I Kreml er det en økende erkjennelse av at Vesten ikke faller for Vladimir Putins atomtrusler, sier russiske kilder til avisen Washington Post.
Den russiske presidenten leter derfor etter nye måter å håndheve sine røde linjer på, skriver avisen, blant annet for å avskrekke Vesten fra å la Ukraina angripe mål dypere inne i Russland.
Tor Bukkvoll, sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), er ikke overrasket over det som kommer fra Washington Posts kilder.
– Man har sett denne diskusjonen en stund nå, for eksempel blant russiske debattanter, innleder Bukkvoll til Dagsavisen.
Vladimir Putins troverdighet i spill
Og utviklingen er som ventet, mener FFI-forskeren.
– For på et eller annet tidspunkt blir det et problem at du lanserer røde linjer som ikke gjennomføres. Konsekvensen av å ikke følge opp de røde linjene som settes, er at man mister troverdighet.
Det er ikke dermed sagt at Russland kommer til å bruke atomvåpen, understreker han.
– For Putin er klar over at atomvåpen-bruk vil være en ekstrem eskalering. Det er noe han ikke kan ta tilbake. Da har man gått over en strek, og det vet Putin også. Men det er ikke urimelig å tenke seg at Russland forsøker å finne andre måter å ramme Vesten på nå.
– Sett at atomtruslene ikke «biter på» Vesten i like stor grad mer, som Washington Post skriver – hvilke andre grep kan russerne da ty til?
– Det er et godt spørsmål, og et problem for Russland. For det er ikke veldig mye mer de kan gjøre i Ukraina akkurat nå, i den sammenhengen. De kan øke bombingen mot sivil infrastruktur og sivile, men det har de jo gjort mye allerede. Og så lenge Ukraina har et godt luftvern, er det begrenset hvor mye mer av det de får gjort. Dessuten er det kostnader med slike angrep, svarer Tor Bukkvoll.
Russland kan true med å styrke Vestens fiender
Men forskeren peker på et grep som trolig vil diskuteres mye i Kreml.
– Det jeg tror Putin og Russland kan vurdere, er å true med å væpne Vestens fiender rundt om i verden. Hvis han gjør det, og «treffer riktig» strategisk der, så kan det være effektivt.
– Det kan fort være at russerne begynner å true med slike grep, også utad. Dette er et spill. Og i et spill må man vurdere: Er det smartest at vi gjør dette helt uten videre, eller er det bedre å bruke det som et forhandlingskort? fortsetter han.
Et eksempel på det siste er hvis Vesten tillater Ukraina å angripe mål dypere inn i Russland, og russerne da svarer med trusler om å væpne Vestens fiender hvis slike angrep godkjennes av Vesten, påpeker Bukkvoll.
– Så etter mitt syn høres det plausibelt ut at man fra russisk hold ser etter nye måter å håndheve disse røde linjene på nå. Å slå tilbake mot vestlige interesser rundt omkring er nok aktuelt – først for å avskrekke, men også for å «straffe» hvis Vesten tillater ukrainske angrep i Russland.
Har du sett denne? Nå peker Trump på nøkkelen til valgseier: – Så enkelt er det (+)
Ifølge Washington Post kan Moskva også velge å svare med sabotasjeaksjoner mot militære mål eller annen infrastruktur i Vesten, der Russlands deltakelse kan være vanskelig å bevise.
De kan også vende seg til stedfortredergrupper som allerede kjemper mot vestlige interesser, som Houthi-militsen i Jemen, som har angrepet skipsfart i Rødehavet, sier professor Lawrence Freedman til avisen.
Les også: CIA-sjefen: Ser ikke tegn til at Putins makt svekkes
Forventer «flere aggressive forsøk» fra Putin
Katarzyna Zysk er professor ved Institutt for forsvarsstudier og følger Russland tett. Hun mener vurderingene av Russlands bruk av atomvåpentrusler er mer nyansert enn den offentlige debatten kan gi inntrykk av, både i Russland og i Vesten.
– I Moskva holder man på å trekke lærdom fra krigen i Ukraina så langt. Blant denne lærdommen er at Russland på den ene siden lyktes i å avskrekke Vesten fra en direkte involvering i krigen, som jo har vært en av de viktigste målene med den russiske avskrekkingsstrategien, sier hun til Dagsavisen.
Men Russland er langt fra like fornøyd med den indirekte støtten fra Vesten, da i form av den militære, politiske og økonomiske støtten til Ukraina, påpeker professoren.
Zysk tror vi kommer til å få se «flere aggressive forsøk» fra Kreml på å overbevise Vesten om at russiske kjernefysiske trusler er troverdige.
– Muligens i form av endringer i den russiske atomdoktrinen, prøvesprengninger eller ytterligere utplasseringer av kjernevåpen utenfor Russlands grenser.
---
- Russlands nåværende kjernefysiske doktrine, fastsatt i et dekret av president Vladimir Putin i 2020, sier at det kan bruke atomvåpen i tilfelle et atomangrep fra en fiende eller et konvensjonelt angrep som truer landets eksistens.
- En doktrine defineres gjerne som fastlagte retningslinjer for politisk praksis.
---
Professoren påpeker i tillegg at Russlands beslutninger om atomvåpenretorikk ikke foregår i et vakuum.
– Russland påvirkes av den politiske utviklingen i USA, Nato og bredere i Vesten, samt fra andre aktører. Ikke minst fra Kina, sier Zysk.
Les også: Donald Trump klarte ikke dy seg. Dét kan koste ham dyrt (+)
– At Russland har atomvåpen, har betydd mye
FFI-forsker Tor Bukkvoll har tidligere uttalt til Dagsavisen at «sannsynligheten for atomkrig er ikke veldig stor, men fordi konsekvensene av atomvåpen-bruk er så fryktelige kan man ikke avvise det. Dermed er Vesten nødt til å la det påvirke beslutningene som gjøres. Samtidig kan man ikke la seg presse av en trussel om atomvåpen. Men det vil være en tabbe å fjerne det fra egne taktiske vurderinger».
– Har noe endret seg i den vurderingen fra din side?
– Nei, den er som tidligere. Og at Russland har atomvåpen, har betydd mye i krigen. Hadde de ikke hatt det, ville hurtigheten i Vestens støtte til Ukraina høyst trolig vært en helt annen.
I fjor sommer sådde den svenske generalen Joakim Paasikivi tvil om hvor reelle Putins og Russlands atomtrusler faktisk er.
– For hvert eneste nye våpensystem man fra Vestens side har sendt til Ukraina, har det vist seg at «de røde linjene» kun var innbilte. Den russiske atomtrusselen er blitt mindre troverdig. Man kan ikke se helt bort fra den, men man har ropt ulv, ulv for mange ganger, sa Paasikivi til svenske SVT.
Natos avtroppende generalsekretær kommenterte nylig atomtrusselen fra Øst.
– Russerne har jo truet med det hele tiden, men har ikke tatt dem i bruk. De forstår at en atomkrig ikke kan vinnes og aldri må utkjempes, sa Stoltenberg, ifølge NTB.
– Men vi kan ikke akseptere en verden der atommakter som Russland kan true med bruk av atomvåpen og så ta seg til rette i ly av den type trusler. Da vil vi leve i en veldig farlig verden, der internasjonal rett vil bli brutt i et mye større omfang, la han til.
Les også: «Mr. Normal» erstatter Stoltenberg: – Én oppgave skiller seg ut (+)
Donald Trump er X-faktoren
Det nærmer seg nå 1000 dager siden Putin og Kreml startet fullskala-invasjonen av Ukraina. En mye diskutert «X-faktor» i fortsettelsen, er det amerikanske presidentvalget 5. november.
– Vinner Donald Trump (Republikanerne, journ.anm.), og han beslutter å stanse eller kutte i våpenstøtten fra USA til Ukraina, så vil det kunne påvirke mye. Vinner Kamala Harris (Demokratene, journ.anm.), og hun beslutter å fortsette eller øke støtten fra USA, vil det også kunne påvirke. Så russerne sitter og venter på en avklaring der, sier Tor Bukkvoll.
Det skjer neppe stor utvikling før den tid, mener han.
I tillegg er det ikke så lenge til vinteren kommer. Jeg tror Russland kan prøve å ta en ukrainsk by før den tid, men det er ikke sikkert. Blir det «gjørmesesong», kan det bli vanskelig å få framgang ved frontlinjen. Krigshandlingene vil fortsette, men flere ting vil påvirke i hvilken grad.
Les også: Ekspert: – Hvorfor skal Vladimir Putin høre på Vance og Trump? (+)
Les også: – Dette er knusende for Vladimir Putin
Les også: Nato-ekspert om USA: – Europa ser skriften på veggen (+)
---
Fakta om krigen i Ukraina
- Russland invaderte Ukraina 24. februar 2022.
- Russiske styrker og russisk-støttede separatister kontrollerte fra før Krim-halvøya og deler av de ukrainske fylkene Donetsk og Luhansk.
- Siden invasjonen har russiske styrker tatt kontroll over enda flere områder øst og sør i Ukraina. De okkuperte områdene utgjorde i slutten av august nærmere 20 prosent av landet.
- FN hadde ved utgangen av juli registrert drøyt 11.500 drepte og drøyt 23.600 sårede sivile i krigen, men understreker at tallet trolig er høyere.
- Det anslås at flere hundre tusen ukrainske og russiske soldater er drept i krigen, men ingen av de to landene oppgir militære tapstall.
(Kilde: NTB)
---
