Den første TV-debatten mellom de to startet på kanalen ABC News i natt norsk tid. Kandidatene måtte som ventet innom stridstemaer som økonomi, innvandring, abort, «fracking», Ukraina og Israel.
I forkant trakk mange fram hvor viktig denne duellen kunne vise seg å være for valgutfallet, spesielt med sommerens debatt som bakteppe – der sittende president Joe Biden trakk seg som kandidat etter en svært svak opptreden mot Trump.
Og USA-eksperter Dagsavisen har snakket med etter debatten natt til onsdag, er klare i talen: Kamala Harris kom best ut.
– En klar Harris-seier. Hun var avslappet, hadde de treffsikre replikkene og ga velgerne mye mer substans og inntrykk av hvordan hun vil være som president. Jeg tror mange flere velgere nå kan se henne for seg som deres president, og det var testen hun måtte bestå i natt.
Det sier Hilmar Mjelde til Dagsavisen. Han er professor i statsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet, og følger presidentvalget i USA svært tett.
Mener Kamala Harris så presidentaktig ut
Han støttes av irske Gerard Toal.
– Velgere som allerede er i Donald Trumps leir, vil neppe bli overtalt til ikke å stemme på ham, men jeg tror mange uavhengige og apolitiske seere vil ha blitt beroliget av Kamala Harris’ opptreden. Hun så presidentaktig ut, og hun utstrålte positivitet og glede, en sterk kontrast til Trumps skulende blikk, sier han til Dagsavisen.
Toal er professor ved amerikanske Virginia Tech School of Public and International Affairs, og følger valgkampen i USA med stor interesse.
– Det amerikanske folket fikk endelig en debatt der Donald Trump ble stilt til ansvar for sine overdrevne uttalelser og oppildnende retorikk. Kamala Harris leverte en jevn og profesjonell opptreden som presidentkandidat. Hun fikk fram poengene sine på en klar og tydelig måte, og tilbakeviste Trumps ekstreme synspunkter med kraft, mener Toal.
– Trump undervurderte Harris
Hilmar Mjelde mener Harris, som ifølge ABC News og flere andre medier hadde øvd i flere dager i forkant på å debattere mot en rådgiver i rollen som «liksom-Trump», lyktes i å komme under huden på sin motstander i debatten.
– Trump så sint og forfjamset ut. Dette ventet ikke Trump seg. Han har trolig undervurdert henne, mener Hilmar Mjelde.
– Jeg så debatten sammen med familien min. Min 14 år gamle datters reaksjon etterpå var: «Selv jeg skjønner hvor umoden Trumps oppførsel var i denne debatten», supplerer Gerard Toal.
Hilmar Mjelde mener Kamala Harris gikk hardt etter Trump både på sak og på hans personlige oppførsel.
– Hun evnet å irritere ham, og han fikk ikke summet seg nok til å komme på offensiven igjen. Dessverre for Trump kom hans beste angrep på Harris først i avslutningsinnlegget hans, og det er for sent, mener Mjelde.
Les også: Donald Trumps strategi skaper uro: – Han er en sta mann (+)
– Skulle irritere Trump, men ikke seerne
Overfor NTB roser serieskaper og manusforfatter Gjermund Stenberg Eriksen Harris’ opptreden i debatten.
– Jeg tror dette er den beste prestasjonen jeg kan huske fra en demokratisk presidentkandidat, og jeg husker omtrent alle fra dette årtusenet, sier Eriksen til NTB.
Han er tydelig imponert over det Harris presterte i den første – og kanskje eneste – TV-debatten mot Donald Trump.
– Det var gjennomarbeidet og utrolig godt kjempet. Om man ser hvordan svarene og motangrepene er konstruert, så er det finslipt for å irritere motparten så mye som mulig, uten å irritere seerne, sier Eriksen, som omtaler seg selv som ekspert på påvirkning.
Les også: «TV-krig» mellom Donald Trump og Kamala Harris: – Velgerne elsker det (+)
Mener Harris brukte Hollywood-triks
Manusforfatteren, som blant annet har hatt podkasten «Trump mot verden», der han så på hvordan Trump brukte retoriske virkemidler – gir toppkarakter til Harris på samme felt.
– Hun kjenner når det har gått mye nedover, og da snur hun det opp. Og når det går veldig opp, blir hun alvorlig. At hun ler såpass mye som hun gjør, selv om folk har advart henne mot det, er helt riktig, så lenge latteren er ekte. Det er knapt noe som er mer avvæpnende for en motstander, forklarer han.
– Og når hun ler og har det moro, så går hun igjen over til noe alvorlig. Dette er et klassisk Hollywood-triks.
Han trekker fram hvordan hun også appellerer til store og viktige velgergrupper, før hun retter seg mot kvinner.
– Hun går til pensjonister, små bedrifter og forsvaret først. Jeg tror Ronald Reagan ville klappet. Jeg tror han kunne gjort det samme.
Les også: Taylor Swift støtter Harris
Fox News-analytiker: Harris slo Trump
Doug Schoen, konservativ politisk analytiker og skribent hos TV-kanalen Fox News, er enig med ekspertene – men avviser at Harris nå kan juble.
– For meg er det ganske klart at visepresident Kamala Harris vant debatten mot Donald Trump. Hun fikk hjelp av ABC News’ moderatorer, som tilsynelatende følte et behov for å faktasjekke absolutt alt Trump hadde å si, skriver Schoen hos Fox.
Han mener Trump ble synlig frustrert underveis, og at Harris så ut til å bli mer og mer selvsikker.
– Selv om Harris vant debatten, så er det ikke gitt at denne debatten vil påvirke valgresultatet på en fundamental måte. Det sier jeg fordi Trump klarte å snakke til sin kjerne. Hans tilhengere forstår hvor partiske ABCs moderatorer var. Velgere er fortsatt sinte over retningen til dette landet, skriver Schoen.
Les også: Mener Kamala Harris vant debatten soleklart
Blir det flere TV-debatter?
Spørsmålet er nå om det blir flere debatter mellom de to. Det tror ikke den svenske USA-eksperten Andreas Utterström.
– Jeg tror det kan bli den eneste debatten mellom de to. For hvorfor skal den som «vinner» ønske å ha en til? Utrolig mye står på spill for begge, sa han til Dagsavisen i forkant av duellen mellom Harris og Trump.
Les også: Freser mot ordstyrerne: – Trump var alene. Det var tre mot én (+)
Les også: Sju brikker avgjør alt i USA: – Magefølelsen sier Donald Trump (+)
Les også: CNN-måling: Harris vant debatten
---
Slik avgjøres presidentvalget i USA
- Amerikanerne velger ny president 5. november. Presidentvalget holdes alltid på «tirsdag etter den første mandagen i november».
- Det er et indirekte valg, der delstatene velger delegater til valgmannskollegiet, som så velger presidenten. Det er dermed ikke nødvendigvis den som får flest stemmer på landsbasis som vinner.
- Hver delstat har like mange valgmenn som de har representanter i Kongressen. California har flest med 55, mens Alaska, Delaware, North Dakota, South Dakota, Vermont og Wyoming har 3 hver. I tillegg har Washington, D.C. – som ikke er representert i Kongressen – 3 valgmenn.
- Til sammen er det 538 valgmenn. For å bli valgt til president kreves det derfor minst 270 stemmer i kollegiet.
- Den kandidaten som vinner i en delstat, får alle delstatens valgmenn. Unntaket er Maine og Nebraska, som fordeler sine valgmenn på kongressvalgdistriktene.
- Fordi det primært kjempes om å vinne «hele stater» – ikke én og én valgmann – er valgkampen i hovedsak konsentrert rundt såkalte vippestater, der det ikke er åpenbart hvem som kommer til å vinne. I år regnes Arizona (11), Georgia (16), Michigan (15), Nevada (6), North Carolina (16), Pennsylvania (19) og Wisconsin (10) som vippestater (tallet i parentes er antall valgmenn fra hver delstat).
- Valgsystemet og det at mange stater regnes som sikre for ett av partiene, gjør at det i praksis er relativt få velgere som avgjør hvem som vinner. Ifølge The Guardian var det 43.000 stemmer – 0,03 prosent – som sikret seieren for Joe Biden fire år siden.
- 5. januar neste år leder visepresidenten et felles møte for de to kamrene i Kongressen der stemmene i valgmannskollegiet telles før resultatet – og vinneren – kunngjøres. Det var i forbindelse med dette møtet Kongressen ble stormet 6. januar 2021.
- Den nye presidenten og visepresidenten blir tatt i ed og overtar formelt embetene 20. januar 2025.
Kilder: NTB, Reuters, The Guardian, Encyclopædia Britannica, USA.gov, 270towin.com
---
