– Minst 38 palestinere drept
Minst 38 palestinere er drept i israelske angrep så langt fredag, ifølge redningsmannskaper på Gazastripen.
Angrepene fortsatte mens palestinske muslimer i likhet med trosfeller verden over markerte starten på id al-adha, også kjent som den store id eller offerfesten.
Talsperson Mohammed al-Mughayyir i Gazas sivilforsvar opplyser at minst 38 mennesker er drept i ulike israelske angrep siden morgengry. I Jabalia nord i Gaza ble elleve mennesker drept i ett eneste angrep, ifølge Mughayyir.
Forbyr anonyme parti-gaver
Fremskrittspartiet (Frp) er det eneste partiet i kommunalkomiteen på Stortinget som ikke vil forby anonyme pengegaver til politiske partier.
Innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen ble offentliggjort fredag. Med unntak av Frp er partiene i komiteen samlet rundt innstillingen om å forby anonyme pengegaver, slik regjeringen har foreslått.
Dermed tyder alt på at lovendringen snart blir vedtatt av Stortinget. Etter planen skjer voteringen neste uke.
– Folk må ha tillit til demokratiet. Derfor er det så viktig at Stortingets flertall nå går inn for å vedta regjeringens forslag til endringer i partiloven, slik at alle som står bak finansiering av politiske partier, må rapporteres, sier komiteens leder Sverre Myrli (Ap) til Aftenposten.
Frp er ifølge avisa det eneste partiet som tidligere har akseptert å motta anonym pengestøtte. Det dreier seg om støtte fra organisasjonen Aksjon Borgerlig Valgseier (ABV), som ikke vil oppgi hvem som står bak pengegaven de har videreformidlet til Frp.
Ifølge Aftenposten ønsker ikke Frp å svare direkte på om de vil fortsette å motta slik støtte fram til det nye forbudet trer i kraft.
– Frp tar imot alle bidrag som er i tråd med de til enhver tid gjeldende regler. Bidrag rapporteres til partifinansiering.no i tråd med regelverket, skriver partiets assisterende generalsekretær Helge Fossum.
Myrli sier han er overrasket over at Frp går imot den foreslåtte endringen av partiloven.
(NTB)
Trump vil avvikle departement
Trump-administrasjonen ber høyesterett la dem fortsette med Donald Trumps planlagte avvikling av utdanningsdepartementet.
Justisdepartementet ba fredag høyesterett om å oppheve en kjennelse fra en lokal dommer som pålegger administrasjonen å ta inn igjen 1400 ansatte i departementet som er avskjediget.
Justisdepartementet sier at dommer Myong Joun i Boston gikk utover sin myndighet da han i forrige måned reverserte avskjedigelsene og satte planen om avvikling av departementet på pause.
Jouns kjennelser har i praksis blokkert et av Trumps viktigste løfter og dermed stanset ambisjonen om å stenge ned departementet.
Utdanningsdepartement har overoppsyn med USAs 100.000 offentlige og 34.000 private skoler, selv om mesteparten av finansieringen av skolene er delstatenes ansvar. Departementet står blant annet for stipender, tilskudd til spesialundervisning og studielån til millioner av studenter.
(NTB)
Støre om Trump og Musk
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ønsker ikke å si hva han innerst inne tenker om ordstriden mellom Donald Trump og Elon Musk.
– Mine innerste tanker om dette tror jeg at jeg skal la være å dele. At dette er en verdensnyhet, kan man gjøre seg sine tanker om, men jeg tror jeg nøyer meg med å si at folk får konsentrere seg om det viktigste og gjøre opp seg imellom, sier Støre til P4-nyhetene.
Han fastslår likevel at konflikten mellom USAs president og verdens rikeste person vil få følger.
– Dette har selvfølgelig konsekvenser for hva som skjer i USA. Vi er fortsatt i en tid hvor denne nye administrasjonen tar valg og gjør ting som vi kan ha mange meninger om, så får amerikanerne håndtere sitt, sier statsministeren.
(NTB)
Folkehjelpen gir etter for Trump
For å fortsatt motta amerikansk støtte til mineryddingsarbeid avstår Norsk Folkehjelp fra å fremme mangfold, likestilling og inkludering på disse prosjektene. Generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp sier til Panorama at det var kontroversielt og vanskelig å akseptere president Donald Trumps vilkår. Det ble gjort for å kunne fortsette å motta omfattende amerikansk støtte til internasjonalt mineryddingsarbeid. USAs andel var i fjor 41 millioner dollar, om lag 460 millioner kroner, og utgjorde 40 prosent av finansieringen av mine- og eksplosivryddingen. Beslutningen om å gå med på Trumps vilkår innebærer konsekvenser for deler av Folkehjelpens rekrutteringspolitikk.
– Nye krav i kontraktene vil helt konkret gå på at rekruttering til amerikanskstøttet arbeid skal være basert på meritter, og at det ikke skal ha mangfold eller positiv særbehandling knyttet til identitetstrekk som mål, sier Johansen.
Ifølge generalsekretæren er kravene avgrenset til det USA-støttede arbeidet.– Vi har sjekket dette grundig og forsikret oss om at vi fortsatt kan drive mangfolds- og likestillingsarbeid – for eksempel kurs – finansiert med egne eller andre bistandsgiveres midler, sier Johansen.
Folkehjelpens ungdomsorganisasjon stemte imot å akseptere USA-kravene da saken var oppe til styrebehandling.
(NTB)
Kols kostet 105 milliarder
En aldrende befolkning gjør at stadig flere vil bli rammet av kols i årene framover. Det er ventet at 5.000 nordmenn vil dø årlig på grunn av sykdommen i 2050.
– Kols må få en høyere prioritet i helsepolitikken, sier generalsekretær Magne Wang Fredriksen i LHL i en pressemelding.
Organisasjonen sier at landet trenger et nasjonalt pakkeforløp for kols, slik som vi har for de andre store folkesykdommene. Det innebærer at man blant annet bygger ut et rehabiliteringstilbud og styrker oppfølgingen hos kommunene.
– Om det ikke settes inn tiltak vil helsetjenesten få store utfordringer med å håndtere kols i fremtiden, sier LHL-sjefen.
Selv om sykdommen er på topp tre av helsetap, eller kostnader for samfunnet, er likevel sykdommen langt nede på 33. plass i helsebudsjettene. Beregninger som er gjort, viser at kols kostet oss 92,7 milliarder i helsetap, 8 milliarder i produksjonstap og 4 milliarder i direkte helsekostnader i fjor, til sammen 105 milliarder kroner.
Kols tar i dag årlig livet til om lag 3.000 nordmenn. Dette er ventet å stige til 5.000 innen 2050. Beregningene er gjort av Menon Economics.
(NTB)
Oslo vant i Høyesterett
Geir Kåre Nyland tapte i Høyesterett mot Oslo kommune etter at han ble lam etter en stupeulykke i Oslo i 2021.
Høyesterett går dermed mot Borgarting lagmannsrett, som ga medhold til MMA-utøver Geir Kåre Nyland. Det melder Aftenposten.
Høyesterett skriver at Oslo kommune ikke var uaktsomme da de ikke sikret kaien bedre mot stupeulykker.
– Det var heller ikke uaktsomt å unnlate å varsle bedre om risikoen. Det blir særlig lagt vekt på at området ikke var opparbeidet som en badeplass, og at kommunen hadde rimelig grunn til å forvente at besøkende gjorde egne undersøkelser om vanndybden og bunnforholdene før de eventuelt stupte, heter det i avgjørelsen til Høyesterett.
Nyland saksøkte Oslo kommune etter å ha fått varige mén i stupeulykken i Bjørvika i 2021.
– Dessverre tapte Nyland saken sin. Oslo kommune er frifunnet for krav på erstatning. Det er selvfølgelig skuffende, sier advokat Christian Lundin.
Nyland slipper å betale sakskostnader.
Nyland ble lam etter å ha stupt fra bryggekanten og truffet en betongkant under vann. Oslo kommune har tapt begge rettssakene i tingretten og lagmannsretten, men fikk altså medhold i Høyesterett.
(NTB)
21 år for Frosta-legen
Tidligere fastlege Arne Bye er dømt til 21 års fengsel for mange år med grovt misbruk av pasientene på legesenteret i Frosta. Han vurderer å anke dommen.
Arne Bye er også fradømt retten til å praktisere som lege på ubestemt tid.
Dommen drøfter inngående hvordan 55-åringen som fastlege i Frosta under mange år grovt har utnyttet sin stilling til å begå seksuelle overgrep mot et hundretall kvinner i kommunen. Rettssaken har dokumentert hvordan legen systematisk over mange år forgrep seg på kvinner under gynekologiske konsultasjoner.
– De fornærmede har vært i en særlig sårbar og utsatt situasjon. Tiltalte har også undergravd tilliten til helsevesenet og til legerollen, leste tingrettsdommer Espen Haug fra dommens begrunnelse for den strenge straffen.
Selv om den tidligere fastlegen har erkjent deler av tiltalen om voldtekter og hundrevis av tilfeller av misbruk av stillingen som lege for å oppnå seksuelle omgang med pasientene i Frosta kommune, mente Trøndelag tingrett det ikke var grunn til å gå lavere enn lovens strengeste straff.
Da opplesingen var ferdig, erklærte Bye at han ville vente med å svare på spørsmålet om han ville anke dommen.
– Jeg tar betenkningstid, svarte 55-åringen, som nå har inntil to uker på å bestemme seg.
– Vi har ikke lest dommen grundig. Vi må se om det er grunnlag for å anke. Vi må ta stilling til grunnlaget for frifinnelsene, før vi kan ta stilling til om det er aktuelt å anke. Det har en betydning for oppreisningserstatningene også, sier statsadvokat Rikhard Haugen Lyng til Adresseavisen.
Bye har stått tiltalt for 94 tilfeller av misbruk av stillingen og 87 voldtekter. Under rettssaken tilsto han flere av forholdene og erkjente straffskyld for 21 voldtekter og for misbruk av stillingen til seksuell omgang for 42 av kvinnene.
– Dette er handlinger som overhodet ikke kan forsvares, sa retten om måten Bye har gått fram på.
Domsavsigelsen startet med å lese opp de punktene i tiltalen Bye ble frifunnet for, før dommer Espen Haug gikk over til de punktene han var kjent skyldig i.
I alt er Bye funnet skyldig på 152 punkter i den svært omfattende tiltalen.
Uten synlige reaksjoner noterte den avsatte fastlegen flittig i domspapirene mens konklusjonen ble lest høyt opp i retten.
Sentralt i saken har vært metodene den tidligere fastlegen gjennom mange år brukte under gynekologiske undersøkelser på pasienter fra 14 til godt over 60 år i Frosta.
Under rettssaken er det avdekket at 55-åringen har brukt egenproduserte verktøy, tomme deodoranter og sexleketøy for å undersøke kvinners underliv, eller at han utsatte kvinnene for massasje på eller rundt klitoris uten at det på noe vis var medisinsk relevant.
– Handlingen overskrider klart grensen for seksuell handling. Tiltaltes handling innebærer utvilsomt et markant avvik fra medisinsk adekvat legebehandling, leste dommeren fra sammendraget.
Retten mente det var straffeskjerpende at Bye filmet mange av overgrepene.
– Dette at overgrepene har vært filmet har utvilsomt vært en stor tilleggsbelastning for mange av de fornærmede, leste Espen Haug fra dommen.
Bistandsadvokatene la ned krav om nesten 40 millioner kroner i oppreisning til de fornærmede kvinnene.
(NTB)
Bekrefter hevn mot Ukraina
Fire personer ble drept i Kyiv og flere ble såret i russiske rakett- og droneangrep i natt, som rammet flere deler av Ukraina. Russland bekrefter at det var hevnangrep.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
Russiske myndigheter bekrefter fredag at det var hevnangrep som svar på de ukrainske droneangrepene mot russiske flybaser i forrige helg.
– Russiske væpnede styrker gjennomførte i natt et massivt angrep med høypresisjons langtrekkende luft-, sjø, og bakkebaserte våpen, samt angrepsdroner, som svar på terrorhandlinger fra Kyiv-regimet, heter det i en uttalelse fra det russiske forsvarsdepartementet.
I Kyiv ble det ødeleggelser på sivil infrastruktur, og deler av Kyiv sto i fare for å bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyste byens militærledelse. Det ble også opplyst om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne.
Flyalarmen gikk i samtlige ukrainske regioner, ifølge avisa Kyiv Independent.
Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet Kyiv, og folk ble bedt om å søke tilflukt. Fredag morgen var fortsatt mer enn 2000 husstander strømløse.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Nyheter
Brennende lidenskap for en nedsota kiosk
Fire ganger har det vært brann i den nedlagte Sotakiosken på Vålerenga. Og Obos vil rive den for å bygge boliger på tomta. Det stopper ikke Hege Stensrud Høsøien (50) fra å ville bevare kiosken som kulturminne.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Nå er hun nominert til den nyopprettede Tippenprisen for sitt engasjement.
Prisen skal deles ut under Østkantspellet 21. august.
Nominert
– Det er veldig hyggelig å bli nominert til Tippenprisen. Men jeg tenker at det er andre som har gjort mer for nærmiljøet enn hva jeg har gjort, sier hun ydmykt og kikker på restene av kiosken.
– Selv om kiosken ikke ser bevaringsverdig ut der den står nå, så er den absolutt det. Den er del av den gamle trehusbebyggelsen på Vålerenga, og den bør bevares som en del av lokalmiljøet, sier Hege Stensrud Høsøien til Dagsavisen.
Fire branner
I dag, etter fire branner og et mangeårig forfall, er det kun rester igjen. Og selve kiosken, som ligger på hjørnet av Etterstadgata og Strømsveien, er inngjerdet av sikkerhetsmessige hensyn.
Les også:Vålerenga-helten Tippen er blitt pris som skal deles ut til en Oslo-ildsjel
– Det er mange som har engasjert seg, og særlig barn. Fortsatt henger det mange barnetegninger på gjerdet, hvor de ber om at Sotakiosken bli bevart, sier Hege og kikker på de tegningene som er laminert, og tåler å henge ute.
Mange barn har også uttrykt sin støtte for Sotakiosken i form av tegninger. Foto: Mina Ræge.
– Men vi har tatt vare på alle, sier hun.
Obos vil flytte kiosken til et torg de ønsker å opprette på nabotomten, ut mot Strømsveien, for å dermed få plass til nybygget.
Les også: Bruker fritiden på skittentøy og svette drakter
– Men jeg tror ikke kiosken er i en slik forfatning at den tåler å flyttes. Dessuten blir det feil å flytte den. Den hører til der den er i dag, sier hun.
Både hun, byantikvaren og bydelsutvalget tror at kiosken kan bli satt i stand, og bli et sted som igjen kan fylles med liv.
Nabolagsaksjonen «La Sotakiosken leve» er en undergruppe av Vålerenga vel, og de kjemper for å bevare kiosken, og naboeiendommene i nummer fire og seks.
– Nå har Plan og bygningsetaten skudd, og anbefaler ikke lenger boligutbygging i Etterstadgata 2,4 og 6. Også bydelsutvalget i Bydel Gamle Oslo går enstemmig inn for å bevare den gamle trehusbebyggelsen, sier Hege.
– Vi kommer til å kjempe til siste spiker og murbit, sier hun ettertrykkelig.
Hege er opprinnelig fra Kolbotn og har bodd i bydelen i 30 år. De siste 20 på Vålerenga.
– Jeg har vært engasjert i lokalmiljøet, både i FAU og i idretten og kulturaktiviteter gjennom egne barn som har vokst opp på Vålerenga.
– Noe av det fine med Vålerenga er den tydelige historien og identiteten. Den er viktig for dem som har bodd her lenge, men har også verdi for dem som flytter hit. Det er en felles historie man kan bli en del av. Vi har vært beredskapshjem for barnevernet, og har erfart er at her kan man ta på seg en hettegenser med VIF-logo, selv om man ikke har tilhørighet fra før av, og være en av oss, sier Hege, som også er leder av Vålerenga vel.
– Det var etter brannene jeg for alvor begynte å engasjere meg framtida til Sotakiosken, sier Hege, som i det daglige er direktør for fag og forskning ved Nasjonalbiblioteket.
I år blir Østkantspellet og forestillingen «Neste kamp» avlyst på grunn av koronaen. I stedet blir det blant annet laget en film.
– I den filmen skal det også fortelles om kampen for Sotakiosken og Etterstadgata 2–6. Om det store engasjementet for historien og den verneverdige bebyggelsen som har vært typisk for Vålerenga gjennom lang tid, sier Hege entusiastisk.
Tippen
Henry «Tippen» Johansen var et stort forbilde for mange i hele Norge, men spesielt for barn og unge fra Vålerenga, på Oslos østkant. Han var en legendarisk målvakt og en av spillerne på det smått så berømte bronselaget fra OL i 1936.
Nå får han sin egen pris, som skal gå til en ildsjel i Oslo. Tippenprisen deles for første gang ut under Østkantspellet 21. august og er et samarbeid mellom Østkantspellet, Norsk Tipping og Dagsavisen.
Prisvinneren mottar en statuett av Henry «Tippen» Johansen, til odel og eie, samt en pengepremie på 25.000 kroner til en fritt valgt mottaker som er, eller kan bli medlem av Grasrotandelen.
Fire ganger det siste året har det vært branntilløp i kiosken. Obos vil rive og bygge leiligheter på tomta. Lokalmiljøet vil bevare kiosken. Foto: Mina Ræge.
Fra 1852
Sotakaféen lå på Sotahjørnet siden slutten av 1800-tallet og var opprinnelig en slags skyss-stasjon, der bønder på vei inn til byen kunne kjøpe mat og drikke og la hestene hvile. Stedet hadde skjenkebevilling fram til 1891, da avholdslosjen i Strømsveien fikk trumfet igjennom tørrlegging.
Alkoholomsetningen fortsatte imidlertid på bakrommet, der gjestene fikk kjøpt hjemmelaget «akevitt» under kodeordene «søt kaffe» og «nakkeskudd». Kafeen var også samlingssted for pokerlag der bydelens arbeidsledige karer samlet seg for noen runder hasardspill, ifølge Wikipedia.
Kafeen ble nedlagt i 1956, og huset ble revet i 1958.
I 1852 ble bolighuset i Etterstadgata 2 oppført, og i 1900 ble det kjøpt av Johanne og Julius Svendsen. Julius Svendsen døde fire år senere, og Johanne Svendsen livnærte seg ved å lage og selge blomsterkranser.
29. juli 1913 stiftes Vålerenga Idrettsforening i Vålerengagata 29.
Renseri
Kiosken på hjørnet har en historie som går nesten 100 år tilbake i tid.
I 1922 søkte enkefruen om å oppføre en fruktbod på tomta, og den blir snart en del av det etablerte VIF-miljøet på Sotahjørnet.
Det var kioskdrift i huset fram til Obos kjøpte Etterstadgata 2, inkludert kiosken, i 1947. Fra 52 til 74 var det renseri i det lille huset, før det igjen var kioskdrift fram til 1998.
Da søkte utbyggeren Obos første gang om å få rive huset og kiosken, men fikk avslag.
Siden da har forfallet fått råde, og kiosken står der som et tomt skall.
– Vi har sett flere eksempler på dette gjennom årene, At eier bare lar den verneverdige bebyggelsendet stå og forfalle til det ikke er noen annen løsning enn å rive, sier hun oppgitt.
Obos ønsker å bygge et 8–10 etasjer høyt boligkompleks på tomta, noe som forutsetter riving av det kulturhistoriske miljøet i Etterstadgata 2–6.
Skifabrikk
I januar 1922 starter Reidar Amundsen sin egen skifabrikk. R. Amundsen A/S Ski Fabrikk på Vålerenga, med den erfarne skiprodusenten Einar Olsen som formann. Grunnet navnet ble firmaet en umiddelbar suksess i det folk trodde det var selveste polfareren Roald Amundsen som sto bak.
I kjelleren i Etterstadgata 4 laget Hans Olsen Oset skismurning som ga både VM- og OL-medaljer.
– Fortsatt er det spor etter skismøringsfabrikken. Osern’s produksjonsutstyr, finnes fortsatt i kjelleren. Og «Tippen» gikk antakelig på ski laget på Vålerenga, sier Hege Stensrud Høsøien.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Som er levende opptatt av nærmiljøet på Vålerenga.
– Det er mye å engasjere seg i. Vi kan ikke la den verneverdige bebyggelsen demonteres bit for bit. Selv en nærmest nedbrent, gammel kiosk i Etterstadgata er viktig for helheten, avslutter Tippenpris-nominerte Hege Stensrud Høsøien.
