«Andy Crosby er den du vil ha i middagsselskapet ditt de neste månedene», skriver University of California, Riverside (UCR) på eget nettsted.
Crosby er nemlig ekspert på meningsmålinger, som naturlig nok får stor oppmerksomhet i amerikanske medier før presidentvalget 5. november. Universitetslektor Crosby har fordypet seg i amerikanske målinger i over ti år, og jobber på høygir fram mot valgdagen.
– Jeg både underviser i og forsker på såkalte undersøkelsesmetoder. Selv om meningsmålinger er en av de vanligste kildene våre til data om valg, og selv om de stadig refereres til av begge de store presidentkampanjene i USA, så er ikke alle meningsmålinger av høy kvalitet, innleder han til Dagsavisen.
Selv hjelper Crosby ulike aktører med å både sette opp og analysere meningsmålinger.
– Selv om det alltid gjennomføres meningsmålinger, så ser vi et ekstra stort antall målinger når vi nærmer oss presidentvalget. Å analysere disse meningsmålingene kommer til å holde meg ganske opptatt framover, sier han.
Les også: Donald Trump eller Kamala Harris? Nå har USAs «spåmann» bestemt seg
«Gullstandarden»
Men hvordan skal vi egentlig konsumere og forstå meningsmålinger? Er noen meningsmålinger mer nøyaktige enn andre, og i så fall hvorfor? Crosby forklarer:
– Noen meningsmålinger er absolutt av høyere kvalitet enn andre. En av de viktigste kvalitetsindikatorene for en meningsmåling, er om den er basert på tilfeldige utvalg – som er «gullstandarden» innen målinger.
Tilfeldige utvalg, eller sannsynlighetsutvelgelse, betyr at alle i den faktiske populasjonen har samme sannsynlighet til å bli trukket ut.
– Dette står i kontrast til metoder som for eksempel Twitter/X-avstemninger, som da ikke benytter seg av tilfeldige utvalg.
En god meningsmåling bør i tillegg ha et tilstrekkelig stort utvalg, forklarer universitetslektoren.
– Selv om vi ofte forsøker å måle synspunktene til millioner av amerikanske velgere, kan et utvalg på rundt 1000 personer være ganske nøyaktig – hvis det gjøres på en god måte. Meningsmålinger med mindre utvalg kan også være nyttige, selv om mindre utvalg vanligvis fører til større feilmarginer.
Harris med knapp ledelse over Trump
En meningsmåling av høy kvalitet bør også gjennomføres av en nøytral organisasjon, i motsetning til en organisasjon som kan være partisk, for eksempel et politisk parti eller en interesseorganisasjon, poengterer Crosby.
Til slutt bør meningsmålingen være transparent når det gjelder metodikk, forklarer han: Det bør være enkelt å finne informasjon om hvem som er valgt ut – for eksempel registrerte velgere – hvor mange som er valgt ut, når de ble valgt ut og lignende informasjon. Ideelt sett bør denne informasjonen presenteres sammen med resultatene, for eksempel nederst i resultatlisten.
– Hva forteller målingene oss nå om hvem som kommer til å vinne USA-valget? Og hvor stor vekt bør vi legge på nasjonale meningsmålinger, kontra meningsmålinger i de viktige vippestatene?
– For øyeblikket viser meningsmålingene at Kamala Harris har en liten ledelse på landsbasis, selv om noen av resultatene ligger innenfor feilmarginene for målingene. For eksempel viste en ABC News/Ipsos-måling gjennomført 23.-27. august at Harris ledet mot Trump med 50 mot 46 prosent, med en feilmargin på 2 prosent, svarer Crosby og fortsetter:
– Skillet mellom nasjonale og delstatlige meningsmålinger er imidlertid et av de aller viktigste poengene jeg kan komme med til folk som bruker meningsmålingsdata. Vi bør være ekstremt forsiktige når vi vurderer nasjonale meningsmålinger, fordi vi ikke velger presidenter ved hjelp av en nasjonal folkeavstemning.
Les også: «Stjernelaget» skal senke Donald Trump: – De beste i bransjen (+)
Presidentkandidatene møtes til debatt
Han viser til at USAs president ikke velges direkte av folket gjennom kandidaten som får flest antall stemmer på landsbasis, men heller av 538 valgmenn utpekt av de 50 delstatene og hovedstaden Washington D.C.
Valgmennene må i utgangspunktet stemme for den kandidaten som får størst oppslutning blant velgerne i delstaten valgmennene tilhører. Antall valgmenn er ujevnt fordelt mellom delstatene etter størrelse, og noen stater er derfor mer avgjørende enn andre.
– Ferske meningsmålinger viser også at Kamala Harris har en liten ledelse i flere vippestater, selv om noen av resultatene også her ligger innenfor feilmarginene.
Vippestatene er stater som kan gå begge veier i valget. I 2024 peker ekspertene på Pennsylvania, Wisconsin, Michigan, North Carolina, Arizona, Nevada og Georgia.
Crosby poengterer også at vi både har en president- og visepresidentdebatt i løpet av de neste ukene. Harris og Trump skal blant annet møtes til TV-sendt duell på ABC News 10. september.
– Derfor vil jeg si at valget fortsatt er for jevnt til at man kan forutsi noe om utfallet, og jeg anbefaler å følge spesielt med på meningsmålingene i vippestatene etter de kommende debattene.
Les også: Harris vraket flere stjerneskudd. Det kan ha gitt dem en fordel (+)
Donald Trump sjokkerte mot Hillary Clinton
– Mange meningsmålinger mislyktes i å forutse Donald Trumps seier i 2016. Har det skjedd noen endringer i hvordan meningsmålingene lages siden da? Er meningsmålingene mer eller mindre treffsikre nå enn for åtte år siden?
– Meningsmålinger er generelt ganske nøyaktige, og undersøkelsesmetodikken har utviklet seg over tid for å matche endringer i samfunnet – for eksempel inkludering av mobiltelefoner i telefonundersøkelser, svarer Crosby.
Svarprosenten har generelt gått ned i meningsmålinger de siste årene, men dette betyr ikke nødvendigvis at målingene er mindre nøyaktige, forklarer han.
– En av de største utfordringene med meningsmålingene i 2016 var at folk brukte nasjonale meningsmålinger til å forutsi valget. Meningsmålingene da viste at Demokratenes Hillary Clinton ledet på landsbasis – og hun fikk jo nesten tre millioner stemmer mer enn Trump på landsbasis til slutt.
– Men som nevnt: I USA velges ikke presidenter ved hjelp av en nasjonal folkeavstemning. I stedet bruker vi valgmannskollegiet. Derfor bør vi være forsiktige med å se på nasjonale meningsmålinger og unngå å forutsi valget basert på disse. Vi må heller følge nøye med på meningsmålingene i vippestatene, gjentar han.
Les også: Eks-ambassadør: – Donald Trump er «den gamle mannen» nå (+)
Nøklene til Det hvite hus
Dagsavisen har tidligere omtalt «nøkkel-modellen» til professor Allan Lichtman, som er kjent for sine treffsikre spådommer om amerikanske presidentvalg. Lichtman har uttalt at meningsmålinger kun er øyeblikksbilder, at disse kan feiltolkes og at mediene vektlegger dem altfor mye.
Andy Crosby vil nyansere dette bildet.
– Både meningsmålinger og professor Lichtmans 13 nøkler til Det hvite hus kan gi oss verdifull informasjon om valget, og er to ulike måter å tilnærme seg det samme problemet på, sier Crosby.
Han gir Lichtman rett i at meningsmålinger er øyeblikksbilder.
– Målingene blir mer nøyaktige jo nærmere valget man kommer, fordi folk av ulike årsaker faktisk endrer mening. Det er verdt å merke seg at flere av Lichtmans nøkler også kan beskrives som øyeblikksbilder. En av Lichtmans nøkler går for eksempel på om USAs økonomi ser bra ut på kort sikt, men det er noe som selvsagt kan endre seg. En annen av Lichtmans nøkler er sosial uro, som selvsagt kan oppstå når som helst, påpeker Crosby.
Lichtman har også rett i at meningsmålinger kan feiltolkes, mener universitetslektoren.
– For eksempel ved å stole på at nasjonale meningsmålinger skal forutsi valgutfallet. Derfor bør folk som tolker meningsmålinger utvise forsiktighet.
Les også: Donald Trump feirer RFK-støtten. Men ekspert tror den kan skade ham (+)
Norsk historiker peker på vippestatene i USA
Men til tross for utfordringene med meningsmålinger er de likevel svært verdifulle, og de gir oss informasjon som professor Lichtmans nøkler ikke gir oss, mener Crosby.
– Vi bruker for eksempel meningsmålinger til å forutsi såkalte primærvalg, noe professor Lichtmans nøkler ikke tar høyde for.
– Meningsmålinger kan også gjennomføres raskt og kan skreddersys for å ta for seg spesifikke spørsmål, for eksempel hva folk tenker om abortspørsmålet. Noen av dataene som professor Lichtman bruker, oppdateres derimot relativt sjelden og er mer generelle. Igjen, til syvende og sist gir både nøklene og meningsmålinger oss verdifull informasjon, og det er plass til begge deler i den politiske diskursen, legger Crosby til.
Historiker og forfatter Hans Olav Lahlum sier at mediene stadig blåser opp enkeltmålinger med store utslag i tiden før valget.
– Men når det gjelder meningsmålinger, bør man ikke vektlegge disse enkeltmålingene så mye – spesielt på nasjonalt nivå. Store målinger gjort på delstatsnivå, er derimot mer interessant – især i vippestatene. Det er ikke like mange av disse målingene, sier Lahlum til Dagsavisen.
– Gjennomsnittet av målinger den siste måneden er også verdt å følge med på, legger han til.
Har du sett denne? «TV-krig» mellom Trump og Harris: – Velgerne elsker det (+)
Les også: Kamala Harris vil gjøre som Bush og Obama: – Et klokt valg (+)
Les også: Spår tap for Donald Trump: – Folk er lei av løgnene (+)
---
Valgmenn i vippestatene i USA
Under presidentvalget velger amerikanere til sammen 538 valgmenn, som igjen velger president og visepresident.
Hvert politisk parti nominerer valgmenn i hver delstat, men ikke alle er pålagt å stemme i samsvar med valgresultatet.
Her følger oversikt over antall valgmenn i hver av statene som kan regnes som vippestater i 2024.
- Pennsylvania: 19
- Georgia: 16
- Michigan: 15
- North Carolina: 16
- Arizona: 11
- Wisconsin: 10
- Nevada: 6
(Kilde: NTB)
---
