– Jeg er veldig glad for, og heller ikke overrasket over, at Frp velgere er mest positive til dette. Dette er jo også noe vårt parti har jobbet for i mange år, sier Frps innvandringspolitiske talsperson Erlend Wiborg til Dagsavisen.
Dette er hans umiddelbare kommentar til en ny undersøkelse Norstat har gjort for Dagsavisen.
Et representativt utvalg personer ble stilt følgende spørsmål: «Hvor enig eller uenig er du i at Norge bør finansiere og åpne et norsk asylmottak i andre land/i Afrika?» Av de spurte var det flest Frp-velgere (26 prosent) som var «helt enige» i at dette er en god idé. I tillegg var det 22 prosent av Frp-erne som var «litt enige».
– Mange er usikre
Undersøkelsen viser ellers at akkurat dette utvalget av nordmenn er tydelig usikre på og ganske splittet i synet på om det er en god idé av Norge å opprette asylmottak i et tredjeland. Vet ikke-prosenten var på 25 prosent, mens 30 prosent var «helt enige» eller «litt enige» i at Norge bør sende asylsøkere ut av landet. 28 prosent var «helt uenige» eller «litt uenige» i dette.
– Jeg skjønner godt at mange er usikre, for det er jo først nå i den senere tid at det begynner å bli en ordentlig debatt rundt dette, sier Wiborg til Dagsavisen.
– Det asylsystemet vi har i dag, ble i sin tid laget for at en eller annen sovjetisk dissident kunne søke beskyttelse i Vesten. Det var ikke laget for at millioner av mennesker skulle migrere, slik vi ser det i dag. Systemet fører til forferdelige menneskelige lidelser, med tusenvis av mennesker som utnyttes av kyniske menneskesmuglere. Det hjelper ikke de som har størst behov for hjelp, mener Frps innvandringspolitiske talsperson.
Les også: Kongen kunne valgt å vise ryggrad i møte med skandalene (+)
Vil stoppe «velferdsmigranter»
Wiborg mener dessuten at mottak i andre land vil stoppe det han kaller «velferdsmigranter» til Norge, slik at man heller får hjulpet de som har et reelt behov for beskyttelse.
– Norge er jo et så attraktivt land materielt sett, og da får man mange velferdsmigranter. Men målet for asylsystemet er jo å hjelpe mennesker som er på flukt fra krig, forfølgelse og tortur. Da mener jeg asylmottak i et tredjeland vil være en trygg havn, som kan ta vare på folk på en skikkelig og ordentlig måte. Hvilket land det blir, er en forhandlingssak, men Rwanda har jo tidligere uttalt seg veldig positivt om dette, sier Wiborg, som håper dette kan bli reell politikk om de borgerlige vinner stortingsvalget i 2025.
– Hvis Frp kommer inn i regjering med Høyre, er dette en av flere saker vi vil løfte fram. Vi vil selvsagt prøve å få gjennomslag for mest mulig Frp-politikk, sier han til Dagsavisen.
Les også: Derfor er Tim Walz elsket av vanlige arbeidsfolk (+)
– Uklok og farlig
De velgerne i undersøkelsen som er minst begeistret for ideen om å sende ut asylsøkere til et tredjeland, er de som sier de vil stemme SV ved neste stortingsvalg. Hele 34 prosent er klart og tydelig «helt uenige» i dette, i tillegg til at 13 prosent er «litt uenige». SVs innvandringspolitiske talsperson, Birgit Oline Kjerstad, er også tydelig på at dette aldri vil bli aktuell SV-politikk, verken i eller utenfor regjering:
– Ideen med asylmottak i tredjeland er uklok og farlig. Det vil svekke rettsikkerheten til mennesker på flukt, og undergrave arbeidet med å hjelpe flyktninger i hele verden, skriver hun i en e-post til Dagsavisen.
– De tredjelanda som stort sett blir foreslått å sende asylsøkere til, er land som har utfordringer med menneskerettssituasjonen og som ikke er ansett som trygge land, forsetter Kjerstad, som mener Storbritannias tidligere forsøk på å sende ut asylsøkere til Rwanda viser at det er god grunn til å være forsiktig.
– Høyesterett i Storbritannia fant i fjor at det var lovstridig å sende asylsøkere til Rwanda fordi det ikke var trygt nok. Menneskerettsorganisasjoner og FN er også sterkt kritiske, sier SVs innvandringspolitiske talsperson.
Les også: Angriper Donald Trump: – Han er en redd, gammel mann
Få søker seg til Norge
Hun og SV mener Norge i stedet bør støtte opp om FNs flyktningarbeid, og ta sin andel av kvoteflyktninger slik at ikke for mye ansvar faller på nabolandene. Hun påpeker også at det er en svært liten andel fordrevne som søker asyl i Norge. I 2023 dreide det seg om rundt 4300 personer.
– Under en prosent av de over 100 millionar menneskene som er på flukt i verden i dag søker asyl i Europa. De aller fleste er internt fordrivne og nabolanda tar den aller største byrda. FN melder om stor underfinansiering av FNs flyktningarbeid som nettopp foregår i nærområdet, sier Kjerstad.
Les også: Hva mener egentlig Høyre?
– Har null effekt
I Norsk organisasjon for flyktninger og asylsøkere (NOAS) sitter de på de samme tallene. Også NOAS` generalsekretær Mads Almaas peker på at av nærmere 117 millioner mennesker på flukt i verden, kom rundt fire og et halvt tusen til Norge, mens 1, 1 millioner kom til 37 land i Europa. Han tviler sterkt på at asylsøkere og flyktninger vil la seg skremme bort av en trussel om å bli sendt til til et land som Rwanda i stedet.
– Hvis målet med å sende asylsøkere til tredjeland er å avskrekke folk fra å komme hit, så finnes det ingen praktisk erfaring eller forskning som viser at den typen tiltak har en avskrekkende effekt. Jo høyere murer vi bygger, jo mer ekstreme ruter og metoder er folk villige til å ty til. For de som ønsker å redusere forflytting av mennesker via smugling og farefulle ferder, så har dette null effekt, mener Almaas, som understreker at et land som Rwanda har en dårlig menneskerettighetsstatistikk. Man hindrer i samme slengen at mennesker med genuint beskyttelsesbehov får prøvd sin sak.
– Det er ikke mange som mener at Rwanda er et godt land å sende sårbare mennesker til. Men hovedproblemet med en slik idé om å sende mennesker til tredjeland, er at dette bryter med Norges internasjonale forpliktelser som vi har hatt i over 70 år. Som den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og flyktningkonvensjonen, som Norge har sluttet seg til, sier han til Dagsavisen, og fortsetter:
– I tillegg er dette dyrt. Storbritannia inngikk i sin tid en avtale med Rwanda, som den nye regjeringen har skrotet. De har brukt 4, 4 milliarder kroner på dette, uten at de har fått sendt noen dit. De opererte med en stykkpris på 20 millioner per person.
Les også: Ut mot Listhaug: – Rett og slett tøv
