Flere eksperter, også på Republikansk side, er enige om at Demokratenes presidentkandidat Kamala Harris kom best ut av den viktige TV-debatten mot Donald Trump på kanalen ABC News natt til onsdag norsk tid.
Men en rekke Republikanere mener at moderatorene, eller ordstyrerne, var langt hardere mot Trump enn mot visepresidenten. Det var den erfarne ABC-duoen Linsey Davis og David Muir som ledet debatten. Republikaneren Tom Cotton mener Trump sto alene mot Harris, Davis og Muir.
– Det var tre mot én. Moderatorene ga seg ikke med sin såkalte faktasjekking av Donald Trump, men de gjorde aldri noe tilsvarende mot Kamala Harris, sier Cotton til Politico. Han er senator for staten Arkansas.
Trump: – Avtalt spill
– Det stemmer at det var tre mot én. Det var avtalt spill, som jeg antok at det kom til å bli. Jeg tror ABC News kommer til å miste mye anseelse etter dette, sa Trump selv, ifølge The Hill.
Under debatten gjentok Trump tidligere usanne påstander, som da han i abortspørsmålet sa at Harris og visepresidentkandidat Tim Walz mener det er OK å ta livet av nyfødte barn. Eller da han hevdet at innvandrere spiser folks kjæledyr i Ohio. Men da ble ekspresidenten raskt irettesatt av ABC News-duoen, skriver NTB.
Trumps rådgiver David Bossie raser mot ABC News etter duellen.
– De to moderatorene oppførte seg som støttespillere for Harris-kampanjen. Det er uhørt at de kun faktasjekket én av kandidatene, mener han.
Vance: – De gjorde ikke jobben sin. Men det gjorde Trump
Republikanernes visepresidentkandidat J.D. Vance er på samme linje som Trump, Cotton og Bossie. Og han er klar på at Trump gjorde en god debatt.
– Moderatorene gjorde ikke jobben sin. Men Donald Trump gjorde sin, sa Vance til Fox News.
Dagsavisen omtalte tidligere onsdag at nyhetsbyråene AFP og Reuters har faktasjekket TV-debatten. Konklusjonen deres er at Trump fremmet både ville konspirasjonsteorier og usannheter, mens Kamala Harris stort sett holdt seg til sannheten.
– Moderatorene gjorde det meste rett, mener skribent Judy Berman i Time Magazine.
– Men de var ikke perfekte. Dét er umulig på live TV, poengterer hun, og mener blant annet Davis og Muir av og til lot kandidatene fikk bruke for mye tid.
Storavisen The Guardian skriver at ordstyrerne stort sett har fått mye ros for måten de håndterte debatten på.
Les også: «TV-krig» mellom Donald Trump og Kamala Harris: – Velgerne elsker det (+)
USA-ekspert: – For lite kritisk dekning
Statsviter Hilmar Mjelde fulgte debatten tett.
– Moderatorene bedrev moderat faktasjekk. De prøvde seg på en mellomting mellom aggressiv faktasjekking og å la Trumps desinformasjon stå uimotsagt, slik at samtalen hadde utgangspunkt i virkeligheten, sier han til Dagsavisen.
Men Davis og Muir kunne med fordel ha presset Demokratenes kandidat mer, mener professoren.
– De kunne stilt flere oppfølgingsspørsmål til Harris, som også svarte unnvikende ved flere anledninger. Etter mitt syn får hun generelt altfor likte kritisk dekning i de store mediene i USA, sier Mjelde.
Tidligere har Mjelde uttalt til Dagsavisen at Harris-dekningen i amerikanske medier har vært «ekstremt positivt ladet, med knapt en kritisk sak».
– Det er vel å merke vesensforskjell mellom Harris og Trump. Hun er en typisk Demokrat, han er en ekstremistisk leder som truer demokratiet. Samtidig er det mye å stille seg kritisk til ved Harris også, sa professoren til Dagsavisen i august.
Les reaksjoner fra debatten: USA-eksperter med knusende Trump-dom: – Sint og forfjamset (+)
Les kommentar om debatten: Kamala Harris besto testen
Les også: Sju brikker avgjør alt i USA: – Magefølelsen sier Donald Trump (+)
---
Slik avgjøres presidentvalget i USA
- Amerikanerne velger ny president 5. november. Presidentvalget holdes alltid på «tirsdag etter den første mandagen i november».
- Det er et indirekte valg, der delstatene velger delegater til valgmannskollegiet, som så velger presidenten. Det er dermed ikke nødvendigvis den som får flest stemmer på landsbasis som vinner.
- Hver delstat har like mange valgmenn som de har representanter i Kongressen. California har flest med 55, mens Alaska, Delaware, North Dakota, South Dakota, Vermont og Wyoming har 3 hver. I tillegg har Washington, D.C. – som ikke er representert i Kongressen – 3 valgmenn.
- Til sammen er det 538 valgmenn. For å bli valgt til president kreves det derfor minst 270 stemmer i kollegiet.
- Den kandidaten som vinner i en delstat, får alle delstatens valgmenn. Unntaket er Maine og Nebraska, som fordeler sine valgmenn på kongressvalgdistriktene.
- Fordi det primært kjempes om å vinne «hele stater» – ikke én og én valgmann – er valgkampen i hovedsak konsentrert rundt såkalte vippestater, der det ikke er åpenbart hvem som kommer til å vinne. I år regnes Arizona (11), Georgia (16), Michigan (15), Nevada (6), North Carolina (16), Pennsylvania (19) og Wisconsin (10) som vippestater (tallet i parentes er antall valgmenn fra hver delstat).
- Valgsystemet og det at mange stater regnes som sikre for ett av partiene, gjør at det i praksis er relativt få velgere som avgjør hvem som vinner. Ifølge The Guardian var det 43.000 stemmer – 0,03 prosent – som sikret seieren for Joe Biden fire år siden.
- 5. januar neste år leder visepresidenten et felles møte for de to kamrene i Kongressen der stemmene i valgmannskollegiet telles før resultatet – og vinneren – kunngjøres. Det var i forbindelse med dette møtet Kongressen ble stormet 6. januar 2021.
- Den nye presidenten og visepresidenten blir tatt i ed og overtar formelt embetene 20. januar 2025.
Kilder: NTB, Reuters, The Guardian, Encyclopædia Britannica, USA.gov, 270towin.com
---
