Verden

Lavrov til angrep: – Dere er besatt av russisk tap

Utenriksminister Sergej Lavrov tordner igjen mot det han mener er Vestens antirussiske planer. Men Russland-ekspert sår tvil rundt hvor stor politisk tyngde man faktisk skal tillegge 73-åringen.

Lavrov (73) går stadig hardt ut mot Vesten og Nato i russiske medier. Nå er det Frankrikes president Emmanuel Macron som må tåle skarp kritikk fra utenriksministeren.

– Europeisk sikkerhet er ødelagt fordi Vesten er besatt av å påføre Russland et strategisk tap, sier Lavrov til det russiske statlige nyhetsbyrået Tass.

– Kommentarene fra Macron om Nato-styrker i Ukraina, samt lignende uttalelser fra andre europeiske ledere, er eksempler på dette, tilføyer utenriksministeren.

French President Emmanuel Macron stands  at the entrance to the Elysee Palace in Paris, France, March 11, 2024. REUTERS/Gonzalo Fuentes

Emmanuel Macron uttalte nylig at han ikke vil utelukke å sende bakkestyrker til Ukraina. Natos generalsekretær Jens Stoltenberg avviste i etterkant at alliansen har slike planer, uten at dét har blidgjort Lavrov og Kreml.

Lavrov legger også til overfor Tass at fiendtlighet mot Russland er «en del av Vestens politiske kurs».

Mener Putin har seg selv å takke

I forbindelse med russernes påstander om Vestens fiendtlige holdning til Russland, har forsker Karsten Friis hos Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) tidligere uttalt til Dagsavisen at det er Russland selv som har forårsaket Natos utvikling, etter Vladimir Putins annektering av Krim-halvøya i 2014 – som så kulminerte i fullskala-invasjonen av Ukraina åtte år etter.

– Fra 1990 til ganske nylig ble europeisk forsvar kraftig kuttet, opp mot 80 prosent mange steder. Det var først etter Russlands angrep i 2014 at man sakte begynte å øke igjen. Trenden snudde først rundt 2018. Det var heller ikke Nato-baser hos de «nye» medlemmene før etter 2014. De kom som et resultat av russisk aggresjon, poengterte Friis i høst.

Seniorforsker Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

En del av uttalelsene som kommer fra Kreml er også vel så mye myntet på befolkningen i Russland som på Vesten, tror Friis. Han peker på presidentvalget i Russland som eksempel. Russerne går til urnene fredag til søndag denne uken.

– Selv om presidentvalget i Russland vil være udemokratisk og rigget, ønsker president Putin også maksimal oppslutning. Da er det nyttig å peke på en farlig verden utenfor, som Putin beskytter russerne mot, sa Nupi-forskeren til Dagsavisen i forbindelse med et utspill fra Dmitrij Peskov i februar.

Russland som spesialfelt

Når det gjelder utenriksminister Sergej Lavrovs politiske tyngde og makt, mener Russland-kjenner Mark Galeotti man bør merke seg hvilken rolle 73-åringen faktisk har i dagens Kreml.

– Først og fremst vil jeg påpeke at Sergej Lavrov er ikke en del av president Vladimir Putins indre sirkel. Lavrov er kun en slags funksjonær, og en stadig mer marginalisert funksjonær, sier briten til Dagsavisen.

Galeotti er historiker, forsker og forfatter, og leder konsulentfirmaet Mayak Intelligence. Han regnes som en av verdens ledende eksperter på internasjonal kriminalitet og sikkerhetspolitikk med Russland som spesialfelt.

– I utgangspunktet kan du tenke deg at en utenriksminister har en veldig viktig rolle, men slik er det ikke i Russland. De viktigste politiske avgjørelsene tas andre steder, nærmere bestemt av Vladimir Putin og Sikkerhetsrådet hans.

Les også: Putin beklager Hitler-påstand fra Lavrov

Ryddegutten Lavrov

Dagsavisen har tidligere omtalt at Nikolaj Patrusjev, leder for Det russiske sikkerhetsrådet, er den flere eksperter mener står Putin nærmest.

– Vi tenker på ministre som mektige, og flere av de russiske ministrene er både smarte og veldig kompetente, men i Russland er man kun mektig hvis man har et personlig forhold til sjefen, altså Putin, påpeker Galeotti.

En rekke navn nevnes som mulige etterfølgere av Vladimir Putin. En av dem er Nikolaj Patrusjev, leder av det russiske sikkerhetsrådet. Her hilser han på Putin under et møte i Moskva i 2019.

Utenriksdepartementet og Lavrov tar i praksis svært få beslutninger av betydning, ifølge briten.

– De har for så vidt ansvaret for den russiske Afghanistan-politikken, for eksempel, men det er stort sett fordi ingen andre vil ha det ansvaret, sier Galeotti.

– Jeg har tidligere sammenlignet Lavrov med en ryddegutt. Han koster opp søppelet som viktigere spillere etterlater seg. Det er Lavrovs rolle nå, slik jeg ser det, mener han.

Mark Galeotti.

Som konsekvens av dette tror briten at den russiske utenriksministeren lenge har ønsket å trekke seg tilbake fra rollen.

– Men presidenten vil ikke la ham gjøre det. For Vladimir Putin liker stabilitet, avslutter Galeotti.

Har du sett denne? Putin «måtte» ta Krim. Russland-ekspert gir svar på hvorfor

Les også: Medvedev med «fredsplan» for Ukraina: – En bevisst hånlig tone

Les også: Ekspert: – Putin er en redd, gammel mann

Russian President Vladimir Putin, right, speaks to India's Foreign Minister Subrahmanyam Jaishankar as Russian Foreign Minister Sergey Lavrov sits near during their meeting at the Kremlin in Moscow, Russia, Wednesday, Dec. 27, 2023. (Alexei Nikolsky, Sputnik, Kremlin Pool Photo via AP)

---

Fakta om Sergej Lavrov

  • Sergej Lavrov er en russisk diplomat og politiker, Russlands utenriksminister siden 2004. Lavrov er medlem av partiet Forent Russland.
  • Som diplomat og forhandler regnes Lavrov som særdeles dyktig. Han er mindre profilert som politiker. Utenrikspolitikken ligger i Russland under presidentens ansvarsområde.
  • Lavrov er utdannet ved det prestisjetunge Moskvas statlige institutt for internasjonale forhold, MGIMO, hvor han ble uteksaminert i 1972.
  • Fra 1992 til 1994 var han russisk viseutenriksminister, deretter fram til 2004 Russlands ambassadør til FN.
  • Lavrovs forhold til Vesten har gjennom årene endret seg fra å være nesten vennlig til åpent fiendtlig. Etter invasjonen av Ukraina er det mest av alt snakk om et ikke-forhold.

Kilde: Store norske leksikon / NTB

Russian Foreign Minister Sergei Lavrov attends a meeting with his Nigerian counterpart Yusuf Tuggar in Moscow, Russia, March 6, 2024. Alexander Zemlianichenko/Pool via REUTERS

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Les også: Partifellens klare svar om Trump: – Nei, nei, nei

Kommentar: Det er ikke bare Vesten som er lei Putin

Mer fra Dagsavisen