Donald Trump og Kamala Harris kjemper om seier i presidentvalget i USA 5. november. På meningsmålingene er det uhyre jevnt mellom de to, også i de viktige vippestatene – altså stater som de siste årene er vunnet av begge partier.
– Medvinden til Kamala Harris har flatet litt ut fra tidligere i høst. Nå ligger Trump an til å vinne, skal man tro meningsmålingene i det siste. Men utfallet er veldig vanskelig å forutse, sier Jakob Stenberg til Dagsavisen.
Han heller foreløpig mot Trump-seier, men understreker at racet er helt åpent.
For ti år startet svensken opp podkasten Kongressen, som ukentlig gir lytterne et variert innblikk i amerikansk politikk. Han brukes stadig som USA-ekspert i svenske medier. Stenberg jobber i tillegg som redaktør i svenske Tidningen Næringslivet (TN).
Trumps parti
– Så har man også lært seg å ikke stole altfor mye på målingene, forklarer svensken om valgracet.
Han peker på at flere eksperter forutså en «Republikansk bølge» i det amerikanske mellomvalget i 2022, men at Demokratene gjorde det bedre enn antatt i både Senatet og Representantenes hus. Demokratene beholdt flertallet i Senatet, og tapte kun Huset så vidt.
– Ingen av kandidatene kan kjenne seg trygge på seier, understreker Stenberg.
Etter valgtapet mot Joe Biden i 2020 trodde Stenberg – og mange med ham – at Trumps tid i toppolitikken var ved veis ende.
– Spesielt etter 6. januar 2021 (stormingen av den amerikanske Kongressen, journ.anm.) trodde man jo at det var over for Trump. Flere i Det republikanske partiet tok avstand fra ham.
– Men så viste det seg at nei, han var ikke ferdig. Partiet var i stedet forandret til å bli Donald Trumps parti, fortsetter Jakob Stenberg.
Bush og Gore i 2000
Kongressen-podkasteren har fulgt amerikansk politikk tett i over 24 år.
– USA-interessen ble for alvor tent da jeg gikk på videregående skole i år 2000, da presidentvalget sto mellom George W. Bush og Al Gore. Jeg fulgte det valget slavisk på TV. På samme tid kom TV-serien West Wing. Det var en perfekt kombinasjon. Etter det har jeg vært utrolig interessert i alt som rører seg i amerikansk politikk, humrer han.
Og 2024-valget mellom Harris og Trump er og blir et minneverdig et, skal man tro Stenberg.
– Det har vært utrolig mange hendelser i dette valgåret. Det var for eksempel uten sidestykke at Trump, som en amerikansk presidentkandidat, måtte i retten i New York i vinter – og at han tapte.
Trump ble ifølge NTB dømt til å betale rundt 3,7 milliarder kroner i straff for det myndighetene i New York beskrev som omfattende bedrageri. Ekspresidenten anket dommen.
– Så har man også attentatforsøkene mot Trump, der det ene var veldig alvorlig, fortsetter Stenberg, og peker særlig på da Trump ble skutt i øret i Butler, Pennsylvania i juli.
Les også: Lavrov: – Husk det Trump gjorde
Joe Biden sjokkerte
Det var også utrolig at sittende president Joe Biden, Demokratenes kandidat, hoppet av som kandidat sommeren før valget, poengterer USA-kjenneren.
– Det var helt eksepsjonelt. Også det at Kamala Harris erstattet ham som kandidat, og kan bli USAs første kvinnelige president. Demokratene samlet seg raskt bak Harris, noe jeg ikke trodde ville skje – for Demokratene er kjent for å krangle internt. Det skjedde ikke denne gangen.
I tillegg ser dette presidentvalget ut til å bli jevnere enn på veldig lenge, påpeker Stenberg.
– Så dette blir et valg vi kommer til å huske, absolutt. Det skal bli veldig spennende å følge utfallet. Det blir veldig jevnt, avslutter svensken.
Les også: Derfor vil de ha Trump: – De arbeidende fattige blir flere (+)
Vippestaten som kan avgjøre alt
Også historiker og forfatter Hans Olav Lahlum pekte nylig på hvor tett 2024-valget faktisk er.
– Det er snakk om så små marginer. Sju delstater (vippestatene, journ.anm.) skal avgjøre dette valget, og begge kandidatene har mulighet til å vinne alle sju. Det er færre vippestater enn før. Reagan vant 49 av 50 delstater i 1984, Clinton vant 32 delstater i 1992. Det er helt utenkelig å få en slik type bevegelse i dag. Mange stater er helt trygge nå, sa Lahlum under arrangementet Politisk Pub i Oslo forrige uke.
Hvilke stater som er vippestater, kan endre seg over tid i takt med demografiske og andre endringer. I 2024 peker ekspertene på «den blå muren» i det såkalte «rustbeltet» – Pennsylvania, Michigan og Wisconsin – og de fire delstatene Nevada, Arizona, Georgia og North Carolina i det såkalte «solbeltet».
Pennsylvania, med sine 19 valgmenn, pekes på som den aller viktigste vippestaten.
– Jeg og familien min er fra Pennsylvania, og jeg tror Pennsylvania kommer til å få stor betydning i dette valget. Den som vinner der, kommer til å vinne valget, sa eksperten Thomas Gift til Dagsavisen tidligere i høst.
Les også: Trump har vært en maktfaktor i sitt eget «hvite hus»: – Svært uvanlig (+)
Les også: Trumps eksrådgiver til Dagsavisen: Slik er han bak kulissene (+)
Les også: – Som statsleder er Donald Trump helt udugelig (+)
---
Valgmenn i vippestatene i USA
Under presidentvalget velger amerikanere til sammen 538 valgmenn, som igjen velger president og visepresident. Presidentkandidatene trenger 270 valgmenn for å vinne valget.
Hvert politisk parti nominerer valgmenn i hver delstat, men ikke alle er pålagt å stemme i samsvar med valgresultatet.
Her følger oversikt over antall valgmenn i hver av statene som kan regnes som vippestater i 2024.
- Pennsylvania: 19
- Georgia: 16
- North Carolina: 16
- Michigan: 15
- Arizona: 11
- Wisconsin: 10
- Nevada: 6
Kilde: NTB
---
