Blir abortpiller forbudt i USA? Dette handler striden om

Tilgangen til abortpiller er i spill i USA på grunn av en dommer i Texas, og har vekket sterke reaksjoner. Hva har egentlig skjedd, og hva kan være konsekvensene? Her er spørsmål og svar om saken.

Hva har skjedd?

I en kjennelse fredag 7. april besluttet dommer Matthew Kacsmaryk i Texas å inndra godkjennelsen av abortpillen mifepriston, som er en av to abortpiller som brukes i USA for å igangsette abort. Godkjennelsen fra USAs mat- og helsetilsyn (FDA) har vært i kraft i 23 år.

Kjennelsen sa at dette ville tre i kraft etter en uke, altså fra kommende fredag, med mindre den ble anket og ankedomstolen kommer til noe annet.

Hvem er denne dommeren?

Matthew Kacsmaryk (46) er en føderal dommer i Texas som ble utnevnt av Donald Trump i 2019, da sistnevnte var president. Kacsmaryk er selv abortmotstander. Alle de demokratiske senatorene i Senatet stemte imot den gang. Også en republikansk senator, Susan Collins, stemte imot, på grunn av det hun mente var «ekstreme standpunkter» hos Kacsmaryk blant annet om reproduktive rettigheter.

Hva var bakgrunnen for kjennelsen?

Anti-abort-grupperinger, med gruppen «Alliance for Hippocratic Medicine» i spissen har gått rettens vei for å få opphevet godkjennelsen av mifepriston, med argumentet om at FDA ikke gjorde gode nok undersøkelser da legemiddelet ble godkjent i 2000. Saken blir kalt Alliance for Hippocratic Medicine versus U.S. Food and Drug Administration (FDA), og ble brakt for retten i USAs distriktsdomstol for det nordlige distriktet i Texas. FDA ba dommeren avvise søksmålet, og pekte på at medisinen er trygg og effektiv. Dommer Matthew Kacsmaryk ga imidlertid saksøkerne medhold.

Hvorfor har dette vekket så stor oppmerksomhet?

Årsaken er at kjennelsen gjelder nasjonalt, altså for hele landet. Kjennelsen i Texas kan altså få følger for hele USA uansett hva slags stat man bor i, enten man bor i en stat som Texas, som har forbud mot abort i nesten alle tilfeller, eller i liberale stater der abort er lov. Kjennelsen vil dermed få effekt over hele nasjonen, med mindre en høyere domstol stanser den. Slike kjennelser, som har nasjonal gyldighet, er blitt stadig mer vanlig de siste 20 årene, skriver Politico. Dommere har blant annet brukt dem til å stanse planer som både tidligere presidenter som Barack Obama og Donald Trump har innført, men justisdepartementet har innvendt at dette skjer for ofte og er imot bruken av dem, skriver Politico.

Mer enn halvparten av alle aborter i USA foretas med abortpiller. Striden rundt abortpiller kommer i en periode der abortspørsmålet er ekstremt betent og der abortrettighetene er under stort press i USA, etter høyesteretts historiske avgjørelse i juni 2022. Da valgte høyesterett å sette til side høyesterettskjennelsen Roe versus Wade, som siden 1973 hadde gitt rett til abort i USA. Etter dette ble det opp til hver enkelt stat å fastsette om abort skal være lovlig eller ikke. Siden har rundt 15 delstater innført mer eller mindre strenge forbud mot abort. Men det er åpnet for at det er mulig å få tilsendt abortpillene og ta dem hjemme, og derfor har abortmotstandere forsøkt å stanse salget av dem.

Var kjennelsen ventet?

Det var på forhånd stor oppmerksomhet rundt saken, og mange aktivister for abortrettigheter ventet at Matthew Kacsmaryk ville falle ned på denne avgjørelsen. De advarte mot følgene.

– En avgjørelse om å forby mifepriston nasjonalt vil være katastrofalt, sa Shaina Goodman, direktør for reproduktive rettigheter ved National Partnership for Women and Families før kjennelsen.

– Dette er en veldig bevisst, koordinert strategi av anti-abort-bevegelsen for å angripe abort på enhver tenkelige måte, og de har i Kacsmaryk funnet en dommer som har en bakgrunn med å ta avgjørelser som ikke er basert på loven eller bevis, men på ideologi, sa hun.

Hva skjer nå?

USAs justisdepartement, som representerer FDA, har anket kjennelsen og bedt om at den stilles i bero inntil anken er behandlet.

– Distriktsdomstolens ekstraordinære kjennelse, som mangler sidestykke, må stilles i bero i påvente av anken, sa departementet i en rettslig begjæring mandag.

– Dersom domstolens ordre får tre i kraft, vil den blokkere FDAs vitenskapelige vurdering og påføre kvinner alvorlig skade. Spesielt gjelder det der mifepriston er en medisinsk eller praktisk nødvendighet, skriver justisdepartementet i sin begjæring.

Hva slags reaksjoner har kommet?

President Joe Biden har varslet at han vil kjempe for at dette forbudet ikke trer i kraft.

– Å forby denne pillen er et uhørt skritt mot å ta bort grunnleggende rettigheter fra kvinner. Min administrasjon skal kjempe mot dette, sa Biden etter kjennelsen.

Omtrent samtidig med kjennelsen i Texas kom en føderal dommer i delstaten Washington med en kjennelse som ber amerikanske myndigheter om å sikre tilgangen til mifepriston i minst 17 delstater der demokrater har gått til søksmål. Dommeren, som er utnevnt av demokraten Barack Obama, påpekte at legemiddelet er trygt og lovlig.

Rent praktisk har kjennelsen også ført til mange reaksjoner: Stater der abort er tillatt har nå gått til det skritt å hamstre abortpiller for å sikre seg. Blant annet har California sikret seg to millioner piller misoprostol, et annet legemiddel som normalt brukes sammen med mifepriston, men som også kan brukes alene. 250.000 har allerede ankommet.

– Vi vil ikke gi etter for ekstremister som prøver å gjøre disse viktige aborttjenestene ulovlige. Medikamentell abort er fortsatt lovlig i California, sier statens demokratiske guvernør, Gavin Newsom, i en uttalelse.

Også statene Washington og Massachusetts har gått til lignende skritt, og har kjøpt inn mifepriston. Alle tre er stater med et demokratisk flertall.

Flere enn 400 ledere for legemiddelselskaper har også reagert ved å si at kjennelsen i Texas vil skape usikkerhet for legemiddelindustrien, skriver The New York Times. Disse selskapene produserer ikke mifepriston, men de mener kjennelsen kan endre reguleringen av legemidler, og reagerer på at domstoler kan overkjøre legemiddelgodkjennelser «uten å ta hensyn til vitenskap eller bevis».

Åsne Gullikstad

Journalist