Verden
Iran slapp fri to svensker i bytte mot iraner dømt for krigsforbrytelser
Diplomaten Johan Floderus satt fengslet i Iran i nesten 800 dager og risikerte dødsstraff. Nå er han hjemme etter at Sverige løslot en krigsforbryterdømt iraner.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Den 33 år gamle svenske EU-diplomaten Floderus ble pågrepet i Iran under en feriereise i april 2022. Pågripelsen skjedde kort tid etter at den tidligere offiseren Hamid Noury (63) fikk en livstidsdom i Sverige for medvirkning til drap på flere tusen politiske fanger og grove forbrytelser mot menneskeheten i Iran på 80-tallet.
Flere eksperter har uttalt at Iran brukte Floderus som pressmiddel for å få Noury utlevert til Iran.
Lørdag ble det altså klart at begge er sluppet fri i en fangeutveksling som også innebar at Iran løslot svenske Saeed Azizi.
– Helvete på jord
– Om noen timer lander to svenske statsborgere som har gått gjennom helvete på jord. Deres familier kan gjenforenes, sa statsminister Ulf Kristersson i en uttalelse lørdag ettermiddag.
Azizi ble pågrepet i november i fjor og ble dømt til fem års fengsel i Iran. Floderus risikerte å bli dømt til dødsstraff for spionanklager.
– Vi er selvfølgelig fryktelig glade, sier 33-åringens far Matts Floderus.
Flyet med Floderus og Azizi landet på Arlanda like før klokka 21.30 lørdag.
Floderus har sittet fengslet i 790 dager for anklager om spionasje for Israel. Sverige beskriver anklagene som grunnløse.
– Kynisk forhandlingsspill
– Iran har gjort dem begge til brikker i et kynisk forhandlingsspill, med mål om å få den iranske statsborgeren Hamid Noury sluppet ut av fengsel i Sverige, sier Kristersson, uten å faktisk bekrefte at Noury er løslatt.
Iranske myndigheter bekrefter imidlertid at Noury er sluppet fri. Regjeringen i Oman, som var mekler i fangeutvekslingen, opplyser at borgere fra Sverige og Iran ble fløyet til den omanske hovedstaden Muscat lørdag.
En tredje svenske, en lege som har sittet fengslet i Iran i hele åtte år, inngår tilsynelatende ikke i fangeutvekslingen. Svensk-iranske Ahmadreza Djalali, som tidligere jobbet som forsker i katastrofemedisin ved Karolinska Institutet utenfor Stockholm, er dømt til døden i Iran.
– Familien hans er svært fortvilet, sier generalsekretær Anna Johansson i Amnesty i Sverige.
Tortur og drap
Den tidligere iranske offiseren Noury ble pågrepet på en feriereise i Sverige i 2019 og dømt til livsvarig fengsel tre år senere. Han ble funnet skyldig i tortur og drap på politiske fanger i Gohardasht-fengselet i Iran der han jobbet på 1980-tallet.
Eksiliranere og aktivister reagerer kraftig på løslatelsen av Noury.
– Budskapet til det iranske regimet er at uansett hvilke forbrytelser dere begår, er vi villig til å samarbeide med dere. Denne beslutningen vil sette vestlige borgere som reiser til Iran og naboland, i ytterligere fare, sier Mahmood Amiry-Moghaddam, leder av den Oslo-baserte menneskerettsorganisasjonen Iran Human Rights.
– Løslatelsen av Noury er et skammelig kapittel i den svenske regjeringens historie, tilføyer Amiry-Moghaddam.
– For jævlig
– Vi synes dette er for jævlig, sier advokat Kenneth Lewis, som var bistandsadvokat i rettssaken mot Noury.
Han har hatt kontakt med mange klienter siden løslatelsen ble kjent.
– De er opprørte og kjempelei seg. Det er utrolig at den svenske regjeringen løslater denne mannen som er dømt av en svensk domstol til livstid i fengsel for forbrytelser mot menneskeheten og drap, sier Lewis.
Han sier de har all forståelse for situasjonen til svensker som tas som gisler av regimet i Iran, men stiller spørsmål ved om dette var eneste utvei for å få dem løslatt.
Amnesty-kritikk
Amnesty er kritisk til at regjeringen nå har spilt sitt absolutt sterkeste kort som kunne vært brukt for å få 52 år gamle Ahmadreza Djalali sluppet fri.
– Her gjenstår et spørsmål til den svenske regjeringen, hva skal den nå gjøre for å sikre at også han blir sluppet fri og får muligheten til å bli gjenforent med sin familie her hjemme i Sverige? spør Johansson og legger til at det selvsagt er gledelig at Floderus og Azizi er på vei hjem.
Iran har i en årrekke brukt arrestasjoner av utenlandske statsborgere som forhandlingskort for å sikre løslatelser av egne borgere og for å få frigitt fryste midler i utlandet.
Lokket til Sverige
Noury ble pågrepet på Arlanda flyplass i november 2019 etter å ha blitt lokket til landet av en tidligere politisk fange. Han ble siden dømt for medvirkning til henrettelsen av flere tusen medlemmer av gruppa Mujahedeen-e-Khalq (MEK) i et fengsel i Iran i 1988.
De var anklaget for å ha kjempet på irakisk side i krigen mellom de to landene. Ordren skal ha kommet fra landets daværende leder ayatolla Khomeini. Rettssaken var blant de største i sitt slag i Sverige. Rundt 70 fornærmede fra ulike deler av verden ble hørt i retten.
Noury nektet under rettssaken for å ha deltatt i ugjerningene og omtalte rettssaken som «et komplott mot den iranske staten».
Les også: Generalen tordner mot Putin: – Uakseptabelt
Les også: Ekspert: – Putin er persona non grata. Og det er han klar over (+)
Les også: Advarer: – Putin kan gå mot Natos «svake punkt»
Les også: – Jeg tror ikke på «worst case»-scenarioet om Trump (+)