– Harris er nødt til å finne den riktige balansegangen med Biden, forklarer den svenske USA-eksperten Andreas Utterström til Dagsavisen.
Etter en fryktelig debattprestasjon mot Republikanernes Donald Trump (78) i slutten av juni, der 81-årige Joe Biden snublet i ordene og framsto svært redusert, ble presset på USAs sittende president for stort.
Krefter internt i Det demokratiske partiet bidro til at han til slutt måtte trekke seg fra å stille til gjenvalg, og heller peke på visepresident Kamala Harris (59) som sin etterfølger.
Nå peker amerikanske medier på at Harris har en krevende oppgave med å finne balansegangen når det gjelder hvordan hun vil bruke Biden i valgkampen mot Trump fram mot valgdagen 5. november.
Biden kan bli viktig i vippestater
Etter at Harris fikk med seg presidenten på et arrangement i den viktige vippestaten Pennsylvania nylig, pekte både Politico og New York Times på at Harris må være forsiktig med sin bruk av Biden fram mot november.
Ifølge New York Times kommer Harris først og fremst til å bruke Biden i vippestatene i «rustbeltet» – især i den viktige «blå muren», delstatene Pennsylvania, Wisconsin og Michigan. Pennsylvania er utpekt som den aller viktigste vippestaten i valget.
– Biden har en enorm troverdighet i de delstatene. Jeg tror folk undervurderer hvor viktig Biden er for Demokratene, sier rådgiver for Harris-kampanjen, Cedric Richmond, til New York Times.
– Joe Biden er fra Pennsylvanias nabostat Delaware, men han vokste opp i Pennsylvania. Pennsylvania skal i så måte være hjemmebane for Biden, har historiker og forfatter Hans Olav Lahlum tidligere uttalt til Dagsavisen.
Les også: Donald Trump eller Kamala Harris? Nå har USAs «spåmann» bestemt seg
Presidenten nesten «forsvunnet»
– Kamala Harris må vise Joe Biden respekt og omfavne det de har klart å gjennomføre sammen. Samtidig må hun distansere seg fra ham. Dette for å vise fram det nye, det hun selv står for. Det er en krevende øvelse, men jeg mener hun lyktes bra med det under Demokratenes landsmøte nylig, mener Andreas Utterström.
Svensken jobber i kommunikasjonsbyrået Marczak Utterström, er utdannet statsviter og har tidligere jobbet som journalist for det svenske nyhetsbyrået TT. Utterström har fulgt amerikansk politikk tett i en årrekke, og brukes stadig som ekspertkilde på USA i svenske medier.
Det er kuriøst at Biden, som har vært president i snart fire år, nesten er blitt helt borte fra mediebildet etter at Harris tok over som Demokratenes kandidat, poengterer han.
– Samtidig tror jeg det kan være bra for Harris, for Biden knyttes fortsatt til sin svake opptreden under debatten mot Trump i sommer.
Les også: Vinner Trump eller Harris? Han knuser tall for å gi deg svaret (+)
Fagforeningsvennlig Biden
Ser man Harris for mye med Biden, blir det vanskeligere for henne å stå for noe nytt og friskt, sier svensken.
– Så jeg tror hun vil bruke ham der hun kan, men samtidig så lite som mulig. Innerst inne forstår nok Joe Biden det, men jeg tror han er bitter. Ikke på Harris, men på situasjonen. For hadde det ikke vært for det voldsomme presset internt i partiet etter debatten i sommer, så hadde han jo fortsatt vært partiets presidentkandidat mot Trump, forklarer Utterström.
Den amerikanske statsviteren Thomas Gift, selv født og oppvokst i den viktige vippestaten Pennsylvania, er på linje med svenske Utterström.
– Biden og Kamala Harris besøkte nylig Pittsburgh, Pennsylvania. Der talte de til en fagforeningsvennlig gruppe. Joe Biden er en av de mest fagforeningsvennlige presidentene i USA de siste tre-fire tiårene. Å drive valgkamp med Biden foran slike folkemengder kan hjelpe Harris, sier Gift til Dagsavisen.
Han er universitetslektor ved University College London, der han var med på å grunnlegge UCL Centre on US Politics (CUSP). Gift har også bakgrunn fra det prestisjetunge Harvard-universitetet i Massachusetts, USA.
– President Biden gjør det fortsatt bra på meningsmålinger blant hvite arbeiderklassevelgere, for eksempel. Så fra et strategisk synspunkt tror jeg det er et smart trekk av Harris å gjøre som i Pittsburgh, tilføyer Gift.
Les også: Duellen som kan avgjøre alt: – Trump vil ha en «boksekamp» (+)
Les også: «TV-krig» mellom Trump og Harris: – Velgerne elsker det (+)
Les også: Donald Trumps strategi skaper uro: – Han er en sta mann (+)
Les også: Streikeviljen i USA forvitret i flere tiår. Men nå er en ny gnist tent (+)
---
Hvem er Joe Biden?
- Joseph Robinette Biden Jr. ble født i Scranton i Pennsylvania 20. november 1942.
- Vokste opp i en katolsk middelklassefamilie, moren var av irsk opphav. Familien flyttet til Delaware da han var elleve år gammel.
- Hans første ektefelle og deres ett år gamle datter omkom i en bilulykke i 1972. Biden var alenefar for sønnene Beau og Hunter i fem år.
- Giftet seg i 1977 med Jill Jacobs, som han fire år senere fikk datteren Ashley sammen med.
- Sønnen Beau døde av hjernekreft i mai 2015.
- Ble valgt som senator for Demokratene fra Delaware i 1972, 29 år gammel.
- Ble gjenvalgt seks ganger, sist i 2008.
- Forsøkte å bli Demokratenes presidentkandidat i 1988 og 2008, men uten å lykkes.
- Visepresident under president Barack Obama fra 2009 til 2017.
- Ble Demokratenes kandidat til presidentvalget i 2020.
- Vant et presidentvalg med rekordhøy valgdeltakelse og svært jevne resultater i flere vippestater
- Biden ble innsatt som amerikanernes 46. president i en seremoni 20. januar 2021
- Kunngjorde 25. april 2023 at han stilte til gjenvalg som Demokratenes kandidat i presidentvalget i november 2024. Den 21. juli 2024 gjorde han helomvending og kunngjorde at han ikke tar gjenvalg likevel. I stedet pekte han på visepresident Kamala Harris som sin naturlige etterfølger.
(Kilde: NTB)
---
Les også: Sju brikker avgjør alt i USA: – Magefølelsen sier Donald Trump (+)
