Niinistö om Putins krig: – Nå må vi våkne

Niinistö var president i Finland fra 2012 og fram til 1. mars i år, da Alexander Stubb tok over. Men finnens sterke politiske engasjement stopper ikke der, til tross for at en lang presidentperiode nå er over. Niinistö mener det er svært viktig at Vesten og Vest-Europa våkner opp, og ikke framstår svake overfor Russlands president Vladimir Putin.

– Vi må få Putin til å tenke seg om når han aner svakhet i Vest-Europa. Det handler om å vise styrke. Ikke for å føre krig, men for å sikre freden, sier den tidligere presidenten til Dagsavisen.

Gjennom sin tid som president har Niinistö hatt en rekke samtaler med Putin. Finnen er sågar omtalt som «Putin-hvisker» for sin kunnskap om Russlands president og Putins måte å tenke på, selv om Niinistö har tonet ned dette.

Finnen har tidligere uttalt om Putin at Russlands president «er en fighter, men han respekterer deg hvis du respekterer ham», ifølge Washington Post.

– Hva tror du Putins plan er i fortsettelsen, slik situasjonen i Ukraina er nå?

– Hvis Putin ser et Europa som viser styrke, så har han ingen planer mer, svarer Niinistö kontant til Dagsavisen, før han hastes videre til bilen av eget sikkerhetspersonell.

Et budskap til Putin og Russland

Niinistö og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) innledet jubileumsseminaret for Natos 75-årsdag i Oslo torsdag formiddag. Der var finnen krystallklar i talen. Til de frammøtte i et fullsatt Gamle Logen-lokale snakket han om viktigheten av videre Ukraina-støtte fra Vesten i kampen mot Putin og Russland.

– Kjære venner. Nå må Europa våkne opp. Vi trenger ikke investeringer utelukkende for å støtte Ukraina. Vi trenger det for å overbevise om at Europa er sterkt. Ikke for å føre krig, men for å sikre freden, sa han fra talerstolen.

«Våkn opp»-budskapet speiler det Finlands tidligere statsminister Sanna Marin uttalte da hun gjestet Oslo i januar.

– Nå må vi våkne opp og se realitetene. Hvis krigen får fortsette, vil det ikke bare koste mange flere liv. Det vil også svekke muligheten for en varig fred. Hvis Russland ikke taper, sender det et signal til andre autoritære regimer. Et signal om at dette (krigen, journ.anm.) lønner seg, og at man kan vinne noe selv om man har verdens øyne på seg, sa Marin.

Da Dagsavisen nevnte for Niinistö at også Marin har kom med en «våkn opp»-melding til Europa i Oslo, kvitterte finnen smilende med at «dette er et budskap jeg har kommet med i 25 år».

Behov for et sterkere Europa

Niinistö mener Europa må være bedre rustet for «et økende antall komplekse kriser» i framtiden. Dagsavisen har tidligere omtalt utspill fra eksperter og politikere om at Europa og europeiske Nato-land må gjøre seg mer uavhengig av USA framover.

– Europeerne (i Nato) forventes å ta mer ansvar. Med andre ord må Europa ta klare og raske steg mot dette ansvaret, sa Niinistö i sin tale.

Les også: Advarer om Putins krigsøkonomi: – Det er ikke sunt

– Vi må huske at avskrekking ikke bare handler om forsvar. Avskrekking handler om evnen til å vise at vi er forberedt på alle mulige kriser og eksepsjonelle omstendigheter. Avskrekkingen sender en beskjed til våre motstandere om at vi er klare til å handle når det trengs, både militært og ellers. Avskrekking er besluttsomhet, la han til.

Niinistö, som fikk se Finland bli Nato-medlem i april 2023 da han var president, avsluttet torsdagens tale med at vi lever i en krigstid i Europa.

– Ukraina er blitt utsatt for ubeskrivelige grusomheter i krigen, men de fortsetter å kjempe for sin frihet. Og Ukraina fortjener all vår støtte, sa finnen.

Les også: Ekspert ut mot Krim-utspill fra Russland: – Galskap

Professor: – Må støtte Ukraina

Professor Paal Sigurd Hilde ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) deltok i ekspertpanelet under torsdagens Nato-markering i Oslo. Han støtter Niinistös budskap om at Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet.

– Jeg er helt enig i det. Europa må vokte seg, og bygge opp en evne til å stå imot, sier Hilde til Dagsavisen.

– Men det gjelder på mange felt. Et eksempel jeg vil trekke fram i så måte, er tenkningen rundt beskyttelse av olje- og gassinstallasjoner i Nordsjøen. Før var dét bare en slags «HMS-sak», men slik er det ikke mer, poengterer han.

Hilde mener 2024 og 2025 blir avgjørende for Ukraina og krigen. Flere øvrige eksperter har tidligere pekt på 2024 som et skjebneår.

– Hva tenker Vladimir Putin om situasjonen nå, tror du?

– Jeg er ingen Russland-ekspert. Men i utgangspunktet vil jeg tro at Putin nå håper på at Vesten, USA og Europa er svakere enn det vi gir inntrykk av. Han håper støtten til Ukraina vil svinne hen, og at han dermed kan vinne på den måten, svarer professoren.

– Så da må man jo vise det motsatte, da. At man står ved og hjelper Ukraina, og prøver å nekte Russland det de ønsker seg.

Har du sett denne? Han har medisinen mot Putin-frykt: Vær mer «finsk»

Les også: Han advarer om storkrig i Europa: – Det er ikke lenger en fantasi

Les også: Ekspert: – Vi kunne blitt en «mur» mot resten av Nato

---

Fakta om krigen i Ukraina

• Russland og president Vladimir Putin invaderte Ukraina med store styrker 24. februar 2022.
• Russiske styrker og russisk-støttede separatister kontrollerte fra før Krim-halvøya og deler av de ukrainske fylkene Donetsk og Luhansk.
• Siden invasjonen har russiske styrker tatt kontroll over enda flere områder øst og sør i Ukraina. De russiskokkuperte områdene utgjør nå rundt 18 prosent av landet.
• Frontene i krigen har i stor grad vært fastlåst siden høsten 2022.
• Ukrainas uttalte mål er å gjenerobre alle de russisk-okkuperte områdene, inkludert Krim-halvøya som ble annektert av Russland i 2014.
• Vestlige land støtter Ukraina med store mengder våpen og militært utstyr.
• Verken Ukraina eller Russland oppgir hvor mange soldater de mister på slagmarken. Det anslås at opptil 500.000 soldater er drept og såret i krigen, og flertallet av disse skal være russiske.
• FN har registrert over 10.000 drepte sivile i Ukraina, men det reelle tallet er trolig langt høyere.
• 6,5 millioner ukrainere har flyktet fra landet siden invasjonen, og ytterligere 3,7 millioner er internt fordrevne.

(Kilder: FN, The New York Times, FN)

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Les også: Putins mektige rådgiver tordner mot Nato: – En kilde til fare

Les også: Advarer Nato-land: – Spiller russisk rulett