CARACAS (Dagsavisen): – Dagene akkurat nå brukes mye på å passe på at jeg ikke blir forfulgt eller overvåket. Å skrive meldinger på WhatsApp og deretter slette disse meldingene, hele tiden se meg over skulderen for å være sikker på at ingen er ute etter meg eller mine venner.
Den 24 år gamle grafiske designeren Rebeca Hernández søker skygge blant søylene på universitetet Central de Venezuelas campusområde.
Søndag er det presidentvalg i Venezuela, et land som er svært politisk polarisert. Opposisjonen har boikottet flere valg, mens myndighetene har slått hardt ned på politisk uenighet. Flere fra opposisjonen er blitt straffet i form av fengsling og eksil, skriver NTB.
Lever i fattigdom
Universitetet, som ligger i hovedstaden Caracas, er et gigantisk eksempel på modernistisk arkitektur, designet i imponerende betongbygninger, nøye utformet for å la lys og skygge samspille med fargerike kunstverk og statuer som glinser i solen. I 2000 ble campusområdet kåret til et verdensarvsted av FNs byrå Unesco, som kalte det «et mesterverk innen moderne byplanlegging, arkitektur og kunst».
Men det tar ikke lang tid før man ser sprekker i fasadene. En del av taket har falt sammen. Noen av søylene som holder opp en annen del av taket har sprukket. En av statuene har kollapset og studenter klager over at toalettene ikke kan skylle ned.
For mange er dette stedets forfall et symbol på Venezuela, som en gang var blant kontinentets rikeste land. Siden Nicolás Maduro tok makten i 2013 er økonomien mer enn halvert, og i dag lever 80 prosent av befolkningen i fattigdom, til tross for at landet har verdens største oljereserver.
Det kreves 166 minstelønninger for en familie på fem for å dekke matbehovet.
– Du går fra den ene dagligvarebutikken til den neste, og den neste, for å se hva pengene kan gjøre, sier Rebeca Hernández.
Les også: Wolt-bud med skyhøye månedslønner: – Utgjør en stor risiko (+)
– Det meste jeg tjener går til partipolitikk
Venezuelas regjering hevder at krisen skyldes internasjonale sanksjoner og spekulative opposisjonelle forretningsmenn. Rebeca Hernández, som alltid har støttet opposisjonen, peker i stedet på det hun mener er overgrep fra det statlige oljeselskapet PDVSA og år med overbelåning da Nicolás Maduros forgjenger, Hugo Chávez, styrte landet.
I tillegg til å jobbe fulltid, er hun engasjert på heltid som ungdomstalsperson for opposisjonskoalisjonen. Med noen dager før presidentvalget i Venezuela bruker partiet universitetets lokaler til sine møter. Rebeca Hernández har handlet flaskevann til deltakerne på neste møte. Siden partiet mangler budsjett betaler hun alt av egen lomme.
– Det meste jeg tjener går til partipolitikk: en brus på vei til møte, noen småkaker som vi kan dele under møtet, en pakke kaffe til neste møte, så er månedslønnen over, konstaterer hun.
---
Fakta om valget i Venezuela
- Presidenten velges for seks år av gangen og kan sitte i et ubegrenset antall perioder.
- I presidentvalget er det enkelt flertall som vinner avstemningen.
- Ved to anledninger har den venezuelanske presidentmakten omskrevet grunnloven slik at mer makt er konsentrert hos presidenten.
- I praksis ligger både den utøvende, lovgivende og dømmende makten under presidentens parti.
Kilde: FN-sambandet
---
Les også: Kan Harris slå Trump? USAs «spåmann» røper svaret
Mener seg forfulgt
Men Hernández opplever at den politiske forfølgelsen er enda mer belastende enn den økonomiske situasjonen.
– Det er så psykisk vanskelig at jeg hele tiden må se meg over skulderen når jeg forlater møterommet. Jeg vil ha et land hvor jeg ikke trenger å ta av meg partiskjorten for å kunne gå trygt på gaten, sier hun.
I midten av juli rapporterte den venezuelanske menneskerettighetsorganisasjonen Foro Penal at 301 personer sitter i fengsel på grunn av sitt politiske engasjement. De som er utestengt fra politikken inkluderer noen av opposisjonens mest populære ledere. Samtidig har den sittende presidenten Nicolás Maduro tidligere blitt anklaget for valgfusk og for å bruke vold for å dempe protester mot regjeringen i 2014, 2017 og 2019.
Rebeca Hernández’ venn Samuel Borgues, en 24 år gammel opposisjonell ungdomsaktivist også basert på universitetet, sier han nylig har lagt merke til det som ifølge ham er sikkerhetsstyrker som følger ham i bilene sine.
– Jeg går bare ut når jeg virkelig må. Men jeg prøver også å ikke bry meg for mye om de som prøver å skremme meg, for det blir litt som å spille dem i hendene, sier han.
---
Situasjonen i Venezuela
- Venezuela har i flere år vært i dyp økonomisk og politisk krise. Krisen forverret seg etter at USA innførte sanksjoner mot landets industri i 2018.
- Venezuela har mer olje enn noe annet land i verden, i tillegg til store forekomster av kull, gull og andre naturressurser. Korrupsjon og vanstyre har likevel ført til at mange har havnet i fattigdom.
- Ti kandidater, blant dem Maduro, kjemper nå om å bli president, men den eneste utfordreren med reelle vinnersjanser er González, som representerer opposisjonskoalisjonen Enhetsplattformen.
- Enhetsplattformen og Gonzalez har fått økende støtte foran valget, men både opposisjonen og observatører frykter at valget ikke blir avviklet på en fri og rettferdig måte. Det er også stor frykt for hva som skjer dersom opposisjonen skulle gå vinnende ut av valget.
- Maduro søker sin tredje presidentperiode.
Kilde: NTB
---
Millioner ut av landet
Håpløshet har spredt seg fremfor alt blant opposisjonens unge velgere. Masseprotester har blitt erstattet av masseutvandring fra landet, hvor åtte millioner venezuelanere – omtrent en femtedel av befolkningen – har migrert de siste ti årene.
Dette året startet akkurat så dårlig for opposisjonen som mange fryktet. I januar avgjorde Venezuelas høyesterett at opposisjonens øverste leder, María Corina Machado, ikke kan stille som presidentkandidat de neste 15 årene. Som motiv siterte retten økonomiske uregelmessigheter i kandidatens tid som folkevalgt.
Så skjedde noe uventet. Den til da relativt ukjente, 74 år gamle tidligere diplomaten Edmundo González Urrutia ble utnevnt til opposisjonsleder. Han lyktes med noe som ingen av hans forgjengere hadde gjort på mange år: å forene den splittede opposisjonen.
– Han minner meg om da Hugo Chávez stilte som presidentkandidat i 1998. En som dukker opp som en outsider med nye ideer, som vil snu det politiske systemet 180 grader. Jeg tror det er derfor han har blitt så populær, sier Samuel Borgues.
Edmundo González Urrutia leder på meningsmålingene, og for første gang på et tiår ser presidentutfordreren ut til å ha en reell sjanse til å ta makten. For Samuel Borgues, som er statsviter, er dette «det mest sannsynlige scenarioet».
– Men vinner han, er det en risiko for at regjeringen ikke aksepterer det og da kan det bli farlig. Fordi Nicolás Maduro kontrollerer politiet og militæret, sier han.
For noen dager siden deltok president Maduro i en TV-sendt seremoni for 25.000 politifolk, hvor han hyllet dem som en «frontlinje» mot «høyreekstremister som prøver å skape en tragedie» i landet. Han forfremmet også flere titalls offiserer og ga sin mangeårige forsvarsminister, Vladimir Padrino López, en ny tittel som «det suverene folks general».
De siste ukene har Maduro og hans allierte stadig oftere snakket om vold etter valget, skriver NTB. På et møte tidligere i juli sa Maduro at «Venezuelas skjebne avhenger av vår seier».
Les også: Orban skaper kaos i EU: – Har verken tillit eller respekt (+)
Kritikk mot Maduro
Maduro har blitt kritisert for kun å invitere internasjonale valgobservatører fra FN og Carter Center-organisasjonen. I mai trakk regjeringen tilbake sin invitasjon til observatører fra EU med den begrunnelse at EU ikke hadde opphevet alle sanksjonene som ble pålagt landets ledelse.
– Andre land ønsker å praktisere imperialisme. Men vi vil gå ut i gatene og sørge for at Nicolás Maduro forblir ved makten, sier regjeringssupporter Nélida Teresa Cordero.
Hun er 72 år gammel og kaller seg stolt en revolusjonær. Hun mener hun har en revolusjonær arv å forvalte etter Hugo Chávez, som ved hjelp av sosiale reformer og høye oljepriser klarte å redusere fattigdommen med en femtedel og utdanne store deler av Venezuelas marginaliserte folk før hans død i 2013.
– Jeg er klar til å gi livet mitt for Venezuela, jeg kjemper for de fattige, sier Nélida Teresa Cordero, og legger til: El chavismo vive, Maduro sigue.
Det betyr at el chavismo, Hugo Chávez sin sosialistiske politikk, vil leve videre gjennom Maduro. Det er et slagord blant regjeringssupportere, men snarere enn som et slagord, sier Nélida Teresa Cordero det som en rolig uttalelse, eller løfte.
Huset hun bor og jobber i ligger et steinkast fra universitetet. Nært, men likevel så langt unna Rebeca Hernández og Samuel Borgues verden. Trappen vitner, akkurat som universitetet, om en svunnen tid, men både trapp og forgård er rengjort med stor omhu. Nélida Teresa Cordero har jobbet som vaskedame hele livet og planlegger ikke å slutte med det første. Det er hennes identitet, hennes stolthet.
Men «vaskedame» er feil ord, påpeker hun.
– Vi kaller oss residensarbeidere. Det er en tittel som ble introdusert da Hugo Chávez tok makten. Jada, det er et langt ord og det tok litt tid å venne seg til. Før det ble vi kalt hushjelper, og det er et annet ord for slave. Chavismen ga oss en profesjonell identitet, sier hun.
Fra arkivet: På tide å tenke nytt om Venezuela
– Vi som viet våre liv til revolusjonen
Hun snakker nostalgisk om da hun ble talsperson for en gruppe organiserte «residensarbeidere» og fikk møte Hugo Chávez: «Det var 8. januar 2011 klokken fire om ettermiddagen». Hun husker i detalj hvordan han satte seg ned og lyttet mens hun beskrev «hushjelpenes» slavelignende lønn og 17-timersdager. Følelsen av å bli lyttet til. Hvordan det førte til ny lovgivning «som forandret livene deres»: I dag jobber de åtte timer om dagen med rett til ferier og frihelger.
Selv om denne uken har Nélida Teresa Cordero og hennes kolleger ikke jobbet mye.
I stedet har de måttet hjelpe Nicolás Maduros valgkamp, framfor alt ved å organisere politiske møter i gatene. På valgdagen skal de stå opp klokken fire om morgenen for å forberede seg. De vil «trekke dekkene av sofaene» og sørge for at alle chavistas i området går og stemmer. De skal lage mat og kjøpe drikke og lage kaffe slik at alle statlige støttespillere skal kunne stå i de lange køene ved valglokalene.
– For tenk deg hva som vil skje med oss hvis Maduro mister makten. De vil forfølge oss i gatene slik de gjorde tidligere. Vet du hva de gjorde før venstreregjeringen? De kom inn om natten og trakk ut de som var motstandere av høyrestyret. De stjal alle tingene våre og spurte oss hvilket fengsel vi ville sitte i. Da vi sa at vi ikke begikk noen kriminalitet, sa de: «Ikke noe problem, vi planter dop på sønnene dine».
Hun blir stille et øyeblikk ved minnene.
– Hva vil skje med oss, vi som viet våre liv til revolusjonen, hvis vi vender tilbake til en høyreorientert regjering?
Les også: Hevder «Harris-bølgen» truer Trump: – Må være nådeløs
– Da migrerer jeg også
Rebeca Hernández og Samuel Borgues og deres kamerater spør om det samme, men omvendt: Hva vil skje hvis Nicolás Maduro vinner valget, eller ikke anerkjenner motstanderens seier?
Samuel Borgues sier han ikke ville bli overrasket om det fører til voldelige protester. Men, som mange eksperter, ser han det enda mer sannsynlig at utvandringen fra landet vil intensiveres. En undersøkelse i mai av det venezuelanske selskapet Meganálisis anslo at rundt 40 prosent av venezuelanerne – rundt ti millioner mennesker, mange av dem unge – vil vurdere å forlate landet.
Rebeca Hernández sier hun er ganske sikker på hva hun vil gjøre hvis Maduro beholder makten.
– Da migrerer jeg også, sier hun.
