Etter et kvart århundre ved makten har Russlands president Vladimir Putin (71) utradert de fleste kritiske røster fra offentligheten og styrer med full kontroll mot gjenvalg når russerne går til urnene 15.-17. mars. En rekke potensielle Putin-utfordrere er enten døde, fengslet eller hindret fra å stille.
Den nær totale kontrollen presidenten hadde fra før, ble strammet til ytterligere med fullskala-invasjonen i Ukraina i 2022. Kremls kontroll over russiske medier er nå absolutt, skriver NTB.
– Valget i Russland er en farse. Det er politisk teater, og de fleste vet at det er slik – også mange av de russiske velgerne. Likevel utfører man dette teaterstykket, nå hvert sjette år, hvis ikke ville regimets legitimitet ha svunnet ytterligere hen, sier Jørgen Meedom Staun til Dagsavisen.
Han er lektor i internasjonal politikk hos Institut for Strategi og Krigsstudier ved det danske Forsvarsakademiet, og har russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk som hovedfelt.
Signaleffekten om krigen i Ukraina
– Hvor viktig er dette valget for Putin og Kreml, især knyttet til krigen i Ukraina?
– Det er viktig for Putin og hans regime å kunne signalisere at «valget» forløper under ordnede forhold, for ellers kan man ikke opprettholde illusjonen om at det bare er en «spesialoperasjon» som foregår, heller enn en fullskala krig, svarer Staun.
---
Statsdumaens nestleder Vladislav Davankov, leder Leonid Slutskij i det ultranasjonalistiske partiet LDPR og kommunistpartiets Nikolaj Kharitonov er kandidatene i det russiske valget, i tillegg til Vladimir Putin. Samtlige kandidater støtter krigen i Ukraina. (NTB)
---
Russland-kjenner Mark Galeotti er historiker, forsker og forfatter, og leder konsulentfirmaet Mayak Intelligence. Briten regnes som en av verdens ledende eksperter på internasjonal kriminalitet og sikkerhetspolitikk med Russland som spesialfelt.
Galeotti mener tiden før valget i Russland har vist tegn på «et regime som er urolig».
– Jeg mener vi ser et regime som oppfatter misnøye, både blant eliten og folket, og som forsøker å kontrollere det i så stor grad som mulig, sier han til Dagsavisen.
Wagner-gruppens mytteriforsøk
Det støtter Jørgen Meedom Staun briten i.
– Jeg tror at man i den russiske eliten har følt et økt behov for å vise «hvem som bestemmer» etter Jevgenij Prigozjins og Wagner-gruppens mytteriforsøk i juni i fjor, sier dansken.
Prigozjin ble kjent som den brutale og frittalende lederen for leiesoldatgruppa Wagner som han var med på å grunnlegge. Wagner-lederen døde i en flyulykke to måneder etter at han og gruppen satte kursen mot Moskva 23. juni. Belarus’ president Aleksandr Lukasjenko forhandlet til slutt fram en løsning der Prigozjin og hans folk fikk opphold i Belarus mot å stanse marsjen mot Moskva.
– Selv om «Marsjen mot Moskva» aldri helt nådde hovedstaden, så var det et vitnesbyrd om at i hvert fall en del av styrkene fra Den russiske nasjonalgarden, som er satt ut for nettopp å stanse mytteri- og kuppforsøk, aldri stilte seg i veien for mytteristene selv om de befant seg langs deler av ruten, forklarer Jørgen Meedom Staun.
De lokale militære lederne forholdt seg i stedet passivt avventende, påpeker han.
– Kanskje fordi de ville se hvordan ting utviklet seg før de bestemte seg for å gripe inn eller ei. Og det er jo ikke et vitnesbyrd om dyp lojalitet til regimet. For å være på den sikre siden, viser man med drapet på Aleksej Navalnyj (opposisjonspolitiker, red.anm.) helt tydelig hva som skjer med dem som setter seg opp mot Putin-styret: De risikerer å dø, sier dansken.
Navalnyjs død
I The Times-podkasten World in 10 fikk Mark Galeotti nylig spørsmål om Putin nå er mektigere enn noen gang tidligere. Men briten snudde på spørsmålet, og sa at «hvis Putin var på sitt sterkeste nå, så ville han ikke hatt behov for å drepe og fengsle folk».
Briten peker på Navalnyj, som mistet livet i en fangeleir i Sibir under mystiske omstendigheter, og fengslingen av den tidligere opprørskommandanten Igor Girkin som eksempler.
Russiske myndigheter bærer ansvaret for Navalnyjs død, enten ved drap eller fengselsforhold som utgjorde tortur, ifølge FNs spesialrapportør til landet, skrev NTB nylig.
I podkasten Triggernometry beskriver Russland-eksperten sågar den russiske presidenten nå som «en redd, gammel mann».
– Det er fordi Putin har mistet sin kapasitet til å forme verden rundt seg, sier Galeotti til Dagsavisen.
Han viser til at Navalnyj har kalt Putin «Grandpa in a bunker» (bestefaren i bunkeren, journ.anm.).
– Jeg tror det er det vi kommer til å se. Putin blir værende i «bunkeren» sin. Jo eldre han blir, jo mindre fleksibel blir han. Det virker klart at hans indre sirkel har krympet inn til noen få personer som kun forteller Putin det han ønsker å høre.
Galeotti deler det han tror er grunnen til at Putin ønsker å bli sittende ved makten.
– Han kunne ha valgt en etterfølger, men så blir spørsmålet «kan jeg egentlig stole på denne etterfølgeren?». Da blir løsningen i stedet å holde seg ved makten. «Bare et år til. Og et år til». Og så videre.
Les også: Patrusjev kalles «djevelen på Putins skulder»: – Står presidenten nærmest
En endring i presidenten
Vladimir Putin har styrt Russland siden år 2000, da han ble president. Det har han vært siden, med unntak av perioden som statsminister i 2008-2012. Jørgen Meedom Staun beskriver sin oppfatning av Putins utvikling ved makten slik:
– Jeg ser en gradvis radikalisering av Putins verdensbilde i denne perioden. Han hadde en forestilling om at Russland skulle være en stormakt, men at veien dit var via vestlig-inspirerte økonomiske reformer. Og han håpet på vestlig anerkjennelse av Russlands rolle. I hans første periode var det følere ute hos både EU og Nato, men uten at det var genuint gjennomtenkt.
Putin og Kremls åpne brudd med Vesten er kommet gradvis, mener den danske eksperten.
– Eksempelvis i Putins tale på Sikkerhetskonferansen i München i 2007, der han gikk i rette med USA og kritiserte invasjonen av Irak, eller da Russland gikk inn i Georgia i 2008. Eller til overraskelsesangrepet på, og annekteringen av, Krim i 2014, som forløp seg lite blodig – i hvert fall i starten, sier Staun og fortsetter:
– Men så kom den ublu og særdeles blodige invasjonen av Ukraina i 2022, der det imperialistiske tankegodset og den etniske nasjonalismen har kommet fram i full skala – når Putin for eksempel forsøker å legitimere sin angrepskrig med et argument om at Ukraina ikke er en ekte nasjon, men heller er kunstig skapt og konstruert av Russlands fiender. Og hans mening om at store deler av de områder som Ukraina ligger i, i virkeligheten tilhører Russland. At han bare tar det tilbake, siden det «alltid» har vært Russlands.
Har du sett denne? Medvedev med «fredsplan» for Ukraina: – En bevisst hånlig tone
Bildt om Putins radikale endring
Sveriges tidligere statsminister Carl Bildt har vært inne på det samme poenget. Dagsavisen har tidligere omtalt at Bildt så «en radikal forandring» hos Putin da Putin kom tilbake i presidentstolen i 2012.
– Putin sporet inn på å ideen om å skape en ny versjon av et storrussisk imperium, som til slutt førte til Ukraina-krisen som startet i 2013-2014, forklarte Bildt.
Og dette sporet virker det svært usannsynlig at Russlands president skal bevege seg bort fra, skal man tro Mark Galeotti.
– Tanken om at Putin skal få en form for åpenbaring, at et spøkelse fra fordums tid skal komme til ham og få ham til å «våkne opp» … vel, jeg ser på det svært usannsynlig. Det fins neppe mange eksempler på at noe sånt har skjedd heller, historisk sett, sier briten og legger til:
– Jeg ville elsket det om det var mulig. Men jeg tror Vladimir Putin har brukt opp sin kapasitet til positiv vekst. Kleptokrater har en tendens til å bli karikaturer av seg selv over tid.
Les også: Håndtrykket som skaper reaksjoner
«Russofobi»
Galeotti er selv utestengt fra innreise til Russland. Det fikk han beskjed om sommeren 2022, få måneder etter at Putins invasjon av nabolandet startet.
– Jeg var blant den første gruppen med briter som ble utestengt fra Russland på ubestemt tid. «Russofobiske holdninger» var begrunnelsen, sier han og humrer litt.
Minen blir med ett mer alvorlig.
– Men det er samtidig veldig trist, for Russland er et veldig fascinerende land. I mine øyne er Putin selv den største «russofoben». Han har ødelagt framgangen som er gjort der, og oppfatningen av Russland og russere er nå blitt veldig fiendtlig. Og tanken om at det som skjer i Ukraina ikke er Putins krig, men også Russlands og russeres krig, stemmer åpenbart ikke, mener Galeotti.
Har du sett denne? Putin «måtte» ta Krim. Russland-ekspert gir svar på hvorfor
Les også: Lavrov til angrep: – Dere er besatt av russisk tap
Les også: Tror på konflikt mellom Russland og Nato hvis Ukraina taper krigen
---
Fakta om Vladimir Putin
- Vladimir Vladimirovitsj Putin ble født i Leningrad, nå St. Petersburg, 7. oktober 1952.
- Tidligere KGB-agent. I 1998 ble han sjef for den russiske sikkerhetstjenesten FSB.
- Ble i 1999 utnevnt til statsminister av president Boris Jeltsin. Da Jeltsin uventet gikk av 31. desember 1999, ble Putin fungerende president.
- Ble formelt valgt til vervet i mars 2000 og gjenvalgt for en ny fireårsperiode i mars 2004.
- I mai 2008 ble han statsminister under president Dmitrij Medvedev. Russisk grunnlov slår fast at presidenter ikke kan sitte i mer enn to perioder på rad.
- I mars 2012 ble han igjen valgt til president for seks nye år.
- 18. mars 2018 ble han gjenvalgt for en ny seksårsperiode med nesten 77 prosent av stemmene.
- 1. juli 2020 ble det holdt en folkeavstemning om endringer i den russiske grunnloven som kan gjøre det mulig for Putin å beholde makten helt til 2036. Endringene ble stemt fram tross store demonstrasjoner.
- Under Putins lederskap har Russland ifølge flere internasjonale organisasjoner opplevd demokratisk tilbakegang.
(Kilder: NTB, AFP)
---
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Les også: Ekspert: – Da Putin invaderte Ukraina, angrep han også Sovjet
