Kalles «djevelen på Putins skulder»: – Står presidenten nærmest

Verken landets forsvarsminister Sergej Sjojgu eller utenriksminister Sergej Lavrov er den som står Russlands president Vladimir Putin nærmest i maktens korridorer i Moskva, skal man tro den anerkjente Russland-eksperten Mark Galeotti.

– Hvis man tenker på embetsmenn i regjeringen, er det Patrusjev som står Vladimir Putin nærmest, sier Galeotti til Dagsavisen.

Mark Galeotti er historiker, forsker og forfatter, og leder konsulentfirmaet Mayak Intelligence. Briten regnes som en av verdens ledende eksperter på internasjonal kriminalitet og sikkerhetspolitikk med Russland som spesialfelt. Han har blant annet skrevet bøker som «A Short History of Russia», «We Need to Talk About Putin» og «Putin’s Wars – From Chechnya to Ukraine».

Han har omtalt Patrusjev, generalsekretæren i Russlands nasjonale sikkerhetsråd, som «djevelen på Putins skulder». I teksten «Nikolaj Patrusjev, mannen som drypper gift i Putins øre» hos magasinet The Spectator i fjor, beskrev briten Patrusjev som den mest skremmende i presidentens indre sirkel.

– Russland er i krig, og Patrusjev er de facto Putins nasjonale sikkerhetsrådgiver, påpeker Galeotti overfor Dagsavisen.

Putins krigsøkonomi

«Under Patrusjev er Russlands nasjonale sikkerhetsråd blitt en av de mektigste institusjonene i Putins Kreml. Patrusjev bøyer seg ikke for noen andre enn Putin», hevder Galeotti i teksten hos The Spectator. Han legger til at Patrusjev har en sterk innflytelse over Putin gjennom informasjonen han forsyner presidenten med.

Briten mener Patrusjev har en unik evne til å håndtere presidenten, og at det var Patrusjev som dyttet Putin og Russland i retning av en krigsøkonomi.

– De som står aller nærmest Putin, er imidlertid ikke personer i politikken, sier Galeotti, som peker på Putin-venn, forretningsmann og milliardær Arkadij Rotenberg som et eksempel.

Forklaringen på dét er enkel, sier Russland-eksperten til Dagsavisen:

– For hvis man har et nært forhold til Vladimir Putin, hvorfor ikke heller fokusere på å bli uanstendig rik i stedet for å faktisk hjelpe til med styringen av landet?

– Patrusjev er en skremmende type

Forfatter, medieviter og journalist John Færseth har også pekt på Patrusjev som Putins viktigste mann i Kreml. Færseth kaller selv Patrusjev for «presidenthviskeren».

«Skal vi tro Patrusjev, er selve verdenshistorien skrevet for å sverte Russland», heter det i Færseths bok «Spesialoperasjon. Ukraina og Russland 2004-2023» som kom i fjor.

– I Vladimir Putins indre krets kan vi først og fremst trekke fram lederen for det russiske sikkerhetsrådet, Nikolaj Patrusjev. Han er en ganske skremmende type, og trolig mer fanatisk enn Putin selv, sa Færseth til Dagsavisen i høst.

72 år gamle Patrusjev er del av den lille kretsen som Vladimir Putin (71) rådførte seg med både før han besluttet å ta Krim i 2014 og før invasjonen av Ukraina i 2022, forklarte Færseth. Patrusjev og Putin ble først kjent på 1970-tallet, da de jobbet sammen i etterretningstjenesten KGB i St. Petersburg.

– I boken kaller du Patrusjev for «presidenthviskeren». Hvorfor?

– Mange mener at Putin får mye av informasjonen sin fra daglige brifinger fra etterretningen og sikkerhetsrådet, slik at det i praksis blir Patrusjev som forteller Putin hva som foregår. Når de i tillegg har samme bakgrunn og har kjent hverandre i over 40 år, betyr det at han gir Putin akkurat det Putin vil ha, ikke det han burde få, svarte Færseth.

Les også: – Den frie verden forsvares nå ved grensen mellom Ukraina og Russland

Også Russland-eksperten Jørgen Meedom Staun ved det danske Forsvarsakademiet har pekt på Patrusjevs innflytelse.

– Patrusjev er en av dem som er veldig tett – hvis ikke aller tettest – på Putin. Det virker som om Patrusjev i de senere år har utkonkurrert Igor Setsjin (tidligere visestatsminister, red.anm.) som Putins mest betrodde. Årsaken kan være at dagsorden i de senere år er blitt mer preget av nasjonale sikkerhetsspørsmål, der Patrusjevs posisjon som sjef for det nasjonale sikkerhetsrådet har styrket hans betydning. Patrusjev er en av de mektigste i siloviki-kretsen, i den grad man fortsatt kan snakke om den som en gruppe, sa Staun til Dagsavisen i høst.

KGB og «siloviki»

«Siloviki» er en mye brukt beskrivelse av president og tidligere KGB-agent Putins nære allierte fra sikkerhetsapparatet.

– Patrusjev kjenner Putin fra «gamle dager» og var Putins nestkommanderende da Putin var sjef for FSB. Og da Putin ble president i 2000, ble Patrusjev forfremmet til FSB-sjef. Han ble flyttet til sikkerhetsrådet i 2008, da Dmitrij Medvedev ble president. Den gang var ikke rollen så viktig, men under Patrusjev har sikkerhetsrådets betydning vokst betraktelig, ifølge den danske Russland-eksperten.

Dmitrij Patrusjev, sønn av Nikolaj, er også aktiv i russisk politikk. Han er for tiden landbruksminister i landet. John Færseth har pekt på både Patrusjev senior og Patrusjev junior som mulige etterfølgere den dagen Vladimir Putin ikke lenger er president i landet.

Seniorforsker Matthew Blackburn hos Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) har på sin side uttalt at man ikke kan vite sikkert hvor stor innflytelse Nikolaj Patrusjev faktisk har.

– Vi vet rett og slett ikke om Patrusjev – heller enn Russlands forsvarsminister Sergej Sjojgu, for eksempel – spilte en stor rolle i den endelige avgjørelsen om å iverksette «spesialoperasjonen» i Ukraina, sa Blackburn til Dagsavisen.

Les også: Ekspert mener hevn ser ut til å være Trumps eneste plan

Les også: Tysk general advarer Putin: – Vil bli slått av Nato

Les også: Ekspert om Putins invasjon av Ukraina: – Kun ett ord kan beskrive det

---

Fakta om Vladimir Putin

• Vladimir Vladimirovitsj Putin ble født i Leningrad, nå St. Petersburg, 7. oktober 1952.
• Tidligere KGB-agent. I 1998 ble han sjef for den russiske sikkerhetstjenesten FSB.
• Ble i 1999 utnevnt til statsminister av president Boris Jeltsin. Da Jeltsin uventet gikk av 31. desember 1999, ble Putin fungerende president.
• Ble formelt valgt til vervet i mars 2000 og gjenvalgt for en ny fireårsperiode i mars 2004.
• I mai 2008 ble han statsminister under president Dmitrij Medvedev. Russisk grunnlov slår fast at presidenter ikke kan sitte i mer enn to perioder på rad.
• I mars 2012 ble han igjen valgt til president for seks nye år.
• 18. mars 2018 ble han gjenvalgt for en ny seksårsperiode med nesten 77 prosent av stemmene.
• 1. juli 2020 ble det holdt en folkeavstemning om endringer i den russiske grunnloven som kan gjøre det mulig for Putin å beholde makten helt til 2036. Endringene ble stemt fram tross store demonstrasjoner.
• Under Putins lederskap har Russland ifølge flere internasjonale organisasjoner opplevd demokratisk tilbakegang.

(Kilder: NTB, AFP)

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Jo Moen Bredeveien kommenterer: Det er to år siden Putin invaderte Ukraina. Og våre tanker og mareritt