– Vi kan ikke fortsette å styre litt søvngjengeraktig mot stupet

– Hvordan står det egentlig til med venstresida om dagen, syns du?

– Nei, vi er vel inne i en, kanskje ikke akkurat en krise, men vi er i alle fall nede i en dyp bølgedal. Jeg har jo ikke lyst til å bruke ordet «krise», for det går jo i det minste bra for SV akkurat nå. Men generelt, da, så kom vi inn på Stortinget for to år siden med 100 mandater. Vi knuste jo høyresida helt fullstendig! Siden har det bare gått nedover, egentlig. Men når vi ser på snittet av meningsmålingene så er vi jo «bare» 3-4 mandater unna at det blir et venstreflertall igjen. Vi må bare snu tre av dem …

– Marginene er egentlig ikke så store, mener du?

– Nei. Men det man helt utvilsomt har gjort, er at man har mista den enorme ledelsen og forspranget som venstresida hadde i 2021. Man har også mista initiativet i samfunnsdebatten, og det siste der er mye mer alvorlig. Vi har en regjering som nå vakler litt svimeslått fra krise til krise. Det er synd på dem, for mye av det skyldes jo utenomsportslige greier, for å bruke en fotballmetafor. Men man sliter med å peke ut en retning og en visjon som folk tror på, og det er venstresidas problem i stort.

[ – Venstresida må gi folk håp ]

---

Veien videre for venstresida

• Norge har et historisk rødt storting, men hva kjemper det egentlig for?
• Venstresida taper samtidig oppslutning ved valg, og sliter med sin troverdighet som et reelt alternativ til sentrum/høyresida.
• «Vi kommer ikke unna at vi ikke har et tydelig nok politisk prosjekt. Vi har mange gode enkeltsaker som jeg er stolt av. Men det tydelige prosjektet og fortellingen om hvor vi skal – den er vi nødt til å bygge, har AUF-lederen sagt.
• Så hva bør være det neste store prosjektet på venstresida?
• Dagsavisen snakker med spennende stemmer for å finne en ny retning for venstresida i norsk politikk.

---

– Ja, for hva bør være venstresidas neste store politiske prosjekt?

– Hovedprosjektet på venstresida nå bør være å løfte de veldig mange vanlige arbeidsfolkene som vi kan kalle den moderne arbeiderklassen. Jeg tenker på alt fra bygningsarbeidere, butikkmedarbeidere til helsefagarbeidere – de har dessverre fått mye dårligere råd de siste to årene. Akkurat det er ikke regjeringens feil, og det skyldes internasjonale forhold og dyrtid og andre ting Jonas liker å peke på. Men det er som de sier i Rema: Det er sluttsummen på kassalappen som teller. Hvis en som i 2021 stemte på Ap, SV, Rødt, MDG eller Senterpartiet, og tenkte at nå skal vi bli kvitt de usosiale kuttene, nå skal det bli en ny framtid i Norge – og så ser du at lønna di blir mindre for hver måned som går. Det er en uholdbar situasjon. Men å få orden på og kontroll over dyrtiden, det er nok et hovedprosjekt. Og generelt: Ta politisk kontroll over utviklingstrekkene i samfunnet. Vi får jo høre i rentedebatten og i kraftdebatten: «Å nei, det er visst ingenting vi kan gjøre. Det er visst helt umulig, vi har regler vi ikke kan bryte». Jeg tror nok mange nå etterlyser et flertall som går foran med skikkelige prosjekter.

– Du har tro på at det er mulig å ta mer kontroll over samfunnsutviklingen enn i dag?

– Stemmer, for det er ikke naturkrefter som er i sving her. Jeg skjønner at det er eksterne faktorer som gjør at situasjonen er utfordrende, men det er fullt mulig når man har flertall på Stortinget å gjøre grep, som kan dempe dyrtiden, sørge for at de som har lite blir kompensert, og så videre. Jeg tror velgerne først og fremst er opptatt av hvem som styrer landet på en skikkelig måte, og at de har et prosjekt som det går an å tro på. Det er mest vi politikere som identifiserer oss så sterkt med enten høyre- eller venstresida.

[ – Venstresida har i liten grad et et stort felles prosjekt ]

– Du tenker at velgerne er mye mer i flyt enn tidligere, at det ikke lenger er en selvfølge å identifisere seg med den ene eller andre siden?

– Jeg tror de er aller fleste vanlige mennesker ikke er så politiske. Jeg tror ikke folk går rundt og tenker på om de er sosialdemokrater eller «lillavelgere» eller noe annet. Mine venner i Stavanger stemte kanskje på Ap og Kari Nessa Nordtun ved siste kommunevalg, fordi de ville ha en ordfører som virker kompetent og bra. Når de fikk løfter om gratis skolemat og gratis buss og gudene veit hva, så stemte de på det. Men de kan like gjerne stemme på Høyre neste gang. Så jeg tror ikke vi politikere skal tenke for mye på ting som: «Hvis vi går for langt til venstre, da mister vi velgerne til Høyre», og omvendt. Jeg tror vi skal prøve å finne et prosjekt som folk kan tro på. Har du det, så tror jeg til og med folk som står ganske langt til høyre, også kan tro på det.

– Men hvis folk ikke er så opptatt av partier, mener du at politikken har blitt mer personavhengig?

– Når de politiske forskjellene forsvinner, og det blir et valg om kompetanse eller menneskelige egenskaper, da kan veldig mange arbeidervelgere fort stemme på Høyre. Det er jo poenget til Wegard Harsvik, som har skrevet bok om at det norske Høyre har kopiert svenske Moderaterna. I fraværet av et politisk prosjekt, blir det personlige viktig. Inntil nylig var jo Erna Solberg, som må sies å være Høyres store prosjekt, sett på som ryddig, grei og ordentlig. Og det er jo ikke bare Jonas Gahr Støres regjering som har hatt skandaler eller har styrt i krevende tider. Erna Solberg styrte gjennom en koronapandemi samtidig som hun skiftet ut Frp-justisministere en gang i uka, og det gikk jo helt fint. Har du en fortelling eller et prosjekt å gi folk, så ser de nok forbi mye rart.

---

Mímir Kristjánsson

• Stortingsrepresentant for Rogaland (Rødt)
• Født i 1986 i Oslo
• Tidligere leder i Rød Ungdom og journalist i Klassekampen
• Har siden 2021 sittet i Stortingets arbeids- og sosialkomité, og er Rødt sosialpolitiske talsperson

---

– Har venstresida for dårligere ledere? Bør for eksempel Jonas skiftes ut?

– Taper du mange nok fotballkamper, så må du til slutt bytte trener. Men det er ikke min oppgave å bytte treneren i Ap, holdt jeg på å si. Men det er jo ett eller annet vi ikke får til, så vi burde uansett prøve noe nytt. Jeg mener politikk er viktigere enn posisjoner. Men vi kan ikke fortsette å styre litt søvngjengeraktig mot stupet, slik som nå. Det går ikke. Noe må skje.

– Kanskje både sosialdemokratiet og arbeiderbevegelsen har utspilt sin historiske rolle? Landet er bygd, åttetimersdagen er kommet og velferdsstaten er ferdig?

– Jeg tror Haakon Lie sa noe om det en gang, at arbeiderbevegelsen har gjort seg selv overflødig. Men jeg er helt uenig i det, må jeg bare si. Og grunnen til det er det at hvis du ser rundt deg i Europa, så kollapset jo faktisk de sosialdemokratiske partiene under finanskrisen. Altså: Når det begynte å bli nød, fattigdom, privatisering, og høyrekrefter og drit. Og ulikhetene i Norge har økt hvert eneste år siden 1989. Vi må fornye prosjektene våre og bygge et interessefellesskap.

[ Mener venstresida svikter trans-saken ]

– Det ble aldri noen flertallsregjering fra venstresida. I stedet krangler partiene på venstresida seg imellom?

– Vi tror på mer rødgrønn samling, og vår dør står åpen for progressiv politikk. Vi i Rødt er jo kanskje ikke verdens mest samarbeidsvennlige gjeng. Og ja, vi kritiserer regjeringen, men du må tro meg på at det hender vi prøver å holde igjen. Det ble dessverre aldri noen flertallsregjering med SV, og her mener jeg Ap og Sp har mye å lære av Erna og Høyre når det gjelder å danne koalisjon og holde den sammen. Ikke bare si: «Vi skal i alle fall ikke i regjering med det og det partiet».

– Føler du at du selv hører hjemme i arbeiderbevegelsen? Kan du første vers av Internasjonalen, for eksempel?

– Ja, jeg er et politisk og ideologisk menneske, som absolutt hører hjemme i arbeiderbevegelsen. Jeg kan faktisk to vers av Internasjonalen, men så begynner det å skrante.

Les også: Åge Aleksandersen om forholdet til Ap: – Jeg må passe kjeften min nå

[ Kjemper for Gaza, ser opp til Sør-Afrika ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen