Verden

Mot abortendringer i USA: – Vil sette likestillingskampen tilbake 50 år

Et lekket dokument kan tyde på flertall i USAs høyesterett for å skrote dagens føderale abortlovgivning. Hvis det skjer står rundt halvparten av delstatene trolig klare til å forby abort.

En folkemengde samlet seg utenfor høyesterett i USA for å demonstrere etter nyheten om det lekkede notatet ble kjent. Ifølge notatet går USAs høyesterett trolig inn for å skrote dommen som i praksis sikret dagens føderale abortrett.

– Det er et jordskjelv for amerikanske kvinner og USA som et moderne samfunn, sier Gro Lindstad, daglig leder i organisasjonen Fokus – forum for kvinner og utviklingsspørsmål, til Dagsavisen.

I det som skal være et lekket førsteutkast fra USAs høyesterett, kommer det fram at det konservative flertallet i domstolen skal ha bestemt seg for å oppheve dommen kalt Roe versus Wade. Det er dommen som i 1973 i praksis sikret amerikanske kvinner rett til abort. Det er ventet en endelig avgjørelse fra høyesterett enten i juni eller juli. Med mindre noe endrer seg innen den tid, ligger alt til rette for at amerikanske delstater vil stå fritt til å bestemme sin egen abortlovgivning.

– Du har en avgjørelse som har 50-årsjubileum neste år, som flertallet i en høyesterett som er svært politisert og påvirket av en konservativ politisk opinion, vil fjerne. Det er ekstremt graverende. Det vil sette likestillingskampen i USA tilbake 50 år. Og det gir i så fall en klar melding til amerikanske kvinner om at «dere er mindreverdige, underlagt menns bestemmelser og det er staten som bestemmer over kroppene deres», sier Lindstad.

Notatet fra høyesterett, som ble publisert av nettsida Politico natt til tirsdag norsk tid, skal være skrevet i februar i år og ført i pennen av en av domstolens konservative dommere, Samuel Alito. Utkastet er ikke verifisert av andre kilder og ordlyden kan endres.

Reaksjonene lot ikke vente på seg: Folkevalgte republikanere har møtt nyheten med jubel, mens demokrater har fordømt den mulige innskrenkingen av USAs abortrettigheter.

Hva kan skje nå, og hva slags konsekvenser vil det ha for amerikanske kvinner hvis retten til abort innskrenkes?

Hva var situasjonen før tirsdagens nyhet?

49 år etter dommen Roe versus Wade er abortspørsmålet fortsatt brennhett i USA. Det finnes ingen nasjonal lov som regulerer abort, men høyesteretts avgjørelser gjelder hele landet. Abortkampen har tilspisset seg, og under tidligere president Donald Trump vedtok flere delstater nye og strengere abortlover. Andre steder har forsøk på å innskrenke abortrettighetene blitt stanset i domstolene fordi de strider mot den nasjonale retten til fri abort.

Under Trump ble det også gjort store kutt i finansieringen til abortklinikker. Flere steder er det kun én klinikk igjen i hele delstaten, skrev The New York Times i fjor.

Dommen fra 1973 har åpnet for at kvinner har kunnet ta abort inntil uke 23, uavhengig av grunn. Enn så lenge er abort lovlig i alle USAs 50 delstater.

Flere spontane demonstrasjoner ble holdt etter at det lekkede notatet ble kjent, som her i Washington DC.

Vil abort bli ulovlig alle steder?

Nei, det vil være opp til den enkelte delstat å bestemme om, og eventuelt når, abort vil være lovlig.

Flere delstater har allerede tatt grep for å sikre egen lovgivning, og også tilrettelegge slik at kvinner som bor i andre delstater, kan få hjelp der. Blant annet har folkevalgte i Vermont stemt for at delstatens grunnlov skal få et tillegg som garanterer retten til abort.

Dagens demonstrasjoner er ikke første gang demonstranter har møtt opp utenfor rettssalene:

Hvor vil tilgangen til abort trolig endres?

Det er litt ulike vurderinger av hvilke delstater som kan komme til å gjøre det ulovlig å ta abort, og om det vil gjelde i alle tilfeller. Ifølge Center for Reproductive rights, som følger ulike delstatslovgivninger nøye, ligger det an til at 24 delstater trolig vil forby abort i nesten alle tilfeller hvis Roe vs. Wade oppheves. Det er snakk om: Alabama, Arizona, Arkansas, Georgia, Idaho, Indiana, Kentucky, Louisiana, Michigan, Mississippi, Missouri, Nebraska, North Carolina, North Dakota, Ohio, Oklahoma, Pennsylvania, South Carolina, South Dakota, Tennessee, Texas, Utah, West Virginia og Wisconsin.

Organisasjonen Guttmacher Institute, som jobber med reproduktiv helse, mener på sin side at det kan være snakk om forbud i 26 delstater. De har ikke med North Carolina og Pennsylvania på sin liste, men legger til Florida, Iowa, Montana og Wyoming. Flere delstater har allerede gått inn for en abortgrense på seks uker, som er før de fleste kvinner vet at de er gravide.

13 delstater har vedtatt lover som gjør abort ulovlig så snart høyesterett åpner for det, ifølge The New York Times.

Noen delstater har abortlovgivning som stammer fra før Roe versus Wade og som igjen kan tre i kraft.

I Oklahoma signerte guvernør Kevin Stitt tidliger ei april en lov som gjør det forbudt å utføre abort. Det fikk flere til å møte opp for å demonstrere i delstatshovedstaden.

Hvis høyesterett skroter dommen vil USA slutte seg til en liten gruppe land som de seinere årene har strammet inn på abortrettighetene. Bare tre andre land har strammet inn siden 1994: Polen, El Salvador og Nicaragua, skriver New York Times. I verden i dag er det 66 land som enten forbyr abort eller kun åpner for det hvis kvinnens liv er i fare.

Hva betyr det for kvinnene hvis høyesterett opphever Roe vs. Wade?

Statistikk viser at kvinnene som tar abort i USA ofte er ugifte, i 20-åra, har lav inntekt og allerede har barn. De kommer oftere fra delstater som lener mot Demokratene, og svarte kvinner er uforholdsmessig overrepresentert. De fleste tar abort i løpet av de første seks ukene av en graviditet og for de fleste er det deres første abort.

En innskrenking av dagens rettigheter vil særlig ha konsekvenser for de kvinnene som allerede står svakt, sier Gro Lindstad i Fokus. Det er både et klassespørsmål, et rasespørsmål og et fattigdomsspørsmål.

– De kvinnene som har ressurser og økonomi vil reise til en annen stat og få hjelpen de trenger der. Fattige kvinner, kvinner uten ressurser, kvinner som er utsatt for stort press fra omgivelsene, vil nå i så fall bli tvunget til å føde barn som de egentlig ikke ønsker, som de høyst sannsynlig ikke har muligheten til å gi en god og trygg oppvekst og med konsekvenser som kanskje vil ødelegge livene deres.

Texas er blant delstatene som har gått inn for kraftige innskrenkinger av abortrettighetene det siste året. Den republikanske guvernøren Greg Abbott signerte i september en lov som forbyr kvinner å ta abort fra det øyeblikket det er mulig å registrere fosterets hjerteslag. Det er noe som vanligvis er mulig når en kvinne er gravid i sjette uke. Loven gjør heller ikke unntak for kvinner som har blitt gravide som følge av voldtekt eller incest.

Det anslås at hvis høyesterett slår strek over Roe versus Wade, vil tallet på lovlige aborter trolig falle med 14 prosent, ifølge The New York Times. Det gjelder særlig blant fattige kvinner i sør og Midtvesten.

Ønsker amerikanere dette?

Flere spørreundersøkelser tyder på at amerikanere flest ikke støtter innskrenking av abortrettighetene. Dagsavisen omtalte i fjor at flere meningsmålinger pekte i samme retning: Færre enn en av tre amerikanere ønsket at Roe versus Wade skal oppheves.

Bare 20 prosent av de spurte svarte i en meningsmåling fra Marquette Law School at de støtter skroting av Roe versus Wade. 50 prosent er motstandere av en slik reversering. 29 prosent svarte at de ikke hadde hørt noe om saken eller ikke hadde hørt nok til å ha en mening om den. I en måling fra Monmouth University svarte 62 prosent at høyesterett bør la avgjørelsen ligge fast slik den er i dag, mens 31 prosent ville at den skal tas opp igjen.

Motstanden mot å sette til side dagens abortpraksis samsvarte med tall fra flere tilsvarende spørreundersøkelser tidligere.

Det er i stor grad partipolitiske skillelinjer i synet på abort i USA. Mange demokrater er overveiende for kvinners rett til å ta abort, mens mange republikanere er imot. Religion spiller også stor rolle for hva en person mener i spørsmålet. Nesten tre av fire hvite anglikanske kristne mener abort alltid eller nesten alltid skal være ulovlig, viser tall fra meningsmålingsbyrået Pew.

Nå er det ventet at abort igjen blir et stridstema i mellomvalget seinere i år. Alle de 435 setene i Representantenes hus er på valg, det samme er 34 av 100 Senatsplasser.

Hva er forklaringen i notatet?

Den konservative dommeren Samuel Alito, som har skrevet det lekkede notatet, argumenterer blant annet ut fra den amerikanske grunnloven. Noe av argumentasjonen går på at det ikke er noe i USAs grunnlov, som ble skrevet i 1787, som bestemt sier at retten til abort beskyttes.

– Tida er inne for å rette seg etter grunnloven og sende spørsmålet om abort til folkets valgte representanter, heter det i utkastet.

USAs president Joe Biden sa i en uttalelse tirsdag ettermiddag at han ikke vet om det lekkede utkastet er ekte, og krevde samtidig at Roe versus Wade består.

– Vi vet ikke om dette utkastet er ekte, eller om det gjenspeiler den endelige avgjørelsen til høyesterett, sa Biden.

En abortmotstander står foran en av klinikkene til Planned Parenthood, en organisasjon som jobber med reproduktiv helse, i Florida.

Det er klart at det er mye som er tolket inn som inkludert i grunnlovsvern som man ikke tenkte på da den amerikanske grunnloven ble skrevet, sier Gro Lindstad.

– Samfunnet så helt annerledes ut. Da den amerikanske grunnloven ble skrevet hadde ikke kvinner stemmerett en gang. Det er klart at det da ikke er noe bestemt i grunnloven om kvinners rettigheter. Men det høyesterett gjorde i 1973 var en tolkning av retten til liv og bestemmelse, som ble tolket dit hen at kvinner faktisk har retten til å bestemme over egne liv, sier hun.

Flere av de konservative dommerne har tidligere kritisert Roe versus Wade, og sagt at de mener at den allerede da den ble skrevet var feil eller en svak kjennelse.

Det er tidligere spekulert på at høyesterett kanskje ikke kom til å skrote dommen, og heller gå inn for et kompromiss som beskytter tidlig-aborter. Flere eksperter har imidlertid advart at den trolig kom til å bli kraftig svekket.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Fakta om abortsaken i USA

  • USA har ingen formalisert, nasjonal abortlov tilsvarende den vi har i Norge. Det er i stedet sedvanerett, etablert gjennom en høyesterettsavgjørelse fra 1973, som sikrer kvinners rett til abort. Saken omtales som «Roe vs. Wade».
  • Kjennelsen slo fast at amerikanske kvinner har rett til å ta abort helt fram til fosteret er levedyktig. I USA settes denne grensen så sent som i 23. eller 24. uke i svangerskapet. I Norge godtas abort bare unntaksvis etter uke 22, og norske kvinner som vil ta abort etter uke 12, må sende søknad til en abortnemnd.
  • Delstatene kan foreslå og vedta egne abortlover, men disse kan utfordres gjennom rettssystemet. Høyesterett har som regel stadfestet den grunnleggende retten til selvbestemt abort i slike saker, men de har åpnet for begrensninger i kvinners mulighet til å avbryte svangerskap.
  • Abortspørsmålet er svært betent i USA. Motstanden er særlig sterk i konservative delstater i sør og i Midtvesten. I mer liberale områder på øst- og vestkysten er folk i større grad for kvinners rett til abort.
  • Den siste tiden har abortspørsmålet i økende grad blitt polarisert, i likhet med andre politiske spørsmål. Siden 2001 har flere hundre delstatslover som begrenser eller forbyr abort blitt innført. Enkelte initiativer som styrker abortretten er også blitt godkjent.
  • Meningsmålinger har over tid vist at et flertall i den amerikanske befolkningen ønsker å bevare «Roe vs. Wade».
  • Etter at president Donald Trump utpekte tre høyesterettsdommere og sørget for et solid konservativt flertall i amerikansk høyesterett (seks mot tre), har flere delstater laget lover som kan utfordre de tidligere avgjørelsene i høyesterett.

(Kilder: TT, Washington Post, Guttmacher)