Nyheter

Frykter økt knivbruk blant unge: – Mange går med kniv for å ha en trygghetsfølelse

I 25 år jobbet Erik Andersen med forebyggende arbeid blant ungdommer i Oslo. Nå er både han og bydelsutvalgsleder i Alna, Mari Morken (Ap), urolig for knivbruken blant unge gutter.

– Det er urovekkende at knivene sitter så lett hos unge gutter. Det er blitt like naturlig å ta med seg kniv når de går hjemmefra om morgenen som at jeg tar med meg air-pods. Det er skummelt at de går rundt med drapsvåpen i lomma. De aner ikke risikoen dette medfører sier Mari Morken. Hun er bydelsutvalgsleder i Alna, og bor ikke langt unna der knivstikkingen skjedde mandag ettermiddag.

Det er blitt like naturlig å ta med seg kniv når de går hjemmefra om morgenen som at jeg tar med meg air-pods.

—  Mari Morken (Ap) BU-leder Bydel Alna

– Ingen innbyggere ønsker å ha knivstikking i nærområdet sitt, så det er selvfølgelig en ekkel og ubehagelig beskjed å få. Ikke minst er det trist, sier hun til Dagsavisen., sier hun til Dagsavisen.

Leder av BU i Bydel Alna, Mari Morken.

Hun påpeker at hun ikke vet så veldig mye om verken gjerningsmenn eller ofre ennå, og vil derfor ikke spekulere i hvem som står bak ugjerningene.

– Nå skal vi la politiet etterforske dette. Bydelen har på sin side satt kriseteamet i beredskap, og vi har holdt Furuset bibliotek og aktivitetssenter lenger oppe enn normalt, sier hun.

– Vi i bydelen har en veldig god dialog med politiet og vi har jevnlige møter. Noe vi også skal ha i forbindelse med denne saken, sier hun.

Forebygging

De siste dagene har det vært flere tilfeller av alvorlige knivstikkinger. To i løpet av en uke på Stovner, og mandag ble to personer alvorlig skadet da de ble knivstukket ved Furuset senter.

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap), understreker overfor NTB at Oslo er en trygg by, og at det farligste man kan være i Oslo, er kriminell og eventuelt med i gjenger – men sier det ikke er klart om hendelsene er gjengrelaterte.

– Det jeg er urolig for, er at det tydeligvis er helt naturlig for enkelte, når de går ut om morgenen, å ta på seg en kniv. Ikke for å spikke pinner og grille pølser i skogen, men for å ha muligheten for å bruke den, sier byrådslederen.

Eks-politimann, Erik Andersen, kjent som politi-imamen, er bekymret over hendelsene den siste tida. Andersen jobbet tidligere mye opp mot moskeene i hovedstaden, hvor han opparbeidet seg en unik posisjon og respekt blant de unge.

Tidligere politimann Erik Andersen er bekymret over økt knivbruk blant unge gutter.

– Rent umiddelbart tror jeg at de som jobber forebyggende i dag, ikke har de samme mulighetene som da jeg jobbet, sier Erik Andersen til Dagsavisen.

– I dag er alt mye mer styrt sentralt, sier han.

Synlig

– Da jeg jobbet hadde vi frihet til å være tilstede der ungdommen var, også på kveldstid, selv om vi i utgangstidspunktet hadde ni til fire-jobb. Vi var synlige, og vi hadde en god dialog, og respekt blant ungdommen. Politiet skal være en naturlig del av miljøet. Da må man være i forkant og ikke komme når hendelsen har skjedd, sier han og nevner eksempler som å ha en uhøytidelig prat der ungdommene vanker, eller arrangere en fotballkamp hvor politiet er favoritter.

Mange går med kniv for å ha en trygghetsfølelse. De har ingen erfaring med et slikt våpen i en valgsituasjon, og ta ty til kniven i panikk.

—  Erik Andersen, tidligere politimann

– Man må kjenne ungdommen, få et forhold til dem, skape tillit i utsatte miljøer, og få de på rett kjøl når noe er i gjære. Vi hadde en posisjon hvor vi ble varslet når noe var på gang, sier han.

Han synes det er urovekkende at så mange bevæpner seg med kniv, og at det på mange måter blir en del av antrekket hos unge gutter.

– Mange går med kniv for å ha en trygghetsfølelse. De har ingen erfaring med et slikt våpen i en valgsituasjon, og tar til kniven i panikk. Hos andre igjen er bruken planlagt, sier han.

– Kniv er et farlig våpen, og lettere å få tak i enn skytevåpen, selv om heller ikke det er så vanskelig, sier Andersen.

Bagateller

Andersen kjenner ikke bakgrunnen og hvem gjerningsmenn og ofre er i det siste saken, men sier at det ofte er bagateller som utløser situasjonen.

– Det kan være uoppgjorte ting som at noen skylder penger, kjæresteting, eller at noen har sagt noe ufordelaktig om familien din. Dette kan medføre at man samler seg for en hevnaksjon. Enkle ting som kunne vært løst med kommunikasjon, sier Erik Andersen.

– Fra da jeg jobbet var det flest innvandrernavn som gikk igjen. Uten at jeg har noe tall på det. Ungdommen i dag kommer fra mange typer hjem hvor de slev har styrt kommunikasjon de siste årene. De bor ofte trangt og de er mange i familien. Mange av dem har hverken skole eller jobb å gå til, sier Andersen.

Han mener at det ikke bare er politiet som må løse dette, men at det hele dreier seg om et samarbeid mellom ulike etater.

– Politiet skal gjøre sin del av jobben. Andre etater som barnevern, helse og bydel må gjøre sin. Når det gjelder forebyggende er det viktig at man etablerer seg i et nettverk med andre voksenpersoner, det være seg en leder i en ungdomsklubb eller en lærer. Vi hadde blant annet et godt samarbeid med voksenpersoner i moskeene, sier han.

– Det er ikke slik at når en gjerningsmann er pågrepet, så er problemet løst. Det er mange som ikke har noe å gå til, og bare driver gatelangs. noen blir rekruttert av eldre, andre igjen styrer dette selv, sier Andersen.

Han ønsker ikke å bruke ordet «gjenger» om disse miljøene.

– Vi har ikke lenger gjenger som Young Guns, og A og B-gjengen. Slik er de ikke lenger organisert. Nå er de mer en flokk som møtes, sier han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen