Russland kan hevne seg på land i Vesten som har hjulpet Ukraina i krigen, advarer den britiske generalen sir Roland «Roly» Walker, som forrige måned ble Storbritannias generalstabssjef.
– Vi må avskrekke Russland. Hvis ikke må vi være forberedt på krig om tre år, sier Walker til The Telegraph og BBC.
Britiske Walker legger til at han mener Russland kan styrke sine bånd til land som Kina og Iran for å sette Vesten under ytterligere press.
Den britiske generalen tror en langsint Vladimir Putin kan rette sin aggresjon mot Vesten i framtiden, uavhengig av utfallet av krigen i Ukraina. Som eksempel peker han på at krigen mot ukrainerne ikke har hatt utviklingen Putin og Kreml håpet på.
– Russland har mistet over hundre tusen soldater i krigen. Fortsetter ting som nå, kan det ta dem fem år bare å sikre Donbass-regionen. Det er en helvetes pris russerne betaler i denne krigen, men likevel fortsetter de. Og Russland er hevngjerrig. Russere glemmer ikke, sier Walker til The Telegraph, og gjentar at britene og Nato må avskrekke Putin og Kreml fra ytterligere aggresjon.
Modernisering av britiske og allierte Nato-styrker blir viktig i den prosessen, tilføyer han.
Ifølge The Economist, som siterer den uavhengige russiske nettavisen Meduza, er antall døde russiske soldater i krigen i Ukraina anslått til å være mellom 106.000 og 140.000.
Les også: Kan Harris slå Trump? USAs «spåmann» røper svaret (+)
– Russland truer Europa
Walker er ikke alene når det gjelder advarsler om videre russisk aggresjon. Dagsavisen har omtalt lignende utspill tidligere, blant annet fra EUs utenrikssjef Josep Borrell, USAs forsvarsminister Lloyd Austin, fra Latvias utenriksminister Krišjānis Kariņš og fra general Rajmund Andrzejczak i Polen. I tillegg har også Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius advart mot mulig russisk aggresjon mot land i Vest-Europa i løpet av fem til åtte år, ifølge Reuters.
– Russland truer Europa. Både gjennom sin krig i Ukraina, men også gjennom hybridangrep mot EUs medlemsland, sa Borrell til Financial Times i april.
Han mener Europa er nødt til å forberede seg på en potensiell storkrig i framtiden.
– En høyintensitetskrig, en konvensjonell krig, i Europa er ikke lenger en fantasi, sa Borrell om det han også kalte «faren for en fullskala-konflikt».
Men ikke alle deler synet til Walker og Borrell. Den norske professoren Øyvind Østerud har overfor Dagsavisen kalt slike utspill alarmistiske.
– Vi skal være forberedt på det verste, ja, og vi må avskrekke «eventyrpolitikk» østfra. Men at faren for krig vestover i Europa er overhengende? Det tror jeg ikke på, har Østerud uttalt til Dagsavisen.
Situasjonen i Europa kunne kanskje ha blitt annerledes hvis det var snakk om en klar militær russisk seier i Ukraina, poengterte Østerud.
– For eksempel i en situasjon der Russland kunne overrenne Ukraina helt, samt at Vesten trakk seg tilbake og sa «nei, vi gir ingen støtte til Ukraina mer». Men det er nokså utenkelig, mener jeg. Vi har gått så langt i å gi støtte, at det å skulle rulle den tilbake nå er utrolig vanskelig å se for seg. Sannsynligvis vil ikke det skje selv hvis USA skulle trekke sin støtte, sa professoren.
Les også: Stubb: – Må bli vant til at det er en krig ved grensen vår
Les også: General: – På tide å gi Putin klar beskjed
Les også: Hevder Trump kan veltes av «Harris-bølgen»: – Hun må være nådeløs
---
Fakta om Vladimir Putin
- Vladimir Vladimirovitsj Putin ble født i Leningrad, nå St. Petersburg, 7. oktober 1952.
- Tidligere KGB-agent. I 1998 ble han sjef for den russiske sikkerhetstjenesten FSB.
- Ble i 1999 utnevnt til statsminister av president Boris Jeltsin. Da Jeltsin gikk av 31. desember 1999, ble Putin fungerende president.
- Ble formelt valgt til president i 2000 og gjenvalgt for en ny fireårsperiode i 2004.
- I 2008 ble han statsminister under president Dmitrij Medvedev. I henhold til grunnloven kunne ikke russiske presidenter sitte i mer enn to perioder på rad.
- I mars 2012 ble han igjen valgt til president for seks nye år.
- Putin ble i 2018 gjenvalgt for en ny seksårsperiode med nesten 77 prosent av stemmene, ifølge de offisielle resultatene.
- En grunnlovsendring i 2020 gjorde det mulig for Putin å beholde makten helt til 2036.
- I februar 2022 invaderte Putin Ukraina med store militære styrker.
- I mars 2024 ble Putin gjenvalgt som president med minst 87 prosent av stemmene etter at alle reelle opposisjonskandidater var utestengt fra valget.
(Kilder: NTB, AFP, The New York Times)
---