Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Nyheter
– SV inviterer til tidenes gjeldsfest
Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) har lite til over for Karin Andersens (SV) forslag om å tilby egenkapitallån gjennom Husbanken.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Mange sliter med å komme seg inn på boligmarkedet fordi de mangler egenkapital. Skal man søke om lån krever banken at man kan stille med 15 prosent av kjøpesummen selv i egenkapital.
– Det er ikke alle som kan gå i foreldre- eller besteforeldrebanken, sa Karin Andersen til Dagsavisen i går.
SV vil tilby egenkapitallån gjennom Husbanken for de som har sikker betalingsevne.
Dårlig ide
Det synes kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) er en særs dårlig idé.
– Det Karin Andersen i realiteten foreslår er en avskaffelse av boliglånsforskriften, sier Astrup til Dagsavisen.
Han mener forslaget vil bidra til at gjeldsveksten kommer ut av kontroll.
Les også: Kenneth og familien tapte klagesaken mot Oslo kommune
– Det er ikke slik at unge mennesker med gode jobber som skal inn på boligmarkedet, skal få subsidierte lån fra staten, sier statsråden.
– Samtidig som Andersen foreslår dette, sa SVs Kari Elisabeth Kaski på debatten på NRK at SV vil øke boligbeskatningen kraftig hvis de kommer i regjering. SV inviterer både til gjeldsfest og skattesjokk for innbyggerne. Å bringe mer lånekapital inn i et marked med for få boliger bidrar til prisvekst, sier Astrup.
Les også: Obos vil danne felles boligselskap med Oslo kommune
Må ta grep
Astrup er enig i at det er vanskelig å komme inn på boligmarkedet i storbyene, og mener at kommunepolitikere må ta bedre grep.
– Det er dyrt, men vi ser heldigvis at de fleste greier dette over tid, sier han.
Astrup vil at det bygges langt flere boliger i pressområder.
– I snitt består hver husholdning i Oslo av under to personer. Disse etterspør mindre leiligheter. Og når det er høyere etterspørsel enn tilbud, drives prisene opp, hjulpet av lave renter og rikelige tilbud på lån. De siste 20 årene har Oslos befolkning økt med 200.000 mennesker, mens det bare er bygget 60.000 boliger. Det sier seg selv at prisene stiger, sier Astrup.
Han vil ha mindre og mer arealeffektive leiligheter.
– Men Oslo kommune har vedtatt en bolignorm hvor det skal bygges færre små leiligheter, sier han.
Rister på hodet
Byutviklingsbyråd Arild Hermstad rister på hodet av kritikken fra Astrup.
– Astrup mener tydeligvis at det er greit at alle kan få subsidierte boliglån av staten bortsett fra de unge som står utenfor markedet. Han sier at politikerne må ta grep, men har ikke tenkt til å løfte en finger selv, sier Hermstad til Dagsavisen.
– Vi vil ikke at Oslo sentrum skal ende opp som hybelhus, og leilighetsnormen bidrar til varierte og gode bomiljøer. 40 prosent av de små leilighetene i sentrale Oslo er eid av folk som ikke bor der selv, og da sier det seg selv at det mest effektive for å dempe prispresset i markedet er å hindre at bolig blir et spekulasjonsobjekt, sier byråden.
– Når investorer og vanlige folk kjøper de små boligene for å leie ut så bidrar det til prisvekst, og er med på å skvise ut folk av boligmarkedet. Her må man skatte sekundærboliger hardere så flere kan komme seg inn på boligmarkedet. Det er en kamp vi må ta opp etter valget i 2021, for dagens regjering er tydeligvis ikke interessert i hjelpe oss med dette, sier Hermstad videre.
Astrup er oppgitt over at boligbyggingen i Oslo går sakte.
– På Gjersrud/Stensrud sør i Oslo vil Obos og Selvaag bygge 10.000 nye boliger. Men kommunen sier de ikke har kapasitet til å regulere området. I Oslo er det flere store områder der utbyggerne har ventet i over ti år på at kommunen skal ferdigstille veiledende områdereguleringer. Så i praksis er det byggeforbud, sier han.
Les også:Samferdselsprosjekter skaper positiv byutvikling
– I Oslo tar det over fire år å lage en reguleringsplan for nye boliger. I Helsingfors tar det to og et halvt år, så her er det mye å gå på for kommunepolitikerne. Raskere regulering vil føre til mer bygging og lavere prisvekst, sier Astrup.
Hermstad mener det blir for enkelt å skylde på at det ikke reguleres nok i Oslo.
– I Oslo jobber vi både med å få regulert flere boliger, og å få ned saksbehandlingstiden, men det er ikke gitt at å regulere mer vil føre til at mer bygges. I Oslo har vi 10.000 gryteklare boliger som er ferdig regulert, men som likevel ikke blir utviklet på grunn av grunneiere med andre interesser, sier byråden.
Ny boligsektor
Byrådet vil også opprette en tredje boligsektor, for de som havner midt i mellom leie og eie.
Også det synes Astrup er en dårlig idé.
Les også: 10.000 boliger trues av politistøy
– I en slik boligsektor vil folk låses inne, og vil ikke få ta del i den samme verdistigningen som andre som eier sin egen bolig. Vi har et selveierdemokrati i Norge, hvor vi ønsker at flest mulig skal eie sin egen bolig. Da må vi hjelpe vanskeligstilte og andre som over tid har problemer med å komme inn på boligmarkedet. Husbanken har siden 2013 gitt ut 50 milliarder i startlån til 50.000 mennesker, som ellers aldri ville kommet inn på boligmarkedet. I løpet av høsten legger vi frem en ny boligsosial strategi, der vi kommer med flere tiltak for vanskeligstilte på boligmarkedet, sier Astrup.
– SVs forslag er feil medisin, og det de foreslår er gjeldsfest, skattebombe og en oppskrift på boligprisøkning, avslutter statsråd Nikolai Astrup.
Les også:Kemal skulle kastes ut av boligen sin. Nå får han forlenget kontrakten med tre år
Hermstad avviser at en tredje boligsektor stenger folk ute av boligreisen, og viser til at dette vil hjelpe folk inn på markedet som ellers vil stå utenfor.
– Astrup har jo ikke satt seg inn i hva vi ønsker med tredje boligsektor. Det handler absolutt ikke om å «låse folk inne», snarere tvert imot: det skal bidra til at flere får mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet og også få en del i verdistigning ved å eie hele eller deler av sin egen bolig. Oslo har mål om å få til minst 1.000 nye boliger med lavere inngangsbillett, og på sikt at minst 20 prosent av boligene i Oslo skal være rimelige boliger. Her må både regjeringen, utbyggere og kommunen bidra, sier Hermstad.
PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.
