Få uker gjenstår av presidentracet mellom Demokratenes Kamala Harris og Republikanernes Donald Trump i USA. De såkalte vippestatene blir nøkkelen når amerikanerne går til valgurnene 5. november.
– Jeg er optimist med tanke på valgresultatet. Kamala Harris og visepresidentkandidat Tim Walz er et godt team, de har mye å tilby. Jeg tror de vinner. Men dette kommer til å bli veldig jevnt. Det blir 50-50, nærmest som et myntkast, i flere av vippestatene, sier John Scardino til Dagsavisen.
Han er nestleder i Democrats Abroad i Storbritannia. Organisasjonen er Det demokratiske partiets forlengede arm i utlandet.
– Hundretusener av amerikanere bor i land som Canada, Mexico og her i Storbritannia, for eksempel, så vi jobber hardt for å få amerikanere i utlandet til å stemme. Og så hjelper vi med informasjon om hvordan man får levert sin stemme herfra, forklarer Scardino.

– Trump vil si at dag er natt og at svart er hvitt
Med de amerikanske vippestatene, viser Scardino til delstater der Republikanerne og Demokratene ligger forholdsvis jevnt og gjerne «bytter på» å trekke det lengste strået i presidentvalgene i USA.
– På grunn av valgmannskollegiesystemet vil seks eller sju delstater avgjøre utfallet av valget. I 2020 vant Joe Biden delstaten Georgia med bare 11.000 stemmer. Og omtrent 18.000 av stemmene han fikk i Georgia, kom fra utlandet. Så det vi jobber med her før valget, er utrolig viktig, påpeker Scardino.
På meningsmålingene i USA er det svært jevnt mellom de to presidentkandidatene, også i vippestatene. Scardino er klar i talen om hvorfor han tror Trump har muligheten til å bli president for andre gang:
– Trump er typen politiker som vil si at dag er natt og svart er hvitt. Han sier hva som helst som han tror kan virke tiltalende på folk, men er ikke i stand til å underbygge det med fakta eller en plan, mener demokraten.
Les også: Sju brikker avgjør alt i USA: – Magefølelsen sier Donald Trump (+)
Showmann og presidentkandidat
Demokraten beskriver Trump som «en TV-personlighet og showmann».
– Han vet hva som er god underholdning. Trump er god til å spille teater, men han er helt udugelig som statsleder. Han hadde muligheten i fire år, men gjorde det elendig i mine øyne.
Scardino peker på grensespørsmålet mot Mexico som et eksempel på at Trump – slik Scardino ser det – kun tenker på seg selv, ikke på velgerne.
– Nøkkelspillere hos Demokratene og Republikanerne kom sammen med et forslag til en løsning ved grensen. Lovforslaget som ble presentert var ikke perfekt, men det var i det minste et skritt i riktig retning for å løse innvandringsproblemet. Og noen av de mest konservative senatorene deltok i å utforme forslaget. Alt var klart til å bli lagt fram for president Joe Biden.
– Men så begynte Trump å ringe partifeller i Kongressen og si: «Vi trenger denne saken i valgkampen. La oss drepe dette lovforslaget». Og det var det som skjedde. Det viser bare at Trump er mye mer interessert i seg selv enn i det amerikanske folket, tilføyer han.
I februar ble det tverrpolitiske forslaget nedstemt i Senatet.
Les også: «TV-krig» mellom Donald Trump og Kamala Harris: – Velgerne elsker det (+)
«Mr. Tariff» og økonomien
– På mange målinger gjør Trump det sterkt på feltet økonomi, et tema som opptar veldig mange amerikanere?
– Med Trump er det som om «du kan si hva du vil, så lenge det høres bra ut». Men er det han sier faktisk basert på den økonomiske virkeligheten? Nei. Planene han foreslår er veldig skadelige. De vil drive opp inflasjonen, svarer Scardino.
– Trump er jo en sterk tilhenger av toll. Han har tidligere kalt seg selv «Mr. Tariff» (norsk: «Tollmannen», journ.anm.)?
– Ja. Men tollsatsene han foreslår vil ikke fungere slik han hevder. De vil kun hjelpe ham selv og de rike vennene hans.

Løftene om mer toll er en videreføring av Trumps politikk da han var president, fra 2017 til 2021. Den gang hevet han tollen på solceller, stål, aluminium og de aller fleste varer importert fra Kina. Da begynte han å kalle seg «Tollmannen», skriver NTB.
Les også: Donald Trump klarte ikke dy seg. Dét kan koste ham dyrt (+)
Vil ha straffetoll mot Kina
Og blir Trump president igjen, vil han gå lenger enn tidligere. Han har foreslått en tollsats på 60 prosent på alle varer fra Kina, og opptil 20 prosent på alt annet USA importerer.
I motsetning til Trump er mange økonomer skeptiske til toll. Høy toll bremser frihandel og anses som en lite effektiv metode for å sikre staten inntekter.
Tankesmia Peterson Institute for International Economics kom nylig med en rapport som vurderte Trumps viktigste tollforslag. Konklusjonen er at de vil krympe USAs økonomi med over 1 prosentpoeng og løfte inflasjonen med 2 prosentpoeng, skriver NTB.
En forutsetning for analysen er at andre land vil gjengjelde Trumps toll med egne tollsatser på varer produsert i USA. Dette skjedde da Trump var president, blant annet da EU svarte på hans toll med økt toll på Harley-Davidsons motorsykler, ifølge nyhetsbyrået.
Republikaneren Mitch McConnell – partiets minoritetsleder i Senatet – er blant nøkkelspillerne på Trumps egen side som har uttalt seg kritisk om tollplanene til ekspresidenten.
– Jeg er ikke en tilhenger av tollforslagene. Slike tollsatser kommer til å øke prisene for amerikanske forbrukere, har McConnell uttalt, ifølge The Hill.

Les også: Harris må forsvare «den blå muren». Men ørsmå marginer vil avgjøre (+)
Trump og «tegneserie-politikk»
John Scardino er klar i sin mening om at Kamala Harris baserer sin politikk på fakta, «og ikke på tegneserier, som Trump».
– Når jeg sier tegneserier, mener jeg med det at Trump har et nærmest parodisk syn på økonomien. Du kan ikke bare innføre toll på import og tro at det vil løse alle problemene våre. I stedet vil en slik plan koste oss mange arbeidsplasser, og amerikanske forbrukere ender opp med å betale prisen for disse tollsatsene.
Dagsavisen snakket nylig med Greg Swenson i organisasjonen Republicans Overseas. Han har naturlig nok et annet syn enn Scardino og Demokratene, og mener at det er Harris som står svakest i presidentduellen. Han mener amerikanske velgere ønsker seg tilbake til Trump-økonomien fra 2017-2021.
– Kamala Harris har vært visepresident i fire år. Hun snakker om hva hun skal gjøre hvis hun blir president, men både velgerne og Republikanerne kan si: «Vent litt, du har sittet ved makten i fire år som visepresident, hvorfor har du ikke gjort disse tingene allerede?», poengterte Swenson.

Dagsavisen har tidligere snakket med den danske USA-eksperten Kasper Grotle Rasmussen om hvorfor økonomi står så sentralt i valgkampen.
– Det som er interessant å tenke på her, er at mange mennesker i USA husker at økonomien var annerledes – og i hovedsak bedre – da Trump var president fra 2017 til 2021. De husker at de årene var bedre for egen lommebok. Men mange tenker nok ikke på at de geopolitiske omstendighetene var annerledes i de årene. Da var det for eksempel verken krig i Ukraina eller energikrise, sa Rasmussen til Dagsavisen i september.
Les også: Advarer Kamala Harris: – Ikke gjør samme tabbe som Clinton (+)
– Kamala Harris vinner folkeavstemningen lett
Økonomi, innvandring og abortspørsmålet er alle viktige temaer som vil bli avgjørende for velgerne i vippestatene fram mot valget.
Totalt sett kommer Kamala Harris til å få mange flere stemmer enn Donald Trump, spår professor Gerard Toal ved Virginia Tech i USA. Han følger valget tett.

– Harris og Tim Walz kommer til å vinne «the popular vote» (flertallet av stemmer, journ.anm.) lett, men kan godt tape valget likevel, påpeker Toal til Dagsavisen.
– Dét er på grunn av valgmannskollegiet i USA. Og det er åpenbart at visse velgergrupper ikke vil stemme på Harris og Walz, sier professoren.
En rekke faktorer ligger bak dette, mener Toal.
– En av dem er USAs medvirkning til Israels krigsforbrytelser mot palestinerne, og nå også mot det libanesiske folk. Det kan komme til å koste Harris delstaten Michigan i et svært jevnt valg, mener professoren.
En annen er at flere unge menn, inkludert afroamerikanske og latinamerikanske menn, finner Trumps giftige maskulinitet tiltalende, forklarer Toal. Trump og hans valgapparat kan godt hanke inn nok av disse stemmene i vippestatene til at det utgjør en forskjell, tror Toal.

En tredje faktor er at velgere med lite informasjon, som er sinte over inflasjonen og har blitt overbevist om at Joe Biden og Kamala Harris er ansvarlig for dette, mener at Trump kan løse det for dem, avslutter Gerard Toal.
Les også: – Han «snakker MAGA» på en annen måte enn Donald Trump (+)
Les også: Donald Trump: – Vinner vi her, så vinner vi hele greia (+)
Les også: Slik manipuleres valgdistrikter for å vinne USA-valget (+)
---
Valgmenn i vippestatene i USA
Under presidentvalget velger amerikanere til sammen 538 valgmenn, som igjen velger president og visepresident. Presidentkandidatene trenger 270 valgmenn for å vinne valget.
Hvert politisk parti nominerer valgmenn i hver delstat, men ikke alle er pålagt å stemme i samsvar med valgresultatet.
Her følger oversikt over antall valgmenn i hver av statene som kan regnes som vippestater i 2024.
- Pennsylvania: 19
- Georgia: 16
- North Carolina: 16
- Michigan: 15
- Arizona: 11
- Wisconsin: 10
- Nevada: 6
(Kilde: NTB)
---