Donald Trump har tidligere uttalt at han «kan ende Ukraina-krigen på 24 timer». Senator J.D. Vance, Trumps «nummer to» i kampen om Det hvite hus, åpner nå opp om hvordan krigen kan løses hvis Republikanerne vinner valget.
– Trump kommer til å sette seg ned med russerne, ukrainerne og resten av europeerne og gi beskjed om at «dette må dere finne ut av», innleder Vance, ifølge medier som Washington Post og Kyiv Independent.
Både Vance og Trump har tidligere antydet at USAs støtte til Ukraina henger i en tynn tråd hvis de vinner i november.
– Hvis Ukraina tror de skal få 60 milliarder i støtte fra Kongressen en gang til? Bare glem det. «No chance», sa Vance i vår, dog før han ble Trumps visepresidentkandidat.
Les også: Donald Trump klarte ikke dy seg. Dét kan koste ham dyrt (+)
Løsning som i Nord- og Sør-Korea
En løsning på krigen i Ukraina vil trolig innebære en såkalt demilitarisert sone, forklarer Vance.
– Denne demilitariserte sonen vil være tungt befestet, slik at Russland ikke kan invadere Ukraina igjen på et senere tidspunkt, forklarer visepresidentkandidaten.
Dagsavisen har tidligere snakket med analytikeren Samuel Charap i tankesmia Rand. Han har pekt på situasjonen som er gjeldende på Koreahalvøya, der Nord- og Sør-Korea er delt av en demilitarisert sone med en pågående uløst konflikt, som en mulig løsning.
En demilitarisert sone vil i Russlands og Ukrainas tilfelle være langt mer omfattende enn den på Koreahalvøya. BBC anslo i februar at kontaktlinjen i Ukraina-krigen da var på godt over 1000 kilometer. Til sammenligning er den demilitariserte sonen mellom Nord- og Sør-Korea på «bare» 250 kilometer.
– Vi snakker om en utrolig lang kontakt- og konfliktlinje i Ukraina. Men jeg tror man kan finne innovative måter å overvåke en slik våpenhvile på, har Charap uttalt.
Les også: Eks-ambassadør: – Donald Trump er «den gamle mannen» nå (+)
Ukrainas sikkerhetsgaranti
J.D. Vance antyder også at Ukraina som en del av løsningen må si seg villig til å gi en «nøytralitetsgaranti» overfor Russland, med lovnad om å ikke bli Nato-medlem eller bli del av øvrige «allierte institusjoner», skriver Washington Post.
Forsker og Nato-ekspert Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) sier han er skeptisk til planen som Vance skisserer.
– Men en løsning som gir Ukraina en sikkerhetsgaranti, som da sikrer at president Vladimir Putin og Russland ikke kan angripe dem igjen, har noe for seg. Det mener jeg er en forutsetning for å finne en løsning på denne krigen, forklarer Friis til Dagsavisen.
Les også: Advarer Harris: – Hun ser ut til å gjemme seg (+)
– Selv om Ukraina ikke skulle få tilbake alt av russiskokkuperte områder?
– Da kan man snakke om de jure og de facto, innleder Friis.
Skillet de facto og de jure brukes når det er et vesentlig skille mellom den rent formelle rettstilstanden, og hvordan det er i praksis.
Den norske forskeren trekker fram et eksempel fra den kalde krigen:
– Tyskland var Nato-medlem også under den kalde krigen, men man anerkjente ikke Øst-Tyskland som eget land, påpeker Friis.
– Det er mange som snakker om slike modeller, at man kan få Ukraina inn i Nato selv om alt av okkuperte områder ikke er frigjort. Den type diskusjoner pågår hele tiden.
Les også: «Mr. Normal» erstatter Stoltenberg i Nato: – Én oppgave skiller seg ut (+)
Nato-nei?
– J.D. Vance sier at det blir en forutsetning at Ukraina går med på å ikke bli med i Nato?
– Alle allierte er enige om at Ukraina skal inn i Nato på et eller annet tidspunkt, påpeker Friis.
– Så dét ville ha blitt et problem.
– Ja. Samtidig er det ikke enkelt å ta inn et land som er i krig. Dermed bør man også se på om det fins «mellomløsninger», poengterer forskeren og tilføyer:
– Det viktigste for Ukraina er en traktatfestet sikkerhet, så man for eksempel slipper å være avhengig av hvem som er amerikansk president. Blir det traktatfestet i Nato, er det mye mer «vanntett» for ukrainerne. Så det er nok det Ukraina vil insistere på, og det betyr egentlig bare at de vil med i Nato.
---
En traktat er en overenskomst eller kontrakt sluttet mellom (suverene) stater på bestemt eller ubestemt tid. (Naob)
---
Les også: Ekspert: – Putin er persona non grata. Og det er han klar over (+)
– Vladimir Putins regime står og faller med krigen
– Hva er da egentlig realismen i planen som Vance skisserer?
– Den er liten. For man må legge press på Vladimir Putin med en slik plan. Og hvorfor skal Putin høre på Donald Trump eller J.D. Vance?
– Putins regime står og faller med krigen. Han kan ikke gå tilbake til en slags «normaltilstand», slik jeg ser det, fortsetter Nato-ekspert Friis.
Nupi-forskeren tror vi til slutt kommer til et punkt der «noe» skjer i krigen i Ukraina.
– Det punktet håper jeg er at Russland ikke klarer å opprettholde krigen, at økonomien kollapser og at Putins regime faller. Jeg tror den russiske krigsøkonomien vil kunne knirke alvorlig i sammenføyningene i løpet av noen år.
Les også: Hevder Putin er blitt Russlands verste fiende: – En sint, gammel mann
Tror på ustabilt Russland etter Putins fall
I en periode på fem til ti år, tror Friis vi vil kunne se en endring i Russland.
– Når krigen i Ukraina er over, tror jeg ikke Putin vil være ved makten mer. Men noen som ham vil ta over. Det vil ikke være noe demokrati i Russland. Så tiden etter Putins fall – og den kommer jo en dag – vil være en ustabil situasjon, egentlig uavhengig av krigens utfall. Det må vi være forberedt på. Det blir en vanskelig og krevende situasjon. De demokratiske kreftene i Russland er veldig svake, sier Nupi-forskeren.
Dagsavisen har tidligere omtalt et lignende poeng fra forfatter John Færseth.
«Putin har fylt 70 år. Før eller senere kommer han til å dø eller måtte trekke seg. Dessverre er det langt fra opplagt at det som kommer etter, blir et mer demokratisk styre, eller at de nye lederne vil avslutte krigen hvis den fortsatt pågår», skrev Færseth i sin bok Spesialoperasjon i fjor.
«Fordi det russiske regimet er basert på uformelle lojalitetsbånd, vil det uansett ta tid for en ny leder å befeste makten sin. Det kommer til å gjøre Russland ustabilt, spesielt hvis krigen i Ukraina ender med nederlag eller en frosset konflikt, slik at Russland forblir isolert», fortsatte forfatteren.
– Donald Trump mener selv, ifølge Washington Post, at han har en plan som kan løse krigen i Ukraina, men at han ikke vil røpe detaljene nå – annet enn at han vil få slutt på konflikten raskt.
– Det har jeg ingen tro på. Trump har ikke tenkt mer på det enn det han sier, avslutter Nupi-forsker Karsten Friis.
Har du sett denne? Tror på ny trussel fra Vladimir Putin: – Dette er et spill (+)
Les også: – Dette er knusende for Vladimir Putin
Les også: Nato-ekspert om USA: – Europa ser skriften på veggen (+)
---
Fakta om krigen i Ukraina
- Russland invaderte Ukraina 24. februar 2022.
- Russiske styrker og russisk-støttede separatister kontrollerte fra før Krim-halvøya og deler av de ukrainske fylkene Donetsk og Luhansk.
- Siden invasjonen har russiske styrker tatt kontroll over enda flere områder øst og sør i Ukraina. De okkuperte områdene utgjorde i slutten av august nærmere 20 prosent av landet.
- FN hadde ved utgangen av juli registrert drøyt 11.500 drepte og drøyt 23.600 sårede sivile i krigen, men understreker at tallet trolig er høyere.
- Det anslås at flere hundre tusen ukrainske og russiske soldater er drept i krigen, men ingen av de to landene oppgir militære tapstall.
(Kilde: NTB)
---
