Nyheter

Et Slags Karneval for den lavere Befolkning

«Den Frihed for ellers gjældende Sømmelighedshensyn, der raader i Markedstiden, og den overdrevne Nydelse av stærke Drikke, som da foregaar, er skikket til at fremvise vor Almues raaeste Sider.»

Bilde 1 av 4

Sitatet i ingressen er henta fra en betenking avgitt av Kristiania politikammer i 1872. Også mange andre mente da at den flere hundre år gamle markedstradisjonen, eller «Marken» som det ble kalt, hadde utarta til en rein fyllefest. Første gang spørsmålet om opphevelse var oppe til politisk behandling var i 1847, men det ble ikke virkeliggjort før et halvt århundre seinere. Markedet hadde spilt en viktig rolle i byens vareomsetning helt sida middelalderen. Det første markedet ble kan hende holdt på Oslo torg allerede på 1200-tallet. I det veiløse samfunnet var handlende i Oslos omland avhengig av sledeføre for å få brakt varene sine til torgs. Derfor ble markedet avholdt i februar.

Les også: Da Kampen lå på Tøyen

Etter bybrannen i 1624 ble markedet flytta med byen over Bjørvika. En periode ble det avholdt ved Gamle Aker Kirke, før det i noen år vendte tilbake til gamle Oslo, for så å bli henlagt til Christiania torg og fra 1736 til Stortorvet. Alf Collett (1844–1919) forteller i «Gamle Christiania Billeder» at natta før åpninga ble torget forvandla til en «Myretue af Kjørere, Heste og Slæder, der bragte Byggematerialer og Handelsvarer. Haandverkerne hamrede, tømrede og sagede, og om Morgenen stod Torvet fuldt af Udsalgsboder, hvor der fornemmelig handledes med Sukkertøi og Kager, Pelsverk og Legetøi, Udstillingsborde, som bugnede af forskjellig Markedsgods, men især Bliktøi og Trævarer, samt vældige Kister med Honningkager».

Bodene sto i rekker langs improviserte gater fra Kreditkassens daværende gård til Domkirka. I området nærmest kirka var det telt og skur hvor gjøglere opptrådte og «underlige Dyr eller andre Seværdigheder» ble framvist mot betaling.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

På 1850-tallet ble «fjelebodtrafikken» og underholdningstilbudet flytta til Nytorvet (Youngstorget), og etter hvert foregikk all matomsetning og småhandel der. Foranledninga skal ha vært klager fra domkirka – over banning og hestevrinsk. I «Gamle Kristianiaminder» forteller Rudolf Muus (1862–1935) at moroa begynte etter skoletid første markedsdag: «Da fik vi ’markedsskillinger’ av forældre, onkler, tanter og bedstemødre. Det var ogsaa gammel vedtat skik, at herskaper skulde gi deres tjenestepiker markedspenger og en fridag til at ’ture marked’. For tures skulde der, disse tre dage, det hadde enhver uomtvistelig ret til.»

Overklassens markedsgang besto i å spasere i flokk mellom bodene, se på folkelivet og spise sukkertøy og honningkaker. Donasjon av sistnevnte skal ha vært et utbredt sjekketriks blant unge menn.

«Folkets brede Lag» foretrakk å se på «Menagerier», kjøre karusell, danse eller spille hasardspill kalt «Rosa» og «Lire». Den frosne markedsgjest hadde ikke bare kaffe og suppe, men også brennevin å varme seg på, noe ganglaget til enkelte bar preg av allerede fra tidlig morgen. Skal vi tro en innsender i Aftenposten i 1868, var det heller ikke fritt for at kreative sjeler forsøkte å dra veksler på publikums godtroenhet. I et av telta kom innsenderen over «nogle i Dyrehuder klædte Skikkelser» som oppførte seg gåtefullt og holdt tilskuerne «i en behagelig Uvished om, hvorvidt de tilhørte Menneske- eller Dyreslægten». Tvilen ble ikke mindre da en publikummer utbrøt: «Nei e’ de’ inte’n Kal fra Vika lel!» om skikkelsens bakpart. Et «haandfast Fruentimmer» konstaterte deretter at innmaten i den andre enden var «ho Franciska fra Drammen».

Les også: Fra frynsete rykte til ærefullt yrke

Ifølge Rudolf Muus kunne folk ta seg adskillige friheter i markedsuka uten å komme i «kladderne» på politiet. Men det fantes tydeligvis en grense for overbærenheten. Fra 1871 ble det ikke lenger innvilga plass til «Dands, Karusel, Cirkus eller anden Gjøglertrafik», noe som avstedkom en heftig debatt i Aftenpostens spalter. «En akademisk Borger» hevda at markedsforlystelsene var «ligesaa ruinerende for den simple Mands Moralitet som for hans Pung» og at virksomheten regelrett oppfordra folk til «at leve i Sus og Dus en hel Uge.» Året etter avga Kristiania Politikammer den foran siterte betenkninga der det også uttalte: «Markedsugen har altid for den lavere Befolkning været et Slags Karneval.» En annen skyggeside politikammet fant å måtte nevne, var «den større Udbredelse af veneriske Sygdomme til Landdistrikterne». Denne beklagelige følgen kunne ikke bevises statistisk, men «det er velbekjendt blandt dem af Politiets Funktionærer, der have bedst Anledning til at danne sig nogen Erfaring i saa Henseende, at Udbredelsen af denne Sygdom efter Markedet tiltager».

Les også: Denne veien var beryktet for fyllekjøring med hest og kjerre

Til tross for skyggesidene og påstanden om at de nye kommunikasjonsmidlene telegraf, tog og dampskip gjorde Kristiania-markedet overflødig, ble ikke avviklinga vedtatt før i 1898. Angivelig av økonomiske årsaker. Det er uvisst hvilken dråpe som fikk begeret til å flyte over. Kan hende var det slagsmålet mellom «endel militære og civile Personer nede paa Youngstorvet og i Nærheden deraf». Men det kan også være hendelsen som ble referert av Flekkefjordspostens utsendte året etter: «Ifjor skulde der forevises en levende Havfrue, Folk strømmede ind i Massevis for at se dette Vidunder. Herligheden voxede ikke længe, da en Herre blandt Tilskuerne kjendte den Dame, der forestillede Havfruen. Hun var nemlig leiet til at ligge i et Blikfuteral, der nøiagtig var lavet som en Havfrue, og man kan tænke sig Situationen, da han kaldte hende ved navn. – Pibekoncert og Opløb var Resultatet, saa Politiet maatte skride ind». Politiet sørga for å bringe den avslørte havfruen i sikkerhet.

Hvorom allting er ble markedet i 1899 det siste. Aftenposten kalte det da en institusjon som forlengst hadde utspilt sin rolle og utarta til en karikatur. Inntrykket av fyllefest ble understreka av det faktum at hele 218 personer ble arrestert «paa Grund af Drukkenskab og Gadeuorden» bare i løpet av den siste natta.

Les også: Vil ta elva tilbake

Mer fra Dagsavisen