Nyheter

John Bolton til Dagsavisen: – Det er ikke en tom trussel

Det er ingen garanti for at Nato overlever i sin nåværende form om Donald Trump vinner valget, sier mannen som har preget amerikansk utenrikspolitikk i 40 år.

John Bolton har gått fra toppjobb til toppjobb i amerikansk politikk. Men siden han fikk sparken av Donald Trump som nasjonal sikkerhetsrådgiver i 2019 – selv hevder han at han sa opp – har Bolton brukt mye av tiden sin på å peke på det han ser på som fundamentale mangler hos den tidligere presidenten.

Jeg tror folk seriøst burde forstå at Trump ville trekke seg ut av Nato hvis han fikk muligheten. Det er ikke en tom trussel. Det er ikke en forhandlingstaktikk. Han mener at allierte ikke tar en rettferdig del av byrden, og at de har urettferdige handelsavtaler med oss. Trump forstår ikke kollektive forsvarsallianser i utgangspunktet, sier Bolton på videolink fra Washington D.C.

«John Bolton markerer en ny og mer aggressiv kurs i forholdet til internasjonale konfliktspørsmål», var blant kommentarene da han trådte inn i daværende president Donald Trumps administrasjon i 2018. Bolton, som tok over som nasjonal sikkerhetsrådgiver, har i løpet av årene opparbeidet seg et rykte som en «hauk» i amerikansk utenrikspolitikk, og har blitt omtalt som en krigshisser.

Dagsavisen har pratet eksklusivt med Bolton, som ser på potensielt fire nye år med Donald Trump som en stor trussel mot Nato, og internasjonal sikkerhet.

Les også: USAs «spåmann» med råd til Demokratene: – Det er smart

---

Fakta om John Robert Bolton

  • Amerikansk politiker og diplomat, født 20. november 1948 i Baltimore i Maryland, utdannet jurist.
  • Begynte sin politiske karriere under president Ronald Reagan, og hadde sentrale stillinger både da far og sønn George Bush var president.
  • Ble utnevnt til nasjonal sikkerhetsrådgiver av president Donald Trump i mars 2018, men fikk sparken i april 2019. Hevder selv at han sa opp.
  • Kjent som en republikansk «hauk», var en sterk forsvarer av beslutningen om å invadere Irak i 2003 og en sterk motstander av atomavtalen med Iran.
  • Har tatt til orde for å bombe Nord-Korea og Iran, og for at Gazastripen bør bli en del av Egypt og Vestbredden gis tilbake til Jordan.

Kilde: NTB

---

Ikke sikkert Nato overlever

Både Donald Trump, hans visepresidentkandidat J.D Vance, og stemmer i Det republikanske partiet som er lojale til de to, har uttrykt skepsis til å fortsette et Nato-samarbeid i dagens form. Selv om det vil by på politiske utfordringer for Trump å offisielt trekke seg ut av Nato, tror Bolton det er en stor fare for at Trump og hans allierte vil redusere USAs bidrag til forsvarsalliansen betydelig om de vinner valget.

– Overlever Nato fire nye år med Trump?

– Det er veldig vanskelig å si. Jeg tror hans intensjon er å trekke seg ut hvis han kan. Trump har vanskelig for å forstå forhold som ikke handler om vinnere og tapere. Kanskje han kan bli distrahert. Det er én måte å hindre ham fra å gjøre det. Kanskje noen i Europa kan finne en måte å overtale ham til å la være, men jeg tror det vil bli en kamp i motbakke, sier Bolton.

– Hva er din erfaring med kontroll av Trump, vil folk rundt ham adlyde ham blindt om han kommer i posisjon?

– Det kommer helt an på hvem han omgir seg med som rådgivere. Vi vet ikke hvem det kommer til å bli på nåværende tidspunkt. Jeg er ikke enig med de som sier at Trump er en eksistensiell trussel mot demokratiet vårt. Vi har en grunnlov, og institusjoner som er mye sterkere enn som så. Trump gjorde mye skade i den første perioden. Jeg tror det blir reparert nå. I en andre periode kan han gjøre skade som ville være vanskelig, om ikke umulig, å reparere. Domstolene forblir uavhengige, og jeg tror det er en viktig kontrollmekanisme, sier Bolton.

Les også: Tror Donald Trump kommer til å angre: – Det er en historisk tabbe (+)

Trump og Ukraina-støtte

– Har Donald Trump nok allierte i Det republikanske partiet til å gjennomføre omveltningene han snakker om i sikkerhetspolitikken?

– Nei, og jeg tror det vil bli en stor intern krangel i Det republikanske partiet. Jeg tror folk kan se det nå, ettersom jeg snakker med folk rundt om i landet, de ser dette «isolasjonismeviruset». De vet at det er skadelig for USAs interesser, Bolton.

Med isolasjonisme sikter Bolton til den politiske ideologien og praksisen om å fokusere på innenrikspolitikk og nasjonale anliggende, framfor internasjonale relasjoner. Trumps politikk markerer et tydelig steg i retning av isolasjonisme for USA.

– Jeg tror vi har hatt for mange presidenter, i for mange år, som har snakket om USAs rolle i verden som om vi gjør alle andre en tjeneste. Til det punktet hvor mange amerikanere nå tror på det og sier: Hvorfor skal vi gjøre dem tjenester? Når vi faktisk ikke gjør det fordi vi er snille, men fordi det er i vår felles interesse å gjøre det, sier Bolton.

Han er bekymret for at en ny periode med Donald Trump som president i USA vil bety dårlig nytt for Ukraina og president Volodymyr Zelenskyj, og at det vil gagne Russland og president Vladimir Putin. Også fortsatt støtte i form av penger og våpen, er noe Trump og allierte republikanere har uttrykt skepsis til de siste årene.

– Med hensyn til Ukraina har Trump sagt at han ville han fått Zelenskyj og Putin sammen i et rom, og at de ville løse det på 24 timer. Ingen tror på det, bortsett fra Trump. Men den potensielle skaden hvis Trump mente Zelenskyj var ansvarlig for å ikke nå en avtale, er at han kunne komme opp med en plan som i hovedsak gagner russerne og Putin, sier Bolton.

Les også: Hvem er Hizbollah og hva er det som skjer? (+)

John Bolton, Donald Trump

Les også: Eks-ambassadør til Dagsavisen: – Jeg har aldri sett noe lignende (+)

Aner ikke hvordan Trump skal håndtere Midtøsten

Konfliktnivået i Midtøsten er nå på det høyeste på flere år. Bolton har vært en sentral skikkelse i forbindelse med amerikansk Midtøsten-politikk. I 2003 var han en sterk stemme for invasjonen av Irak, og han har siden uttalt at han ville invadert igjen, til tross for at han erkjenner feil som skjedde i etterkant av invasjonen.

For å kort oppsummere Boltons utenrikspolitiske CV de siste 40 årene: Først var han assisterende justisminister i etat for utviklingshjelp fra 1985 til 1989 i Ronald Reagans administrasjon. Under president George H.W. Bush fungerte han som assisterende utenriksminister for internasjonale organisasjoner.

Gjennom store deler av nittitallet var han en framtredende figur i konservative politiske organisasjoner og tenketanker. Bolton har også sittet i sentrale stillinger i Det republikanske partiets hovedorgan «Republican National Convention».

Bolton Bush

Les også: Republikanske senatorer bekymret over Trumps sikkerhetspolitikk (+)

I president George W. Bushs administrasjon var Bolton understatssekretær for våpenkontroll og internasjonal sikkerhet. Han støttet en rekke omgjøringer av USAs utenrikspolitiske posisjoner, inkludert tilbaketrekning av støtte til Den internasjonale straffedomstolen, og uttreden fra Anti-ballistisk missil-avtalen (ABM-avtalen) mellom USA og Sovjetunionen i 2001.

Bolton tror ikke Donald Trump ha en anelse om hvordan han skal håndtere situasjonen som nå utspiller seg i Midtøsten. Han er særlig bekymret for at Iran skal styrke seg, som følge av svak Midtøsten-politikk fra Trump.

– I Midtøsten har Trump sagt at krigen vi nå ser aldri ville ha skjedd hvis han hadde vært president. Jeg tror ikke han har den minste anelse om hva han skal gjøre med det. Hvis omstendighetene når han tiltrer fortsatt er like urolige som de er nå. Tror jeg ikke han har klare ideer om hva han ville gjort i mange av de situasjonene vi ser rapportert i pressen i dag, sier Bolton.

Les også: Kaller Tim Walz en «farlig liberal ekstremist»

– En veldig farlig situasjon

Bolton har tidligere markert seg ved å ta til orde for å bombe blant andre Iran, og har slått fast at USAs målsetting bør være et regimeskifte i landet. På spørsmål om Irans rolle i den pågående krigen mellom Israel og Hamas i Gaza, mener Bolton at det vi ser i hele Midtøsten, er en iransk krig mot Israel.

De kaller det deres «Ring of Fire»-strategi. Det er deres navn, ikke mitt. Du har Houthiene som stenger Suezkanalen, og passasjen gjennom Rødehavet, noe som forårsaker enorm kommersiell skade og bryter grunnleggende prinsipper for sjøfartens frihet. Krig i Gaza, Hizbollah avfolker en fem kilometer bred sone i Nord-Israel, og sjiamilitsgrupper i Irak og Syria angriper amerikansk militært og sivilt personell. Iran selv angrep Israel for noen måneder siden, og er kanskje i ferd med å gjøre det igjen mens vi snakker. Så det er en veldig farlig situasjon, sier Bolton.

I april sendte Iran over 300 raketter og droner mot Israel, i det som var Irans første direkte angrep mot Israel noensinne. Det skjedde i kjølvannet av angrepet mot Irans konsulat i syriske Damaskus 1. april, som Israel antas å stå bak. Eksperter omtalte da utviklingen i Midtøsten som svært alvorlig.

I juli økte spenningene nok en gang mellom Israel og den libanesiske Hizbollah-militsen.

Les også: Midtøsten-ekspert om nytt angrep: – Den okkuperte befolkningen blir rammet (+)

Mener rettssakene mot Trump har tjent ham velgere

I løpet av 234 år har ingen amerikansk president, eller tidligere president blitt tiltalt i en straffesak. Det endret seg i 2023. I løpet av en fem måneders periode, ble tidligere president Donald Trump tiltalt i fire kriminalsaker. Samlet sett anklaget tiltalene ham for omfattende kriminell atferd før, under, og etter at han satt som president, skriver politikknettstedet Politico.

30. mai 2024 ble Trump den første amerikanske presidenten dømt for en forbrytelse. Etter en seks ukers rettssak i New York, ble han funnet skyldig på alle tiltalepunkter, blant annet i å forfalske forretningsdokumenter i forbindelse med en utbetaling til Stormy Daniels, en pornostjerne som hevdet at hun har hatt sex med ham.

Bolton mener rettssakene har gitt Trump mye gratis oppmerksomhet, og tjent ham politisk.

– Jeg tror politisk sett rettssakene har vært til hans fordel. Han fikk en utrolig mengde av det som i USA av en eller annen grunn kalles «earned media», som betyr mediedekning du ikke betaler for. Det betyr presseomtale. Et gammelt ordtak sier at hvis navnet ditt står i avisen, selv om det er en kritisk artikkel, spiller det ingen rolle så lenge de staver navnet ditt riktig. Det er Trumps syn på oppmerksomhet. Så han har snudd det som for andre ville vært en ulempe, å være stilt for retten, og gjort det om til valgkamp, sier Bolton.

Han er imidlertid lite i tvil om at Trump mistrivdes på tiltalebenken.

– Han likte ikke å være i retten, det er det ingen tvil om. Han liker å være personen som sitter bak det store skrivebordet. Han var kjent fra sin tid i embetet for alltid å sitte bak «Det resolutte skrivebordet» i Det ovale kontor. Han kom sjelden ut fra bak det. Han likte å være den store fyren i rommet, og i retten, når du er tiltalt, er du ikke den store fyren i rommet. Så han kan ikke ha likt det, sier Bolton.

Tidligere president i USA, Donald Trump, er nok en gang bøtelagt for å ha vist forakt for retten. Foto: Win McNamee / AP / NTB

– Klarer Trump å skille mellom løgn og fakta?

– For meg er løgn når noen som kjenner forskjellen mellom hva som er sant og falskt, bevisst velger å si det som er falskt. Det er enten regn eller sol ute, og du sier det som ikke stemmer. I Trumps tilfelle tror jeg ikke han kan se forskjellen, og jeg tror heller ikke at han bryr seg spesielt mye. Han har tilbrakt et helt liv med å si ting som passet ham, og han har sjelden blitt holdt ansvarlig. Selv noe så håndfast som tall er noe som kommer og går for Trump, sier Bolton.

– Finnes det noe scenario der Trump må sone tid i fengsel?

– Jeg har veldig vanskelig å tro at det vil skje. For eksempel i New York-saken, den økonomiske svindelen for falske regnskap, og for utbetalinger til en pornostjerne, er det mulig, fordi det er en statssak. Det er mulig at en dommer kan dømme ham til fengsel, og deretter utsetter dommen. Men jeg tror det vil være veldig vanskelig å se ham fysisk i en fengselscelle over lengre tid, sier Bolton.

Trump ble kjent skyldig i den såkalte hysjpengesaken. Han ba nylig retten om å utsette straffeutmålingen, som skal fastsettes 18. september, til etter presidentvalget i november.

Les også: Dagsavisen mener: Andre land gir langt mer til Ukraina enn oss (+)

Les også: Angriper Donald Trump: – Han er en redd, gammel mann

Mer fra Dagsavisen