Byløvene kårer sine favorittrestauranter for 2015. FOTO: Dagsavisen

Byløvenes ti på topp i 2015

Dagsavisens matanmeldere lister opp sine favoritter for 2015. Og på topp troner tre nykommere.

 

Bokbacka

Skovveien 15

6

Kan man spise en Gin and Tonic? Svaret er ja på Bokbacka, Oslos nykommer som bør få både en- og tostjerners konkurrenter til å spisse pinsetten, skrev Byløvene om Simon Weinbergs nye restaurant i Skovveien, oppkalt etter hans egen barndoms gård i Österlen.

Nykommeren i Oslo framkalte rett og slett den store indre jubel etter hvert som St. Petersfisk, hjortetartar og nype-is ble kveilet ut på keramikkflatene i baren, der du har orkesterplass til benkene hvor maten lages og legges opp.

Bokbacka har selv satt noen merkelapper på stedet. «Folkelig gourmet» er den ene, en «Nordens Izakaya» er en annen. Begge viser seg å holde vann, for i motsetning til mange av restaurantene i Norden som inspireres av det nordiske og kortreiste, er Bokbacka mer smak for ganen enn kreasjon for øyet - selv om det siste også er ivaretatt på beste vis.

Bokbackas kresne kombinasjon av kortreist og lekent har også gitt plass til det moderne kjøkkenets sans for de skjulte detaljene og små overraskelser og visuell bonus i måltidet. Når Bokbacka i Skovveien tangerer selveste Adria Ferrans flytende olivenegg med ren og skjær spiselig sjarm, vet man at Oslo har fått en ny stjerneutfordrer.

Les hele anmeldelsen her

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Otro Lio

Vibesgate 11

6

Rogn marinert i jordbær. Det høres ut som en i overkant eksentrisk opplevelse, men når rognperlene popper i munnen og jordbærsmaken brer seg ut over tunga, fikk vi bekreftet at det bare er å legge skjebnen i hendene til Otro Lio, søsterrestauranten til Bon Lio.

Til tross for at det er gått fem måneder siden Otro Lio åpnet dørene, trengte vi tre forsøk før vi klarte å kapre et bord på stedet som har overtatt etter Bolivar i Vibes gate på Majorstuen. Lokalet passer som hånd i hanske.

Mørke tregulv, konjakkbrune skinnstoler og myke benker langs veggene skaper en avslappet stemning. Otro Lio beskriver seg som en gastrobar, en bar-restaurant hvor de serverer «fintapas» til vanlige folk. Konseptet oppsto i Madrid under finanskrisen i 2008 med hensikten å senke prisene på haute cuisine-retter, slik at de skulle nå ut til folket.

Billig er dette likevel ikke, men det er toppklasse med lave skuldre. Det er lekent, fargerikt og et vidt spekter av smaker. Otro Lio, som betyr noe sånt som «det andre rotet» eller «den andre røra» - mens Bon Lio betyr «en salig røre». Et rot som tar form av stor variasjon i form, farge, konsistens og smak, kan vi like. Mer enn en salig røre, er det en røre som gjør en salig.

Les hele anmeldelsen her

Crossroads

Vibesgate 11

6

Myten sier at Robert Johnson sto i et veikryss, crossroad, et sted i Sørstatene og solgte sin sjel til djevelen for å bli den beste bluesgitaristen noensinne.

Hva som har skjedd i krysset utenfor The Crossroad Club skal ikke vi spekulere i, men kokkene har i alle fall funnet fram smokeren og fått et djevelsk godt resultat. Stedet er mest kjent for sin intime rockescene, og det nye kjøkkenet, kalt Way Down South, serveres sørstatsmat og ikke entrecôte og gåselever.

Over anlegget spilles gammel, amerikansk soul og R’n’B som setter stemningen. Og her velger vi å se bort fra Verdens helseorganisasjons anbefalinger siden stedets varianter over disse rettene allerede er legendariske: Beef brisket, beef ribs, pork ribs, lamb ribs, sausages og duck wings.

Les hele anmeldelsen her

BA 53

Bygdøy Alle 53

5

Kari Innerå er det beste tilskuddet til Oslos restauranttilbud denne høsten, skrev Byløvene etter at den prisbelønte stjernekokken åpnet BA 53. Et flerbrukshus beliggende i lokalene langs kastanjealleen som en gang huset legendariske hotell Norum, hvor Sonja Lee senere drev restaurant Magma og hvor Egon nylig forsøkte seg uten særlig suksess.

Selv har Innerå - som inntil nylig var medeier i Cru i Industrigata - sagt at hun vil bringe østkanten til vestkanten.

Det syns i lokalenes enkle, nøkterne og nedstrippede design, uten hvite duker eller luksus av noe slag. Luksusen i form av smaker og visuell fantasi ligger derimot på tallerkenen eller i glasset, til absolutt overkommelige priser.

Helhetsmessig framstår BA 53 som herlig uhøytidelig, samtidig med behagelig profesjonalitet i alle ledd, smidig i servitørleddet og med et lydnivå som sprer glede over maten.

Les hele anmeldelsen her

Nedre Foss

Nordre gate 2

5

En mer enn 200 år gammel rønne ble i 2015 forvandlet til et slott midt i Oslo. Alle som bruker gangstiene langs Akerselva på Grünerløkka, har kunnet følge skjebnen til hovedbygningen på Nedre Foss Gård. Fra Bellonakontor til fraflyttet rønne og toalett for byens løse fugler, til byggeplass.

Og nå, Oslos ukronede restaurantkonge Nevzat Arikans slott. Mannen bak steder som Olympen, Ylajali og Trattoria Popolare har brukt et tosifret millionbeløp på å sette gården i stand. Og resultatet tar pusten fra deg.

Mosaikken i vindfanget glitrer, og inne i restauranten ønsker elegant fiskebeinsparkett oss velkommen. Når man løfter blikket venter treverk, lyst lær og hvite delikate vegger, og overdådige detaljer. En innredning som sender tankene til herskapeligheter i Danmark eller Frankrike. Menyen er uten tydelig geografisk retning, men bærer preg av universell oppfinnsomhet der hovedrettene blir tilberedt fra vedfyrt ovn, grill eller med røyk.

Les hele anmeldelsen her

Les om branntragedien ved Nedre Foss gård


Tranen (Pizza – Lofthus samvirkelag)

Waldemar Thranesgt 70

5

Bare veggene og en og annen regnskapsfører vet hvor mange millioner som har gått med i de tre oppussingsprosjektene (pluss underskuddene) som omskapte denne gildehallen på Alexander Kiellands plass til først hipsterbar og hverdagsgourmet, så rustikk folkelig «wine and dine», og nå til slutt et sikkert kort: Åpent Bakeri på dagtid og pizzarestaurant - Loftshus Samvirkelag - etter klokka 16.00 når barnevognene er trillet hjem til middag og helt andre kveldsskift.

Kombinasjonen brød og pizza har Øyvind Lofthus og hans kompanjonger prøvd før med åpenbart hell, og nå syder Tranen av liv – med Samvirkelagets berømmelige hvite og røde meny å velge mellom: reinsdyr fra Røros, kylling fra Sandefjord, skinke fra Idsøe og Kraftkar fra Tingvoll, parmaskinke, trøffel, salami fra Abruzzo og Polzone.

Tranen har endelig funnet seg selv, og om ikke annet er det bare å juble over at Lofthus Samvirkelag endelig har kommet (nesten) ned til sentrum med byens beste pizzabakeri.

Les hele anmeldelsen her

Rotisserie

Hausmannsgate 31 c

5

Langtidsstekt kjøtt er hovedingrediensen hos den franske restauratøren Loris Giannitrapani, som er på sitt andre norgesopphold. Måtte det vare.

Ideen er det klassisk franske, et tilbud man kan rope ja! og oui! til etter år med den nordiske bølgens kortreiste, oppstyltede konstruksjoner og mange retter. Her er det den hellige treenigheten som gjelder: forrett, hovedrett og dessert.

Enkelt og ujålete. Menyen kommer på et stensilert ark. Tre vrier å velge fra innen hver av kategoriene. Litt lite å velge mellom, vil noen kanskje mene. Men vi er strålende fornøyd med den befriende enkle menyen og de få valgene. Og lite minner om klisjeen på den franske bistro, men små detaljer binder Oslo med Paris. Bestikket, de lave vinglassene, de rødrutete tøyserviettene.

Veggene er definitivt ikke av typen du vil finne noe sted i Frankrike. Grove, rustrøde, rustikke planker kler stedet og maten godt.

Les hele anmeldelsen her


Kverneriet

Kirkeveien 64 b

5

Kverneriet har flyttet inn i Majorstuas flotteste restaurantlokaler, et himmelhøyt sted med galleri rundt på tre sider og sitteplasser både oppe og nede til en ambisiøs porsjon gjester. Konseptet fra Tønsberg er ikke bare blitt et generelt kjærkomment tilskudd til utelivet i Oslo-bydelen på vestkanten, men også et perfekt sted å stikke innom før siste actionrulle på Colosseum kino eller etter en tur i Frognerparken.

Stedet skiller seg ut fra de gjengse, hippe burgerbarene i byen, enten de heter Døgnvill, Illegal Burger eller Munchies. Det er heller ikke en tradisjonell gastropub, selv om flere av rettene på menyen heller i den retning.

Elsker du amerikansk mat lagd med en nordisk forkjærlighet for både råvarer og rene smaker, er Kverneriet tross litt stive priser din nye storstue, med høy stemning, en bar som glir inn blant byens beste og blide og hjelpsomme servitører som kan både fag og folkeskikk.

Les hele anmeldelsen her

Kontrast

Maridalsveien 15

5

Hvis Kontrast kunne rendyrke den skyhøye kvaliteten de viser på enkleste vis gjennom en hvit asparges med revet tørr skrei på toppen, er stjernene innen rekkevidde.

Og det er liten tvil om at det er dit de vil, driverne i de nye lokalene i Vulkan-bygget. Med en ambisiøs eier og kjøkkensjef i Mikael Svensson i spissen har konseptet på alle måter reist seg fra en litt anonym tilværelse i Hotel Guldsmeden i Parkveien, og smakene brer seg fargerikt ut i et betonggrått lokale som tross harde flater sjarmerer med rå nøkternhet.

Navnet Kontrast har kommet til sin rett gjennom en eksklusiv bistro som sikter mot omtale i helt andre trykksaker enn Oslo-avisene.

Les hele anmeldelsen her

Chez Colin

Fredensborgveien 44

5

Bare forrettmenyen alene får deg til å mimre om måltider på Chez Denise og Le Bistrot Du Paris, og maten på denne restauranten i Fredensborgveien overbeviser oss om at bydelsbrasseriene i Paris er nærmere enn man tror.

Selve lokalet er kanskje ikke rendyrket fransk, selv om rommet er pittoresk, lunt og med trivelige franske hint over brystpanelet. Hovedrettene står ikke noe tilbake for forrettene, med skogdue, entrecôte og sitronglasert lam, sjøtunge med kantareller, piggvar og fjellørret.

Byløvene er skjønt enige om at dette er noe av det beste franske de har fått servert i Oslo, en by som med en rekke brasserier etter hvert har tatt den store kontingenten av frankofile på alvor.

Les hele anmeldelsen her