Vålerenga-helten Tippen er blitt pris som skal deles ut til en Oslo-ildsjel

– Da jeg holdt på med prøvene til Peer Gynt på Akershus Festning for to år siden, var jeg i en pause ute for å kjøpe meg en kaffe. Han i kiosken spurte meg da «skal ikke dere lage noe på Vål'enga da». Jeg svarte at, joda, vi skal ha «Neste kamp» der til høsten. Da fortalte han i kiosken at han ga av overskuddet til barn og unge på Vålerenga som ikke hadde råd til å kjøpe seg utstyr selv, sier initiativtaker til Tippenprisen, skuespiller og regissør Johannes Joner.

Les også:  Ny rolle som supporter

– Da tenkte jeg at det er fantastisk at folk ofrer så mye tid og krefter for å gjøre noe for andre folk. Sånne folk synes ikke. Da tenkte jeg at vi må lage en pris om synliggjør disse. Gjennom hele høsten jobbet vi mye med å finne ut hvordan dette skulle gjøres. Vi måtte ha et forbilde, og det største forbildet i Norge er jo Henry «Tippen» Johansen, sier han med glimt i øyet om hvordan Tippenprisen ble født.

Saken fortsetter under bildet.

Egebergs Ærespris

Henry «Tippen» Johansen ble innmeldt i Vålerenga i 1918, etter at Olymp ble innlemmet i klubben. Han spilte på VIFs A-lag i perioden 1923–46. Han var også trener for laget en periode, i tillegg til flere andre roller i klubben.

Johansen debuterte på landslaget i 1926, og spilte sin siste, og 48. landskamp i 1938. Høydepunktet ble fotballturneringen i OL 1936 i Berlin, da Norge tok en meget overraskende bronsemedalje. Han var også Norges målvakt i fotball-VM i 1938, samme året som han fikk Egebergs Ærespris for sin innsats på fotballbanen og i hoppbakken.

Henry «Tippen» Johansen i full lengde redder et skudd under bronsefinalen i 1936. Bildet er utgangspunktet for statuen som med tiden skal opp ved Intilty stadion. Foto: NTB Scanpix

At han var en allsidig idrettsmann, fremgår av følgende sitat, hentet fra boken «Våre Egebergvinnere» gitt ut i 1946 av  Drammensforfatter og sportsjournalist Leif Lapidus.

«Som skihopper ble han landskjent, som bandy- og ishockeyspiller nokså fryktet over en del av landet, og som tennisspiller nyter han alminnelig beundring omkring banen på Bryn.»

Les også: Med himmel’n sjøl til tak

Stolthet og historie

– Dette handler om Vålerenga og «Tippen», og stoltheten av å være en del av dette miljøet og historien, sier Johannes Joner.

Tippenprisen ønsker å løfte opp én spesiell person hvert år, som har betydd mye for barn og unge på Oslo øst.

– Vi søker etter ildsjeler i alle former. Gjerne fra lokalmiljøet, men også fra Bydel Gamle Oslo eller Oslo øst, legger skuespilelr og initiativtaker til Østkanspellet Jon Vidar Tidemand til.

Dagsavisen er samarbeidspartner til Tippenprisen, og sitter i juryen sammen med Norsk Tipping, Tippenfondet, Østkantspellet og Vålerenga Historielag.

Se også: Se bildene fra Østkantspellet her

Statuett

Prisvinneren mottar en statuett av Henry «Tippen» Johansen, til odel og eie, samt en pengepremie på 25.000 til en fritt valgt mottaker som er, eller kan bli medlem av Grasrotandelen.

Lenge har det vært planer om en statue av Henry «Tippen» Johansen. Men den lar vente på seg.

– Den var tenkt plassert ved den største rundkjøringen inn til Intility stadion. Men så har man heller tenkt at man vi ha en statue av «Tippen» i action, hvor han redder ballen under en OL-kamp i 1936. Den er tenkt plassert ved inngangspartiet til stadion. Når den kommer opp er ikke klart, sier kunstner Merete Nilsen Bua.

Hun er også kunstneren bak statuetten som skal tilfalle årets og fremtidige Tippenpris-vinnere.

– Jeg har de siste ukene jobbet med å forme statuen i leire. Så skal den lages i gips, før den endelige resultatet støpes i bronse, sier Merete Nilsen Bua til Dagsavisen.

– Det jeg lager en ministatue av den som var opprinnelig tenkt.  Utgangspunktet er bildet som ble tatt av ham da den norske nasjonalsangen ble spilt under bronsefinalen i 36. Der stod han høy og rankt som det forbildet han var.  Poenget er ikke at det skal være mest mulig naturtro, så jeg har tillatt meg å leke litt med strukturen i trøya, shortsen og strømpene.  Men han var en virkelig person, så det skal ligne, sier hun.

Innflytter til Vålerenga

Selv er hun fra Nøtterøy, men har bodd på Vålerenga i mange år.

– Som så mange andre så er jeg innflytter til Vålerenga.  Men i motsetning til andre steder jeg har bodd, så blir man tatt godt imot og blir inkludert her, sier kunstneren, og viser rundt i smia.

Kunstner Merete Nilsen Bua med leiremodellen av «Tippen-statuetten». Foto: Tom Vestreng

På Smia Galleri i Opplandsgata på Vålerenga, en langpasning nedenfor Vålerenga kirke, sitter skuespillerne Johannes Joner, Anders Hatlo, Jon Vidar Tidemand, kunstner Merete Nilsen Bua og leder av Vålerenga Historielag Even Haugseth, sammen med Dagsavisen over en aspargessuppe, for å snakke om Tippenprisen, Østkantspellet og ikke minst Vålerenga.

– Rett oppi bakken her, med Vålerenga kirke som kulisse og scene skulle årets spell vært hold i perioden 21-30. august. Men nå må vi drøye det et år, sier Joner,  som er født i Haugesund, oppvokst i Stavanger og har fått lov av Vålerenga til å holde med både Viking og Vålerenga.

– Det er ikke lov å skifte fotballag, men det lov med ett til, sier Joner, og legger til at han vinner uansett når VIF og Viking møtes.

– Da sønnen min og jeg skulle finne et fotballag for ham dro vi først og så Lyn. Men der var det ikke et menneske. Skeid var gøy, men det var da vi så Vålerenga det var ordentlige kamper. Så Vålerenga er laget, sier han.

Han er svigersønnen til skuespilleren Rolf Søder, som har eget banner «Brigade Rolf Søder» på Vålerengas hjemmekamper.

Johannes Joner (i midten) er svigersønnen til skuespiller Rolf Søder, som på hver Vålerengakamp hedres med eget banner, «Bigade Søder». Fotominipulasjon: Cattharina Wamdrup

Sammen med Jon Vidar Tidemand er han initiativtaker Østkantspellet.

Som i år ikke blir noe av på grunn av koronasituasjonen.

– Jeg vokste opp på Tøyen, men flyttet til Minnesund da jeg var 11. Da ble jeg kalt «byslask», noe jeg likte godt. Men jeg har alltid holdt med Vålerenga, sier Tidemand.

I 2008 kom ideen om hvordan han som fullblods Vål'enga-supporter og nyutdanna skuespiller kunne kombinere disse interessene.

Femårsplan

– Jeg la en plan hvor jeg ved 100-års jubileet til Vålerenga skulle fortelle klubbens historie fra scenen, sier Jon Vidar Tidemand til Dagsavisen.

Han fikk kontakt med Oslo Nye teater, og med regissør Steinar Berthelsen og manusforfatter og regissør Kjetil Indregard, og forestillingen «Neste kamp» var dermed født.

– Responsen var overveldende, og hver forstilling ble som å være på kamp, hvor publikum kom med skjerf og drakter, og ropte og skreik som om de var å kamp, minnes han med et smil.

Dette ønsket de å flytte utendørs, til der historien hører hjemme, på Vålerenga.

I 2019 flyttet de forestillingen ut fra teatersalens rammer, og ut i det fri, hjem til Vålerenga .Manus og regi ble formet til å passe spel-formatet, noe som i fjor gledet 4.000 besøkende.

Her ved Vålerenga kirke skulle årets Østkanspell spilles. Det er utsatt til neste år på grunn av koronakrisen. Fra venstre Merete Nilsen Bua, Jon Vidar Tidemand, Anders Hatlo, Johannes Joner og Even Haugseth. Foto: Tom Vestreng

Forestillingen besettes av både profesjonelle og amatører i rollene og orkesteret

Sånn beskriver Østkantspellet seg selv:

«Østkantspellet tar et helt nytt publikum til teateret, et publikum i alle aldersgrupper, fri for alle uskrevne regler for hvordan et teaterpublikum skal være. Et publikum som møter opp med supporter-skjerf, flagg og bannere. Med tilrop, kommentarer og sang skaper de en unik atmosfære i Vålerengaparken».

Fellesskap

Da ideen om å flytte «Neste kamp» fra scenen på Oslo Nye til gressplenen utenfor Vålerenga kirke, var det starten på nær 7.000 dugnadstimer, og involverte 650 medvirkende.

– Jeg ringte rundt til alle jeg kjente, og alle sa ja til å være med, sier initiativtaker Jon Vidar Tidemand.

– Vi ønsket å lage en festival som har noe med Vålerenga å gjøre. En festival som kan gjenspeile det enorme felleskapet som er her oppe, skyter Johannes Joner inn.

– Hele bydelen er med. Vålerenga Vertshus, Smia, skolen, mannskoret, korpset, klubben, janitsjarorkesteret. Alle vil være med å gjenskape dette, sier han.

– Det er kun på Vålerenga det er mulig å få til noe slikt. Lokalmiljøet og historien står mye sterkere her enn andre steder i byen, sier Joner.

I 2020 er Vålerenga Janitsjar 25 år, Vålerenga skole 125 år og Vålerenga Skoles Musikkorps 100 år, og de ville hatt fremtredende roller i Østkantspellet.

– Siden vi ikke får hatt spellet  år, er vi i gang med en å lage en film om Østkanspellet, hvor alle de som var med i fjor er med. Dette for å lage et håndfast minne om hvorfor det ikke ble noe av i år. Premieren blir 21. august, samme dag som spellet skulle begynt, og samme dag som Tippenprisen vil bli delt ut, sier Johannes Joner.

Våre første fotballhelter, bronselaget fra 1936. I midten foran Henry «Tippen» Johansen. Foto: VG/NTB Scanpix

Henry Abelsen

I «Neste Kamp» møter vi den oppdiktede karakteren Henry Abelsen.

Henry ble født samme dag som VIF ble stiftet, og forestillingen tar oss med gjennom livet hans på godt og vondt. Gjennom hans historie, blir vi også kjent med VIFs historie og Oslos historie. Vi møter både oppdiktede og faktiske personer fra 1913 og frem til i dag. Vi får et innblikk i hvordan livet var på Oslo øst gjennom disse årene, og hvordan Vålerengas historie går hånd i hånd med denne.

– Det er jeg som spiller Henry Abelson, sier skuespiller Anders Hatlo til Dagsavisen.

Selv har han bodd i Lynd-land, men har fått et hjerte for Vålerenga.

– Nå har jeg flyttet tilbake til  Larvik, hvor jeg vokste opp med Larvik Turn. Men de er i en helt annen divisjon. DE har vel ikek vært gode siden 60-årene. Ved ett tilfelle  byen Larvik ni av 11 spillere på landslaget, tror jeg legger han til.

I Østkantspellet blir han eldre og eldre for hvert år, og skulle spilt en 107-åring i årets Østkantspell.

– Jeg snakket med Toralv Maurstad her om dagen. Han blir snart 94, og klaget over at det var få roller for hans alder. Da måtte jeg fortelle ham at segmentet for roller i hans aldersgruppe er liten, for jeg hadde fått en rolle hvor jeg skulle spille en 107-åring, sier Anders Hatlo.

Ønsker du å nominere kandidater til årets Tippenpris kan dette sendes på mail til tippenprisen@spellet.no.