Verden

Gazas søvnløse netter

Når sola går ned, søker fordrevne palestinere ro i overfylte teltleirer. Lyden av israelske droner og artilleri stilner ikke. Mange sliter med søvnløshet.

– Mamma, kan jeg sove i armene dine. Jeg vil ikke dø, sier seks år gamle Yasmine. Hun klamrer seg til moren sin. Utenfor den tynne teltduken er det mørkt, men lydene fra krigen stilner ikke selv om det er natten. Innenfor teltdukene er det også mange lyder og uro.

– Barna mine er redde for å sovne, forteller Safa Abu Yasin. – Jeg er også redd for livene deres om natta, legger hun til.

Abu Yasin og hennes fire døtre holder nå til i Al-Mawasi, et område som de israelske styrkene har utpekt som en humanitær sone.

Det er lite som kjennes trygt i Gaza om dagen, men palestinere strømmer likevel til slike soner som er utpekt som trygge. I Al-Mawasi kommer det derfor stadig nye palestinske familier. De presser seg sammen, desperate etter å finne en slags trygghet.

Flertallet av Gazas 2,4 millioner innbyggere har flyktet fra hjemmene sine minst én gang under krigen, som nå er inne i sin ellevte måned. Mange har måttet flykte mange ganger.

Våken store deler av natten

Abu Yasin er ofte våken store deler av natten. Hun forsøker å roe ned babyen sin Loujain, født i april. Loujain våkner mange ganger i løpet av en natt.

– Det er veldig vanskelig å roe henne ned, forteller Abu Yasin.

– Vi vil at hun skal føle seg trygg, men jeg har ikke engang en vugge å legge henne ned i.

– Kom og sov, kom og sov, synger hun mykt. Det er en gammel vuggesang som forteller barn at en fugl vil komme for å våke over dem mens de sover.

Hennes andre døtre klager over at de ligger så tett på den tynne madrassen som ligger rett på gulvet. De skumper borti hverandre og forstyrrer hverandre.

Les også: Mímir Kristjánsson: – Vi kan ikke fortsette å styre litt søvngjengeraktig mot stupet

Sover i ruiner

32 år gamle Farah Sharshara forteller at man hele tiden må leve med andres vaner og andres lyder.

– Du har de som snorker, de som våkner skrikende og gråtende av frykt, også er det de som ikke får sove i det hele tatt og som ligger og prater og forstyrrer resten sier Sharshara fra teltet der hun nå bor i Deir el-Balah. Før krigen var det et blomstrende distrikt. I dag er det redusert til ruiner etter mange måneder med israelsk bombing.

Sharshara får bare sjelden tatt en dusj på grunn av vannmangelen. Privatlivet i teltene er nærmest ikke-eksisterende.

Flyktningen Rami bor i et telt som er seks ganger fire meter. Her sover 27 medlemmer av hans utvidede familie.

– Før krigen hadde hver av oss vårt eget rom, i våre respektive hjem, sier Rami, som bare vil oppgi fornavnet sitt.

– Nå sover vi alle på en plastduk, et teppe og en skumgummimadrass, forteller Rami, som sier han er blitt fordrevet flere ganger under krigen.

Les også: Frykt før valget: – Jeg går bare ut når jeg virkelig må (+)

Posttraumatisk stress

– Palestinske fordrevne er fratatt de mest grunnleggende behovene for kvalitetssøvn, nemlig privatliv, mørke, ro og mulighet til å regulere temperaturen, forteller Eman Alakhras, som er psykolog og jobber for den internasjonale hjelpeorganisasjonen Doctors of the World.

– Det er de som ikke klarer å sove fordi de frykter at de skal dø. Mange av dem har sett mennesker bli drept foran øynene deres, og de føler at de må holde seg våkne slik at de er i stand til å flykte fra angrep, sier hun.

– Mange, spesielt syke, ber om sovepiller, sier hun.

Langvarig søvnmangel påfører mennesker store problemer.

– Det øker risikoen for posttraumatisk stressyndrom, kognitive forstyrrelser og utviklingsforsinkelser hos barn, understreker Alakhras.

Les også: Trumps eksrådgiver til Dagsavisen: Han har en lang «fiende-liste» (+)

Telt er den vanligste boformen

I mai anslo FN at over 55 prosent av bygningene i Deir el-Balah var blitt fullstendig eller delvis ødelagt. Her har nå telt blitt den vanligste boformen for de fordrevne. Noen av teltene er levert av internasjonale organisasjoner, andre kjøpt til høye priser.

Bare dager etter at krigen brøt ut 7. oktober i fjor, delte flere hjelpeorganisasjoner ut utstyr som skulle gi fordrevne det mest nødvendige for å få hvile om natten.

Nå opplyser hjelpeorganisasjonene at israelske myndigheter, som kontrollerer alle innfartspunkter til det beleirede området, ikke tillater innføring av sårt tiltrengt materiale for reparasjoner og bygging av provisoriske leirer.

Uten andre alternativer sover derfor stadig flere av Gazas befolkning i ruinene av ødelagte bygninger eller i gatene, hvor fluer og insekter svermer over strømmen av stinkende kloakk.

Desperate palestinere går på jakt i de ofte farlige ruinene etter mat eller nyttige gjenstander. Noen bryter seg inn i tomme hjem for å få tak i møbler de kan bruke som ved for matlaging.

Les også: Meteorologen: – Med klimaendringene blir det våtere

– Ingenting er som før

Krigen i Gaza brøt ut etter at Hamas angrep Israel 7. oktober, der 1.198 mennesker, hovedsakelig sivile, ble drept, ifølge offisielle israelske tall.

Israel lovet etter angrepet å ødelegge Hamas og iverksatte en omfattende militæroffensiv som til nå har drept minst 40.139 mennesker i Gaza, ifølge helsedepartementet i det Hamas-styrte området, som ikke gir detaljer om sivile og militante dødsfall.

– Ingenting er som før, konstaterer Mohammed Abdel Majid, som ble fordrevet sammen med sin familie på 30 personer.

Før krigen hadde familien et godt tak over hodet.

– I dag har vi en teltduk. Her bor vi – enten det er iskald vinter eller brennende varm sommer.

Les også: – Russere glemmer ikke

---

Konsekvensene av mangel på søvn

* Søvn er viktig for både fysisk og psykisk helse. Hvor mye søvn vi trenger, er individuelt.

* De fleste voksne har behov for 7–8 timer per natt. Et barn på mellom tre og seks år trenger 11–13 timer.

* For lite eller dårlig søvn går ikke bare utover den daglige livskvaliteten, men er også en reell helserisiko som utgjør en fare for både fysisk sykdom og psykiske plager.

* Studier peker på helseproblemer som diabetes, hjertesykdom, depresjon og angst.

* God søvn er viktig for barnets fysiske og mentale utvikling.

* Søvn påvirker både lykkefølelse, reaksjonsevne, oppmerksomhet, humør, læring og hukommelse. Forskning tyder også på at søvn spiller en rolle i barnets språkutvikling.

* Når barn får for lite søvn, kan de oppleve store humørsvingninger, og selv små søvnproblemer kan ha en betydelig innvirkning på hverdagen.

Kilde: NHI.no, helsedirektoratet, søvnklinikken

---

Les også: John Bolton om Trump: – Han likte å være den store fyren i rommet (+)

Les også: Dette mener folket om norsk asylmottak i Afrika (+)

Les også: Mener dette er nøkkelen for å få flere flyktninger i jobb (+)

Mer fra Dagsavisen