Republikanernes presidentkandidat Donald Trump og Demokratenes kandidat Kamala Harris møtes til debatt på TV-kanalen ABC. Debatten starter kl. 03.00 natt til onsdag norsk tid.
– Jeg tror debatten blir utrolig viktig. Det blir første gang vi ser Harris og Trump sammen. Da vil det bli veldig tydelig hva dette valget handler om. Det skal bli interessant å følge med på kroppsspråk og budskap underveis, sier Andreas Utterström til Dagsavisen.
Svensken jobber i kommunikasjonsbyrået Marczak Utterström, er utdannet statsviter og har tidligere jobbet som journalist for det svenske nyhetsbyrået TT. Utterström har fulgt amerikansk politikk tett i en årrekke, og brukes stadig som ekspertkilde på USA i svenske medier.
– Jeg tror også at det kan bli den eneste debatten mellom de to. For hvorfor skal den som «vinner» ønske å ha en til? Utrolig mye står på spill for begge, fortsetter han.
Les dommen etter debatten her: USA-eksperter med knusende Trump-dom: – Sint og forfjamset (+)
Les også: Freser mot ordstyrerne i debatten: – Trump var alene. Det var tre mot én (+)
Joe Bidens fiasko
Også flere eksperter Dagsavisen har snakket med understreker viktigheten av duellen mellom kandidatene. Are Tågvold Flaten, redaktør for nettstedet AmerikanskPolitikk.no, er en av dem.
– Denne debatten blir viktig. De aller fleste andre hendelsene i valgkampen har kandidatenes kampanjer selv regien på. Da tenker jeg på taler, reklamer og lignende. Mens i en debatt kan alt skje, påpeker han.
Flaten trekker fram et åpenbart eksempel fra juni i år.
– Har man en dårlig dag, kan det påvirke – noe vi så da president Joe Biden sviktet i debatten mot Trump i sommer. Så debatten blir et av de siste store øyeblikkene der valgkampen kan påvirkes.
Les også: Ekspert avfeier påstand om Donald Trump: – Det tror jeg ikke på (+)
– Det står så mye på spill før 5. november
Den amerikanske statsviteren Thomas Gift peker på samme poeng.
– Vi har allerede sett hvor viktige debattene er. Hadde det ikke vært for Joe Bidens dårlige prestasjon mot Trump i sommer, ville Biden trolig fortsatt ha vært Demokratenes kandidat, sier han til Dagsavisen.
Gift er universitetslektor ved University College London, der han var med på å grunnlegge UCL Centre on US Politics (CUSP). Gift har også bakgrunn fra det prestisjetunge Harvard-universitetet i Massachusetts, USA.
– På generelt grunnlag vil mange statsvitere si at debatter som dette ikke betyr så mye. De vil mene at det handler mer om underholdning. Men i akkurat dette valget, fordi det er så jevnt på målingene og fordi begge kandidatene er så involvert i debattens format og regler, tror jeg den vil være viktig. Det er mye som står på spill. Det gir kandidatene en mulighet til å få momentum i den siste fasen før valgdagen 5. november, sier amerikaneren.
Les også: Donald Trump eller Kamala Harris? Nå har USAs «spåmann» bestemt seg
Historiker: – Donald Trump roter veldig
Historiker og forfatter Hans Olav Lahlum er på samme linje som amerikanske Gift.
– Debatten, eller debattene, kan ha mye å si for dette valget. Trump gjorde det egentlig dårlig i den første debatten mot Joe Biden i sommer, men Biden framsto voldsomt skrøpelig – dermed kom Trump godt fra det likevel, sier Lahlum til Dagsavisen.
– Men nå er det Trump som får «bevisbyrden» med tanke på alderen. Plutselig er det han som vil få de kritiske spørsmålene om det. Det vil bli påpekt at han vil være den eldste presidenten til å starte en presidentperiode hvis han vinner, fortsetter han.
Etter Lahlums syn preges Republikaneren av alderen.
– Trump roter veldig. Det gjorde han før også, men nå er det verre enn noen gang. Det kan Harris potensielt utnytte.
Les også: Vinner Trump eller Harris? Han knuser tall for å gi deg svaret (+)
– Kamala Harris må ikke la seg provosere
Svenske Andreas Utterström tror Trump kommer til å prøve å få Harris ut av balanse underveis.
– Trump er som best når det blir en «boksekamp» i debatten, mens han er svakest når det blir snakk om sak og politikk. I tillegg kan han bli veldig frustrert hvis han ikke får responsen han ønsker seg, sier Utterström.
Han støttes av Niels Bjerre-Poulsen, som er universitetslektor ved Center for Amerikanske Studier hos Syddansk Universitet.
– Hvis Harris klarer å få Trump til å falle tilbake på nedsettende bemerkninger om kjønn og identitet, gjør han det verre for seg selv, sier han til Dagsavisen.
Andreas Utterström tror det beste for Harris er å svare på kritikk om økonomi og grensespørsmålet, men også «forminske» Trump når hun får sjansen.
– Hun må vise at Trump ikke er en stor og uovervinnelig type, men heller behandle ham som en «slitsom gubbe» som får fram en reaksjon à la «dette har vi hørt før, dette er bare den samme gamle regla». Harris bør prøve å få fram at dette er et valg som står for det gamle og slitne versus det nye og «freshe», mener svensken og tilføyer:
– Men da gjelder det at Harris ikke lar seg provosere av Trump. Han kan fort finne på å stille henne til veggs om Joe Biden, som trakk seg etter debatten i sommer. «Du sa til velgerne at alt var OK med Biden, men det var det ikke. Løy du? Er det du som har styrt landet i hemmelighet?» Jeg tror Trump kommer til å prøve seg med den type anklager. Ting som er mer personlige. Så det bør Harris være forberedt på.
Les også: Donald Trumps strategi skaper uro: – Han er en sta mann (+)
Entertaineren Donald Trump
Svensken mener Harris er svakest når hun havner på defensiven.
– En ting er når man står på talerstolen foran et vennlig publikum, en helt annen ting er å debattere mot Donald Trump.
Det Trump burde gjøre for å maksimere egne vinnersjanser, er å snakke mye om økonomi og grensespørsmålet, mener USA-eksperten.
– Han bør prøve å gjøre henne ansvarlig for inflasjonsproblemene i USA, og at det ikke har kommet på plass en ordning ved grensen til Mexico. Er han konsekvent med det helt fram til valget – og også i debatten – tror jeg han kan vinne, sier Utterström.
– Men dette er Donald Trump. Plutselig snakker han om Hannibal Lecter, haier og at han er penere enn Kamala Harris. Trump er en entertainer. Så her kan alt skje. Jeg har prøvd å forestille meg hvordan debatten kommer til å være, men det er egentlig helt svart. Det skal bli utrolig spennende å følge dynamikken, avslutter han.
Les dommen etter debatten her: USA-eksperter med knusende Trump-dom: – Sint og forfjamset (+)
Les også: «TV-krig» mellom Donald Trump og Kamala Harris: – Velgerne elsker det (+)
Les også: Sju brikker avgjør alt i USA: – Magefølelsen sier Donald Trump (+)
Les også: USA-ekspert: – Jeg tror Joe Biden er bitter (+)
---
Slik avgjøres presidentvalget i USA
- Amerikanerne velger ny president 5. november. Presidentvalget holdes alltid på «tirsdag etter den første mandagen i november».
- Det er et indirekte valg, der delstatene velger delegater til valgmannskollegiet, som så velger presidenten. Det er dermed ikke nødvendigvis den som får flest stemmer på landsbasis som vinner.
- Hver delstat har like mange valgmenn som de har representanter i Kongressen. California har flest med 55, mens Alaska, Delaware, North Dakota, South Dakota, Vermont og Wyoming har 3 hver. I tillegg har Washington, D.C. – som ikke er representert i Kongressen – 3 valgmenn.
- Til sammen er det 538 valgmenn. For å bli valgt til president kreves det derfor minst 270 stemmer i kollegiet.
- Den kandidaten som vinner i en delstat, får alle delstatens valgmenn. Unntaket er Maine og Nebraska, som fordeler sine valgmenn på kongressvalgdistriktene.
- Fordi det primært kjempes om å vinne «hele stater» – ikke én og én valgmann – er valgkampen i hovedsak konsentrert rundt såkalte vippestater, der det ikke er åpenbart hvem som kommer til å vinne. I år regnes Arizona (11), Georgia (16), Michigan (15), Nevada (6), North Carolina (16), Pennsylvania (19) og Wisconsin (10) som vippestater (tallet i parentes er antall valgmenn fra hver delstat).
- Valgsystemet og det at mange stater regnes som sikre for ett av partiene, gjør at det i praksis er relativt få velgere som avgjør hvem som vinner. Ifølge The Guardian var det 43.000 stemmer – 0,03 prosent – som sikret seieren for Joe Biden fire år siden.
- 5. januar neste år leder visepresidenten et felles møte for de to kamrene i Kongressen der stemmene i valgmannskollegiet telles før resultatet – og vinneren – kunngjøres. Det var i forbindelse med dette møtet Kongressen ble stormet 6. januar 2021.
- Den nye presidenten og visepresidenten blir tatt i ed og overtar formelt embetene 20. januar 2025.
(Kilder: NTB, Reuters, The Guardian, Encyclopædia Britannica, USA.gov, 270towin.com)
---
