Drapsdømt får strafferabatt
Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til drapsdømte Svein Jemtland med 125 dager etter et hundretalls ulovlige nakenvisitasjoner.
– Han er tilfreds med å bli hørt på at han er blitt utsatt for 250 menneskerettskrenkelser i form av ulovlige nakenvisitasjoner, isolasjon og urinprøvetaking, men skuffet over at hans forklaring ikke ble lagt til grunn, sier hans forsvarer Lars Mathias Undheim til VG.
Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel dømt for å ha skutt og drept kona Janne Jemtland utenfor familiens hjem i Brumunddal i romjulen i 2017.
Lagmannsretten konkluderer med at nakenvisitasjonene var et brudd på artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Selv påsto Jemtland at han hadde blitt utsatt for 644 ulovlige nakenvisitasjoner, men ifølge VG har retten bare lagt til grunn 235 visitasjoner mellom 2018 og 2019 til grunn i sin dom.
(NTB)
Bil kjørte på folkemengde i Tyskland
En mann har kjørt en bil gjennom en folkemengde i byen Passau i Sør-Tyskland. Antallet skadede er uklart, men mannen er arrestert.
Mannen er arrestert av politiet. Hans kone og datter skal være blant de skadede, skriver Bild.
Politiet kan ikke utelukke at det er gjort med vilje, skriver det tyske nyhetsbyrået DPA.
Byen Passau ligger i Bayern i Sør-Tyskland, ved grensen til Østerrike.
Varsler styrtregn på Østlandet
Søndag ettermiddag kan det komme et kraftig styrtregn over deler av Østlandet og på Sørlandet. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.
Farevarselet gjelder fra klokken 12 søndag og fram til klokka 21.
Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet.
Området som blir rammet er fra Arendal i sør og opp til Minnesund i nord, altså fylkene Agder, Telemark og Vestfold, Buskerud og Akershus.
Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere, samt for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Det kan bli lokalt vanskelige kjøreforhold, og fare for lyn. Rens stikkrenner og avløp og kjør forsiktig om du skal ut med bilen, skriver Meteorologisk institutt.
(NTB)
Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Trafikkulykke i Hvalertunnelen
Fire personer er kjørt til Kalnes sykehus etter en påkjørsel bakfra i Hvalertunnelen i Fredrikstad. En av personene kan være hardt skadet, opplyser politiet.
Totalt var tre biler involvert i ulykken, som politiet først meldte om klokken 10.42 lørdag formiddag.
Opprinnelig ble det meldt at de involverte ble undersøkt av helsepersonell på stedet og at ingen ble ansett som alvorlig skadet, men i en oppdatering klokken 11.09 skriver Øst politidistrikt på politiloggen at totalt fire personer kjøres til sykehus, og at en av dem muligens er hardt skadet.
Ulykken skjedde på fylkesvei 108 Hvalertunnelen da en bil ble påkjørt bakfra, snurret og frontkolliderte med en møtende bil.
Bilberger er på vei, og Hvalertunnelen er stengt i begge retninger som følge av ulykken.
To av bilene må fjernes av bilberger, mens den tredje bilen er kjørbar og kjørt ut av tunnelen.
(©NTB)
Omkom i trafikkulykke i Volda
En mann i 60-årene omkom etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, meldte Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
Politiet skrev først at ulykken framsto som alvorlig, at en person var alvorlig skadet og at det pågikk livreddende førstehjelp på stedet.
I en oppdatering bekrefter politiet at den ene motorsyklisten er død, og at den andre er fraktet i ambulansehelikopter til sykehus. Pårørende er varslet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
(NTB)
Dødsfall på Equinors Empire Wind-prosjekt
Mandag omkom en ansatt hos en av Equinors amerikanske underleverandører på supplyskipet Polaris. Skipet er knyttet til det omstridte havvindprosjektet.
Den omkomne var ansatt hos underleverandøren Tidewater, som eier supplyskipet. Equinor bekrefter hendelsen og uttrykker sin dypeste medfølelse til de berørte, skriver Stavanger Aftenblad.
Den amerikanske kystvakten etterforsker nå dødsfallet. Tidewater opplyser at førstehjelpsprosedyrer ble iverksatt umiddelbart, men liv kunne dessverre ikke reddes. Selskapet har ikke oppgitt dødsårsaken, men forsikrer at de vil samarbeide fullt ut med kystvakten for å avklare hendelsesforløpet.
Hendelsen skjedde under det som beskrives som normale operasjoner på supplyskipet.
Empire Wind-prosjektet, som skal plassere 54 vindturbiner utenfor kysten av New York og New Jersey, har møtt flere utfordringer. Arbeidet ble midlertidig stoppet i april grunnet en ordre fra Trump-administrasjonen, men ble gjenopptatt i mai. Nylig har lokale fiskere og miljøorganisasjoner også saksøkt Equinor i et forsøk på å stanse utbyggingen
(©NTB)
Unrwa-sjefen refser Sveriges støttestans
Sverige har ennå ikke gjenopptatt støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa). Det er ikke sjef Philippe Lazzarini fornøyd med.
– Sverige har vært en langvarig og pålitelig partner for Unrwa, både politisk og økonomisk. Beslutningen om å plutselig slutte å støtte oss kom som en stor overraskelse og har hatt en svært negativ effekt, sier Lazzarini til den svenske avisa Dagens Nyheter.
Sverige stanset bistanden til Unrwa i desember 2024. Avgjørelsen kom på bakgrunn av at Israel forbød hjelpeorganisasjonen fra å operere i israelskokkuperte områder.
Svenske myndigheter mente at Israels forbud gjorde det vanskeligere for Unrwa-støtten å komme fram til de som trenger det, og sa at de heller ville støtte Gaza gjennom andre hjelpeorganisasjoner.
Lazzarini kaller dette «tomme unnskyldninger», og sier at Unrwa fortsatt driver virksomhet både i Gaza og Vestbredden.
– Vi er den eneste organisasjonen som leverer grunnleggende tjenester inne i Gaza. Vi har åpne helsesentre, sanitæranlegg i flyktningleirer for å forebygge sykdom, vannforsyning og mye mer.
Israel har lenge beskyldt Unrwa for å ha tette forbindelser til Hamas. En gransking, ledet av Frankrikes tidligere utenriksminister Catherine Colonna, konkluderte tidligere i år med at det ikke var lagt fram bevis for at UNRWA-ansatte var medlem av terrorgrupper.
I kjølvannet av en israelsk anklage tidligere i år om at UNRWA-ansatte deltok i Hamas' angrep mot Israel, besluttet en rekke land å midlertidig stanse bistand til hjelpeorganisasjonen. De fleste landene gjenopptok bistanden noen måneder senere.
(©NTB)
Delvis kontroll på brann i Lærdal
Brannen i en av de to bygningene i Lærdal er slukket, mens det fortsatt jobbes med slukking i den andre trebygningen
Det opplyser vaktkommandør Tore Fanebust i 110-sentral Vest i en melding til pressen klokken 9.31.
Brannen i det ene bygget er slukket, mens de jobber med slukking i det andre bygget, opplyser branninspektør Svein Ove Åmas til Firda.
Politiets innsatsleder på stedet, Joachim Malterud, sier til NTB i 10.30-tiden at brannmannskapene nå har delvis kontroll på brannen.
Redusert spredningsfare
– Den er ikke slukket, men spredningsfaren er redusert. Det er en massiv innsats her på stedet, og mannskapene jobber iherdig, sier han.
Vinden skaper foreløpig ikke noen problemer for brannmannskapene.
– Det er lite vind, men det er en del trekk i området, opplyser Malterud.
Brannen oppsto i en butikk i et eldre trebygg i sentrum av Lærdal. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyste politiet at brannen hadde spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg startet.
Mye røyk
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
Brannmannskapene var raskt på stedet med ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
I en oppdatering på politiloggen klokken 9.20 opplyser politiet at brannvesenet jobber med å begrense brannen og spredningsfaren til en husrekke med fire hus i Øyregata. Det er fremdeles en god del røyk i området, men det brenner for øyeblikket kun på loftet i en av bygningene.
– Det er for tidlig å si noe om brannårsaken, skriver Dahl-Michelsen.
Over 30 evakuerte
Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Det er samlet cirka 30 evakuerte på hotellet som politiet har oversikt over.
En del har også evakuert seg selv fra Øyragata og gått andre steder så politiet har per nå ikke et helt nøyaktig antall som er evakuert, skriver han i en oppdatering klokken 10.03.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
– Det vi har lært fra forrige gang er at man må trykke på den store rade knappen tidlig, ikke avvente. Nabokommunene kom raskt til unnsetning, og samarbeidet med brannmannskapene derfra har fungert, sier Mo til Firda.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Musk: Det er behov for et nytt parti i USA
Elon Musk mener det er behov politisk parti i USA som kan representere alle dem som føler at de ikke passer hos de to etablerte partiene.
Torsdag gjennomførte Musk en meningsmåling blant sine følgere på X, hvor han spurte om det var nødvendig med et parti som representerer de «80 prosent i midten». Av de over 5,6 millioner som har stemt, svarer 80 prosent at de mener det er behov for et slikt parti.
– Folket har talt. Vi trenger et nytt politisk parti i USA som kan representere de 80 prosent i midten. Og 80 prosent enig i det, skriver Musk på X.
Milliardæren, som er grunnlegger av Tesla og SpaceX, og eier av X-plattformen, havnet torsdag i en offentlig krangel med president Donald Trump i sosiale medier. Musk har vært særlig kritisk til Trumps budsjettforslag, som han mener ikke går langt nok i å kutte skatter og utgifter.
Trump har truet med å avslutte alle Musks betydelige kontrakter med føderale myndigheter. Milliardærens to største selskaper er elbilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX. Førstnevnte har dratt nytte av offentlige subsidier, mens det andre har store kontrakter med den amerikanske staten.
(©NTB)
Nyheter
Brann i elektriske busser og ferger bekymrer
Branner i batteriene i elektriske busser og ferger er en ny problemstilling som stiller nye krav til brann- og redningstjenesten.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
I løpet av 2019 vil over 70 elbusser være i drift i Oslo, og i tillegg er den første Nesoddfergen blitt elektrifisert, med hele 28 tonn batterier.
Det gir brannfolkene nye og større utfordringer.
– Her står brann- og redningstjenesten helt klart overfor nye utfordringer. Og oppmerksomheten rundt det er helt klart til stede, sier direktør i Brannvernforeningen, Rolf Søtorp til Dagsavisen.
– Her er det snakk om å etablere nye rutiner og metoder for slokking, og brannvesenet er klar over at de kan møte store utfordringer, sier han.
En vanlig brann slokkes vanligvis raskt ved å pøse på med vann.
Men brann i litiumbatterier, som brukes i elbiler og busser med videre, er det utfordrende å slokke med vann.
Ferga MF Ytterøyningen, hvor det brøt ut brann i batteriene, ligger nå til kai i Ølensvåg. Foto: Randi Kolnes Vestreng
Elbusser i Oslo: Mindre dieseleksos i Oslo
Ingen quick fix
– Branner i litiumbatterier brukt i blant annet kjøretøy representerer flere utfordringer i forbindelse med slokkearbeidet. For det første krever slike branner enorme mengder slokkevann, ideelt sett bør gjenstanden som brenner senkes ned i vann. I tillegg utvikler slike branner hydrogenfluorid/flussyre. Flussyren er svært helseskadelig ved kontakt med hud eller innånding, sier fungerende seksjonsleder ved Oslo brann- og redningsetat (Obre), Håvard Bakken til Dagsavisen.
Vanlig brannbekledning beskytter ikke godt nok mot flussyre, forteller han, og innsatsen krever en form for utstyr som ikke er spesielt godt egnet i en røykdykkerinnsats.
Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!
Eksplosjon
Torsdag 10. oktober 2019 brøt det ut brann om bord i batterirommet på MF Ytterøringen like før ankomst til Sydnes på Halsnøya. Røykdykkere fra Kvinnherad brannvesen gikk om bord, men på grunn av svært krevende arbeidsforhold og med tanke på sikkerheten til mannskapene, ble de tatt ut etter kort tid. Etter hvert normaliserte temperaturen seg og brannvesenet returnerte, med unntak av vakthold gjennom natten.
Like før kl. 07 dagen etter ble det en voldsom eksplosjon i batterirommet. Denne eksplosjonen var så kraftig at sjokkbølgen gjorde skader på en brannbil.
De hadde heller ikke det nødvendige utstyret for å slukke en slik brann ifølge nrk.no.
Brannen i ferjen var eksplosiv, og brannmannskapene ble eksponert for den farlige gassen flussyre. Gassen går igjennom en vanlig branndrakt, og kan være dødelig om en får det på seg.
Inntil i dag har brannvesenet håndtert branner i elbiler og en og annen batterikasse på elsykler og elsparkesykler.
Felles for disse brannene er at de er intense og eksplosive, og gir en farlig røyk.
Etter brannen i elferja ved Halsnøy måtte 12 brannmannskaper til sykehus for undersøkelser og observasjon.
– Vi befinner oss nå i en situasjon hvor vi må hente læringspunkter fra elferje brannen utenfor Bergen, og samtidig søke kunnskap der den finnes. Vi er godt i gang med en kartlegging og kompetansebygging på området, men det er ingen quick fix på denne problemstillingen. Vi må være forberedt på at branner i framtida ikke vil kunne håndteres slik man gjerne ser i en normal brann, og at sikkerheten til våre innsatsmannskaper er styrende for hvordan slike branner angripes, sier Bakken i Obre.
Les også: Samarbeidsfloka kan være løst: Byrådet peker på Rødt
– Flere slike branner
Brannvesenet i Bergen er sammen med brannvesenet i Oslo de eneste som har nasjonal beredskap for kjemikaliehendinger til sjøs, på oppdrag for Kystverket.
– I takt med utviklingen og mengden av elektriske kjøretøy, både busser og ferjer, vil vi nok få se flere slike branner, sier leder operativ avdeling Bergen brannvesen, Frode Bødtker til Dagsavisen.
– Vi har en utfordring når det gjelder slik branner. Det har vært lite forskning på slike branner, og utviklingen av elektriske kjøretøy har nok godt fortere enn hva kompetansen på å slukke slike branner har, sier han.
Han ønsker likevel ikke å drive med noen form for skremselspropaganda.
– Batteridrevne kjøretøy, enten det er biler, busser eller ferjer er ikke mer brannfarlige enn andre kjøretøy. Batteriene ligger godt innkapslet. Men når det først tar fyr, er brannen intens. Det er heller ikke lett å få til en realistisk øvelse på slike branner. Noen steder har det vært satt fyr på elbiler, og små batteripakker fra for eksempel sykler. Men dette er små batterier i forhold til større kjøretøy som ferjer og busser, sier han.
Nesoddferja
En Tesla har en batterikapasitet på 75 kwh, mens en buss har en batterikapasitet på mellom 125 og 270 kwh.
– I elektrolyttene i slike batterier kan temperaturen bli veldig høy, og det kan fortsette å brenne en stund, selv om man drukner batteriet i vann. Årsaken er virkestoffer i batteriene og oksygen. Forskning så langt viser at vann er den mest effektive måten å slukke på. Nå har det også kommet tilsetningsstoffer til slokkevannet som bidrar til å kjøle ned og isolere enda bedre, sier Søtorp i Brannvernforeningen.
Når det gjelder ferjer som Nesoddfergen, sier Søtorp at disse er trygge i utgangspunktet.
– Slokkesystemer er alltid risikovurdert opp mot type skip, enten det er for passasjerer eller et konteinerskip. Og det er gode systemer som skal hindre at brannene utvikler seg, sier han.
– Skulle det gå galt, er det klart at utfordringene kan bli store. Det er enorme mengder energi i disse brannene, sier Søtorp.
I et rundskriv til rederiene etter brannen, skriver Sjøfartsdirektoratet dette:
«Sjøfartsdirektoratet anbefaler at alle rederier som har fartøy med batteriinstallasjoner, oppdaterer risikovurderingen knyttet til farene for mulig ansamlinger av eksplosive gasser i forbindelse med uønskede hendelser i batterisystemer».
LES OGSÅ: Nå styrer Miljøpartiet De Grønne Oslo sentrum - se hva de vil gjøre med biltrafikken
Forebygge
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har stort fokus på brann i elektriske kjøretøy.
– Økt anvendelse av elektrisitet i kollektivtransporten står sentralt i det grønne skiftet. Det gir mange gevinster, men også noen utfordringer, sier fungerende avdelingsdirektør i DSB, Ann Christin Olsen-Haines til Dagsavisen
– Branner i kollektivtransportmidler er alvorlige, og kan være utfordrende og krevende å slukke. Men når det er sagt, så er sikkerheten generelt svært god, og det er egne regelverk når det gjelder krav til sikkerheten i batterier i elektriske kjøretøy. Men uforutsette ting kan skje, sier hun.
Brannen i MF Ytterøringen etterforskes nå av Kripos, og DSB avventer svar på hva som var årsaken til brannen før videre oppfølging
– Vi må se på hva som skjedde, ta læring av det, og forebygge slik at det ikke skjer igjen, sier DSB-avdelingsdirektøren.
– Per i dag har vi ikke kunnskap som tilsier at vi har utfordringer i forhold til det regelverket vi forvalter. Men igjen, Men igjen, vi er opptatt av å følge læringen etter alle hendelser som involverer nye energibærere tett, sier Ann Christin Olsen-Haines.
DSB jobber sammen med blant annet brann og redningstjenesten og bilbransjen for å heve kompetansen når det gjelder utfordringene knyttet til denne typen branner.
– Generelt sett vil jeg si at brann og redningsetatene i Norge er godt skodd til å håndtere de hendelsene de står ovenfor, og de tar utfordringene på alvor, sier hun.
