Bruker fritiden på skittentøy og svette drakter

Nærmest døgnet rundt går det i surring av køller, sliping av skøyter, vasking av drakter og svett treningstøy for Ellen Korstad og Mohamed «Mocca» Aoudia. For innsatsen i Vålerenga Hockey er de to av de nominerte til den nyopprettede «Tippenprisen».

Med en oppvekst i Marokko, var det ingenting som talte for at Mohamad Aoudia skulle ende opp som materialforvalter på Jordal for Vålerenga.

– Der spiller vi bare fotball. Hockey er ukjent, ler han.

– Det begynte da jeg i 2000 så min første hockeykamp med A-laget på Jordal. Da ble jeg bitt av hockeybasillen, og raskt dratt med inn i klubben, sier Mohamed, eller «Mocca», som han blir kalt.

–  Om noen spør etter Mohamed er det ingen som vet hvem et spørres etter. Men alle vet hvem «Mocca» er, sier han

Les også: Problemer med isen på Jordal – VIF og Grüner venter i spenning (+)

Spilte fotball

Han har bodd i Norge i 40 år, og har hele tiden hatt Vålerenga i sitt hjerte.

– Jeg kjente godt til Vålerenga, da jeg spilte fotball på Jordal, sier han med et smil.

Allerede mens han gikk på barneskolen, hang han rundt vantet på Jorda mens gutta spilte, og han er på mange måter vokst opp på Amfi'n, og hockey er blitt en livsstil for ham.

I flere år var også han materialforvalter for A-laget til Vålerenga, men er nå, sammen med Ellen Korstad materialforvalter for U21-laget.

Mohamed «Mocca» Aoudia har en forkjærlighet for Vålerenga. Foto: Mina Ræge

Les også: Nye Vålerenga sikter mot toppen (+)

Tippenprisen

Henry «Tippen» Johansen var et stort forbilde for mange i hele Norge, men spesielt for barn og unge fra Vålerenga, på Oslos østkant. Han var en legendarisk målvakt, og en av spillerne på det smått så berømte bronselaget fra OL i 1936.

Nå får han sin egen pris, som skal gå til en ildsjel i Oslo. Tippenprisen deles for første gang ut under Østkantspellet 21. august, og er et samarbeid mellom Østkantspellet, Norsk Tipping og Dagsavisen.

Prisvinneren mottar en statuett av Henry «Tippen» Johansen, til odel og eie, samt en pengepremie på 25. 000 kroner til en fritt valgt mottaker som er, eller kan bli medlem av Grasrotandelen.

Mangler is

I Ungdomshallen på Jordal skulle det vært hockeyspillere på isen, i full opptrening til årets sesong.

Men uten is på banen, er det ikke mulig ennå.

– Det er noe galt med fryseanlegget, sier Ellen Korstad til Dagsavisen.

At hun er Vålerenga «punch» vitner tatoveringene om. På høyre overarm har hun fått tatovert inn «U20, The double 2018/19, og en rød seigmann i VIF-drakt.

– Den er litt morsom den seigmanntatoveringen. Gutta på U21-laget blir ikke sponset med energibarer og drikke slik som gutta på A-laget. Så får å få opp energien på kamper har jeg tatt med melkesjokolade og seigmenn. Og den røde er den mest populære. Så da jeg spurte gutta hva de synes motivet skulle være, kom de opp med den røde seigmannen, ler hun.

Ellen Korstad bruker all fritid som matreialforvalter for U21-laget til VIF-Hockey. foto: Mina Ræge

– De er ikke den eneste  VIF-tatoveringen jeg har. På leggen har jeg tatovert inn årstallene A-laget har tatt «bøtta». Nå har ikke det skjedd siden 2009, så det er på tide. Og jeg har plass til mange flere årstall, sier 47-åringen.

Ved en tilfeldighet så Ellen en hockeykamp som VIP-gjest i 2005 gjennom hennes daværende arbeidsgiver.

– Da så jeg at kokken Ragnar ikke hadde tid til å ta oppvasken, så jeg tilbød meg å hjelpe ham. Da fikk jeg nei. Ved neste kamp kokte det skikkelig, og da sa ha ja til hjelpen, og sa da vi var ferdige at det er ny kamp torsdag. Siden ble jeg et fast innslag i oppvasken. Og da Ragnar ville prøve noe annet, ble jeg også kokk en periode. Men etter to sesonger kom Ragnar tilbake, og da meldte jeg meg som frivillig til vaktgjengen rundt A-lagets kamper, sier Ellen Korstad.

Les også: «Shampo» slutter som sportssjef – VIF fornyer og endrer staben (+)

Lot seg overtale

For å gjøre en lang historie enda lenger, slutter det ikke her.

– Stig »Myggen» Johansen, som er sportslig leder for VIF-bredde, tok tak i meg og sa:

«Du som flyr rundt her hele tiden, kan ikke du bli materialforvalter for VIF2-laget.».

– Jeg sa først nei, men lot meg tilslutt overtale. Da dro «Myggen» meg inn i garderoben, der gutta stort sett var nakne etter å ha dusjet, og presenterte meg som lagets nye materialforvalter, sier hun med et smil.

Siden har livet bestått av svette drakter, sure sokker, sløve skøyter og gutter med kjærlighetssorg.

– Flere av gutta ser nok mer til meg enn foreldrene sine. Sa jeg blir på en måte moren deres. Vi fyller mange roller, sier hun.

– Jeg har ikke egne barn eller familie, så gutta er min familie, sier hun.

Les også: Vålerenga-helten Tippen er blitt pris som skal deles ut til en Oslo-ildsjel

Skjemmes bort

Foran hver hjemmekamp gjør Ellen og Mocca utstyret klart til bruk, slik at spillerne kun kan konsentrere seg om å gjøre det best mulig på isen.

– Draktene henges nyvaskede opp på hver plass, og alt annet som de trenger, som fylte vannflasker er på plass. Foran bortekamper gjør vi klar en pose med alt de trenger dagen før kamp, som gutta kan ta med seg. Da vet vi , og ikke minst gutta at de har med seg alt. Ikke en gang gutta på A-laget får den servicen, så vi skjemmer dem nok litt bort, sier Ellen med et smil.

Stas å bli nominert

Begge to synes det er stas å bli nominert til den aller første Tippenprisen.

– Det er hyggelig at vi bli satt pris på, og at noen legger merke til hva vi gjør, sier to to samstemte.

De har jobbet sammen i 10 år på U20-laget, og har også jobbet en del sammen på A-laget.

Vålerenga vil for alltid være med Ellen Korstad. Foto: Mina Ræge

Uvurderlig innsats

Sportssjef Stig »Myggen» Johansen kan ikke få fullrost Ellen og «Mocca».

– Det er veldig enkelt å forklare hva de betyr for klubben. Uten ildsjeler som disse to hadde ikke ting gått rundt. Den innsatsen de to, og mange andre legger ned er uvurderlig, sier Johansen til Dagsavisen.

– Det de gjør for U21-laget er på et nivå som lag i eliteserien kan misunne dem, sier Johansen.

Det kan bli lange dager, og netter for Ellen og «Mocca».

– Ikke sjelden har Ellen gått hjem halv fire på natten, og stilt på jobb igjen halv åtte på morgenen. «Mocca» er den som gjerne låser opp en lørdag morgen, og ikke går hjem før langt etter midnatt. Det er aldri nei, enten det gjelder U21-laget eler andre lag i junioravdelingen som trenger hjelp, sier «Myggen».

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.