9.000 unødvendige utrykninger i året

Hver eneste dag, året rundt rykker brannvesenet i Oslo ute på 26 brannmeldinger som ikke er reelle branner.

Mannskaper fra Oslos åtte brannstasjoner og 110-sentralen løste i fjor 15.100 oppdrag. Hele 9.415, eller 64 prosent av alle utrykninger var det brannvesenet kaller unødvendige utrykninger.

Hver eneste dag, året rundt rykker de i snitt ut på 26 unødvendige alarmer hvor det ikke er røyk eller brann.

– Et veldig høyt antall, som vi ønsker å redusere, sier fungerende informasjonssjef i Oslo brann og redningsetat (OBRE) Sigurd Folgerø Dalen til Dagsavisen.

I 2019 rykket brannvesenet i Oslo ut 15.100 ganger til alle typer hendelser, noe som gir et snitt på 41 i døgnet.

Sigurd Folgerø Dalen. Foto: OBRE

LES OGSÅ: – Brei innvolvering blir min jobb nummer én, sier den nye OUS-direktøren

Risiko

– Disse utrykningene legger beslag på store ressurser. Utrykningskjøring er en risiko i seg selv, og det sliter på utstyr, mannskaper og tar ressurser fra eventuelt andre alvorlige hendelser. I tillegg utvikler gjentatte falske alarmer en «ulv-ulv» situasjon der folk til slutt blir værende i bygget når alarmen går. Det er svært uheldig den dagen det viser seg å være en reell brann. Det kan hende at vi må sende biler som har lengre reisevei til en alvorlig hendelse, fordi de nærmeste er opptatt med ABA (automatisk brannalarm). Slike utrykninger skaper ringvirkninger, sier Sigurd Folgerø Dalen.

I Oslo er det ca. 3.400 bygg hvor brannalarmanlegget er direktekoblet til 110-sentralen.

– I 2019 rykket vi ut til 5.400 unødvendige utrykninger til slike alarmer. Av andre unødvendige utrykninger er det folk som ringer og mener de har sett en drukning, ulykke eller brann, eller hvor brannalarmer har gått i et anlegg som ikke er tilknyttet oss, og de ringer 110-sentralen, sier han.

– Vi ser svært positivt på at folk ønsker å melde inn ting til oss. Mange liv og verdier reddes årlig fordi publikum handler raskt og ringer nødnummer 110. Det må de fortsette med, legger han til.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Damp fra dusjing

Kun sju prosent av disse ABA-meldingene er reelle.

Ofte er det ikke mer enn litt støv fra en håndverker, damp fra dusjing, åpning av en oppvaskmaskin eller matos som skal til før alarmen går.

– Det skal veldig lite til, sier Dalen.

– For oss er det alvor til det motsatte er bevist. En automatisk brannalarm er i de fleste tilfellene utløst ved en feil, av byggestøv, damp eller matos, dette vet vi av erfaring. Likevel må vi rykke ut og ha en profesjonell tilnærming inntil årsaken er avklart, sier brigadesjef og innsatsleder Jørgen Lie til Dagsavisen.

Bare mens Dagsavisen var på besøk på hovedbrannstasjonen måtte de rykke ut tre ganger. Alle tre alarmene viste seg å være grunnet matos og byggearbeider på adressen. Ingen av dem var reelle.

– Det er et høyt tall, men vi må skille på de unødvendige brannalarmene og de hendelsene hvor folk ringer oss i tro om at noen trenger hjelp. Det er viktig å få frem at det er bedre at folk ringer en gang for mye enn en gang for lite. Vi vil ikke at folk skal tenke «vi ringer ikke», sier Jørgen Lie.

LES OGSÅ: Vurderer loddtrekning som inntaksmodell for videregående: Nå vet vi konsekvensene

Rykker ut

Når alarmen går rykker mannskaper fra nærmeste brannstasjon ut. Uansett.

– Når det gjelder utrykninger fra automatiske brannalarmer får vi noen ganger beskjed av 110-sentralen i vognhallen eller på vei til adressen at alarmen vi skal på er avklart og vi kan returnere. Men som oftest drar vi fram og avklarer situasjonen selv, forklarer Lie.

Tallet på unødvendige utrykninger er økende, og nå starter OBRE et nytt prosjekt for å få ned dette antallet.

– Målet framover er å få redusert antallet betraktelig. Et samarbeidsprosjekt mellom beredskapsavdelingen og forebyggende avdeling skal sammen se på dette. Foreløpig er dette helt i støpeskjeen, og ingenting er spikret ennå, sier Sigurd Folgerø Dalen.

LES OGSÅ: Kraftig fall i biltrafikken etter at de nye bommene kom

Eiere og brukeres bevissthet

– Hva skal til for å til for å få ned det høye antallet unødvendige utrykninger?

– Det vil blant annet være naturlig å se på alt fra robustheten i brannalarmanleggene, for å sikre at de harmonerer med omgivelsene de er plassert i, til hvilke krav og avtaler som stilles ved et ønske om å koble seg opp til vår 110-sentral. Samtidig er det mye å hente på både eiere og brukeres bevissthet til hvordan brannalarmanleggene fungerer, og hva som kan være triggerpunkter for falske alarmer, for å nevne noe, sier Sigurd Folgerø Dalen.

– Jeg har stor tro på at vi skal få redusert antallet unødige utrykninger i årene som kommer, avslutter Sigurd Folgerø Dalen.

Også Jørgen Lie ser frem til prosjektstart.

– Dersom tiltakene i prosjektet fungerer, er jeg overbevist om at vi i vaktstyrken på sikt vil få en mindre belastende arbeidshverdag, som igjen vil gjøre oss mer tilgjengelig for andre oppdrag og gjøremål for byens innbyggere, sier han.