Navn i nyhetene

Meteorologen: – Med klimaendringene blir det våtere

Statsmeteorologen Pernille Borander håper vi kan klare å snu klimaendringene, men mer regn må vi nok belage oss på.

---

Hvem: Pernille Borander (31)

Hva: Statsmeteorolog hos Meteorologisk institutt og værmelder hos NRK.

Hvorfor: Sommeren sør i Norge har tidvis vært regntung og preget av store svingninger i været. Andre steder i landet, og verden, har det vært tørt og varmt.

---


Vi går rett på sak. Hvorfor har vi hatt så mye drittvær i sommer?

– Jeg vil tro det er litt forskjell på hvor man bor i landet om man føler at sommeren har hatt litt drittvær eller om den har vært strålende. Det har vært lavtrykk og en del bygevær i Sør-Norge, så det har kanskje føltes som at man har hatt én solskinnsdag og så bare regn igjen, og at sommeren har regna litt bort. Mens i nord har det vært litt mer stabilt, med en veldig lang periode hvor det har vært tørt og varmt.

Var somrene varmere og tørrere før?

– Jeg tror at sommerværet i Norge nok alltid har vært ganske varierende, og det handler litt om hvor vi ligger i verden. Det er fort litt lavtrykk som kommer denne veien fra havet. Vi er et langstrakt land, så er det litt forskjellig hvem som får det. Om det er Nord-Norge som får herlig sommervær eller om det er Sør-Norge som får regn. I Norge er været skiftende uansett sesong.

Les også: Hit bør du ikke reise hvis du vil unngå hetebølge i sommer (+)

Må vi forvente at det blir våtere i årene framover?

– Ja, det er på en måte det som er det store bildet for Norge. Med de store klimaendringene vi har, ser vi at det blir våtere. Så er det litt avhengig av sesong og hvor man er i Norge, men i Sør-Norge er det det vi kaller styrtregn som man må regne med at det blir mer av om sommeren i framtiden.

Som en person som jobber mye med været, kjenner du på at du er bekymra for utviklinga?

– Det tror jeg faktisk at jeg tenkte med en gang jeg begynte å studere meteorologi. Det er jo mye av dette som er ren fysikk. En varmere verden gir også en våtere verden. Man tenker absolutt mer på det når man jobber med det.

– Vi har også mange flinke klimaforskere ved Meteorologisk institutt. Når man hører hva de forsker på og finner ut kan man ikke la være å se at det er oppsiktsvekkende når man ser hvor klimaet er på vei. Men jeg prøver alltid å være litt optimist også, på klimaets vegne. Man vet veldig godt hva situasjonen med klimaet er og hva som skal til for å snu det. Når man har så mange fakta på bordet, håper jeg vi kan få det til.

Får værmeldere og meteorologer mange henvendelser fra folk om været?

– Ja, altså, det gjør man jo. Det er noen rare henvendelser og veldig mange hyggelige henvendelser. Jeg merket at det ble litt mer kontakt da jeg gikk på TV, absolutt, men de fleste er hyggelige.

Les også: Ekspert om forsikring: – Disse tilbudene sier jeg alltid nei til

Ringer de ofte og er misfornøyde?

– Det gjør de iblant. Og så tror jeg det er særlig litt sånn om sommeren, når vi er så opptatt av været, og vi ser sånn som de siste ukene at dere i media også skriver mye om det. Om sommeren har vi noen fenomener som er vanskelig å varsle helt presis, som tåke, lave skyer og dette med kraftige regnbyger, som vi vet at det blir mer av i framtiden. Så står det på Yr at det blir sol, og så blir det regn, da kommer det rett som det er noen småsure tilbakemeldinger når det kommer et regnskyll og noen hadde tenkt å ta middagen ute.

Så været er veldig viktig for folk?

– Ja, første uka i juli hadde vi 13,5 millioner enheter innom Yr.no, som er rekord for antall besøkende. Det sier jo noe om at det antakeligvis ikke bare er nordmenn som bruker Yr, men også at det å få fint vær i sommerferien er noe mange nordmenn bryr seg om.

Les også: Vil kutte moms på brukte klær: – En skikkelig gulrot

Til noen faste spørsmål: Hvilken bok eller film har betydd mest for deg?

– Jeg burde lese mange flere bøker, og mamma har sagt at jeg må lese mer voksenbøker Jeg er glad i lett underholdning. Det er ikke bøker det går i.

– Jeg har alltid vært veldig glad i dokumentarer og naturdokumentarer. Akkurat nå er det en dokumentarserie som ligger på NRK, hvor det er en som snorkler med hvaler («Nord-Atlanteren – det mørke havet»), som jeg så for noen uker siden. Den er utrolig vakker, men også med den bismaken av hva vårt fotavtrykk gjør med planeten. Den kan anbefales. Vakker, men også litt fæl, og ikke minst med et håp.

Hva misliker du mest med deg selv?

– Jeg kan jo være litt sånn tidsoptimist iblant, at ting tar litt lengre tid en man trodde. Spesielt med å rekke T-banen. Jeg har blitt litt irritert på meg selv de gangene det har slått til.

Hvem var din barndomshelt?

– Noen sånn heltevegg hadde jeg ikke, utenom at man har vært litt betatt av enkelte skuespillere. Men jeg var veldig glad i Newton på NRK. Jeg husker veldig godt han Ole som var programleder (Ole André Sivertsen, journ.anm.), han var nok litt barndomshelt. Jeg hadde veldig lyst til å bli programleder i Newton. Om det var for å kunne dra på Freia og spise sjokolade rett fra båndet, eller om det var noe annet, trenger jeg ikke å utdype.

Les også: Disse fremmede artene truer norsk natur

Hvilken superkraft skulle du ønske at du hadde?

– Litt inspirert av den dokumentarserien jeg nevnte, å puste under vann. Jeg kan jo snorkle, men å bare kunne holde meg der nede, det hadde vært litt magisk.

Hva gjør deg lykkelig?

– Jeg er en sånn som bobler rett som det er med litt lykke. Jeg prøver å følge bestemors råd om å gjøre mine gleder små. Sist var i går, da jeg spiste middag på en balkong med noen venninner. En fin sommerkveld med god mat hvor man planlegger alt man vil gjøre sammen, da kjenner jeg at det bobler litt lykke.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Akkurat i disse dager kunne det vært litt kult å stå fast i heisen med Taylor Swift, og høre hvordan det egentlig går med henne og det kjøret hun har holdt på med i det siste. Jeg er ikke noen Swiftie, og har ikke vært på konsert, men jeg tenker at uansett hvor fan man er så er det en opplevelse, og det er imponerende det hun gjør.

Les også: Strandede, døde hvaler skaper mysterium for forskerne

Les også: Klimaendringer gjør dagene lengre

Mer fra Dagsavisen