt, og kommet til at det er realistisk at den samlede kraftproduksjonen i stedet kan bli på rundt 200 TWh i 2030.

Denne økningen på 20 TWh, tilsvarer 2 års energiforbruk for Oslo kommune, ifølge NHO.

Det er ikke minst havvind- og solcelleprosjekter som vil kunne bidra til denne veksten i kraftproduksjonen, men også enøktiltak har et stort potensial, som Hessen allerede har vært inne på.

Anbefalinger fra IEA

«Innen 2030 bør energire­habilitering av bygninger bidra med minimum 10 TWh», skriver NHO og LO i den nye statusrapporten for en felles energi- og industripolitisk plattform.

Her tas det også til orde for at Stortingets vedtak om å redusere energibruken i eksisterende bygg med 10 TWh innen 2030, økes til 15 TWh, i tråd med ambisjonsnivået til IEA – Det internasjonale energibyrået.

– Fordelene med enøktiltak er at du både sparer penger og at det blir mer kraft til andre, sier Almlid.

I den nye statusrapporten til NHO og LO påpekes det også at en realisering av enøkpotensialet vil «frigjøre energi til klimaom­stillingen, samt skape ringvirkninger i form av økt sysselsetting og verdiskaping i leverandørbedriftene og hos andre markedsinteressenter.»

NHO og LO minner også om at IEA i en rapport i juni i år, «gir en klar anbefaling om å gjøre energieffektivisering til en prioritet i norsk ener­gipolitikk, gjennom etablering av sektorvise mål, handlingsplaner og støttemekanis­mer, særlig innen bygnings- og industrisektorene.»

Mange uten enøkplaner

To ferske undersøkelser gjennomført blant NHOs medlemsbedrifter, bekrefter at det er et stort potensial for energieffektivisering av byggene deres.

  • I juli svarte 37 prosent bekreftende på følgende spørsmål: «Har dere iverksatt energieffektivisering i egne bygg for å redusere klimaavtrykket fra egen drift?»
  • I august spurte NHO sine medlemsbedrifter om de hadde gjort det samme i løpet av det siste året, i lys av de høye strømprisene. Det svarte 28 prosent ja på.
  • Samtidig var det mange som 38 prosent som svarte at de ikke hadde noen planer om å investere i enøktiltak, dette til tross for at det ifølge Sintef er mulig å redusere det samlede energiforbruket i næringsbygg med 16 TWh i året.

Både LO og NHO bidrar forresten til at det brukes mer energi fra strømnettet enn nødvendig, enn så lenge.

– Vi har vært inne på tanken om å montere solceller på Folkets Hus, forteller Hessen Følsvik.

– Vi har også sett på mulighetene for det hos oss, sier Almlid om Næringslivets Hus på Majorstua.

Rådhuset i Oslo har derimot allerede solceller på taket.

– Den jobben gjorde vi for to år siden, forteller Kim Olsen i BlueTec.

Et varig kraftoverskudd?

Hva vil vi så kunne oppnå, hvis NHO og LOs tro på en samlet kraftproduksjon på 200 TWh i året slår til?

Strømproduksjonen var på 157,1 TWh i 2021, ifølge Statnett.

Samtidig var strømforbruket det høyeste noen sinne, og endte på 139,7 TWh.

Nettoeksporten av strøm var på 17,3 TWh.

I årene som kommer, tror både NHO og LO, i likhet med både Statnett og mange andre, at behovet for strøm vil øke kraftig i Norge. Det grønne skiftet vil kreve sitt i form av høyere forbruk av strøm blant annet til produksjon av batterier og hydrogen og til en grønnere prosessindustri.

Det mulige årlige kraftforbruket i 2030 vil derfor ligge på mellom 170 og 190 TWh, tror NHO og LO.

– Betyr det at vi kan se fram mot en varig årlig kraftoverskudd innen 2030, hvis det går som dere håper når det gjelder vind, sol og enøktiltak?

Både Almlid og Hessen nøler litt før svaret kommer.

– Nei, men kanskje får vi et varig kraftoverskudd i 2035-2040 når alle planene er realiserte, sier Hessen Følsvik, mens Almlid nikker ved siden av henne.

På det tidspunktet vil solcelleanlegget på Bibliotekenes Hus trolig ha fortsatt mange produktive år foran seg.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen