Minst ni republikanske kandidater i valgkretser der løpet er jevnt har fjernet eller justert referanser til ekspresident Donald Trump og abortsaken på sine nettsider i det siste. De distanserer seg dermed fra splittende temaer som enkelte republikanske strateger tror er belastende for partiet, skriver The Washington Post. Mens Trump-tilknytning kan øke sjansene for republikanske politikere mange steder, er det andre steder mindre attraktivt, avhengig av velgermassen.
Men hvor mye vil abortstriden og bråket rundt Donald Trump påvirke velgerne foran kongressvalget i november?
Demokratiske enkeltseire
Demokratene risikerer å miste flertallet i begge kamrene i høstens valg, men har i det siste fått litt større håp om å klare å ta Senatet. Den siste prognosen på nettsiden FiveThirtyEight viser at Republikanerne ligger svært godt an til å vinne flertallet i Representantenes hus, mens Demokratene ligger an til flertallet i Senatet.
Men demokratiske ledere tør nå å drømme om at partiet kan beholde kontrollen over begge kamre i Kongressen, skriver The New York Times, og viser til at partiet er blitt oppmuntret av at det ser ut som om abortsaken engasjerer velgere til fordel for dem, og at Trump er tilbake i rampelyset på en måte Demokratene håper vil gagne dem.
For første gang siden november i fjor er det nå et flertall av velgerne som ønsker demokratisk flertall i Kongressen, ifølge en oppsummering av målinger på Politico, som nå viser 44.3 prosent til Demokratene og 43.8 prosent til Republikanere. Valg i USA avgjøres ut fra resultatene innenfor hver enkelt valgkrets og ikke ut fra nasjonale tall, men tallene viser likevel en tendens.
Demokratene har hatt noen oppmuntrende seire i det siste i diverse spesialvalg til Representantenes hus, det vil si valg som blir holdt utenom ordinære valg for å fylle plasser som blir ledige før perioden er gått ut. Det så man blant annet nylig i New York-distriktet Hudons Valley, der demokraten Pat Ryan vant.
Ryan gjorde abort til et tema, og valget, som var ansett som jevnt, ble sett på som en test på hvordan abortsaken ville slå ut. Bakgrunnen er den ekstremt omstridte beslutningen fra USAs høyesterett i juni om å sette høyesterettskjennelsen Roe v. Wade fra 1973 til side. Kjennelsen fra 1973 fastslo at USAs grunnlov ga rett til abort.
Denne uka kom en ny overraskende opptur for Demokratene: Demokraten Mary Peltola vant spesialvalget for Alaskas eneste sete i Representantenes hus, som skulle fylles etter at delstatens eneste representant, som var republikaner, døde i mars. Motstanderen var den tidligere visepresidentkandidaten Sarah Palin, som har forsøkt å gjøre politisk comeback. Peltola må stille til valg igjen i november, da det skal velges for en ny periode. Også Peltola hadde rettighet til abort som en viktig sak, og var her en motsetning til Palin, som har støttet høyesteretts avgjørelse i juni.
[ Klar tale fra velgerne i Kansas: Sa klart nei til å åpne for abortforbud ]
– I medvind
– Demokratene har definitivt medvind akkurat nå. Bensinprisen og inflasjonen er på vei ned, og republikanerne får mye negativ oppmerksomhet for tiden, sier forsker Hilmar Mjelde ved Norce til Dagsavisen. Mjelde følger amerikansk politikk spesielt tett.
– Men tommelfingerregelen er at når presidenten er upopulær og økonomien i ulage, så går mellomvalget dårlig for presidentens parti. Så alt i alt betyr dette kanskje bare at Demokratene taper noen færre seter i Representanthuset og beholder Senatet, sier Mjelde.
Han påpeker samtidig at valgkampen ikke har startet skikkelig ennå.
– Så situasjonen kan fort snu i favør Republikanerne, igjen. Vi er i en periode der ting skifter fort i amerikansk politikk.
For Republikanerne er det en ansett som en fordel at Demokratene styrer i en tid med økonomisk usikkerhet og økte levekostnader, og kan bli straffet for det. Det er også tradisjonelt vanskeligere for partiet med den sittende presidenten å lykkes i kongressvalg. President Joe Biden gjør det dårlig på målinger over hvor godt folk mener han gjør det som president; nå mener hele 54 prosent at han gjør en dårlig jobb og 43 prosent at han gjør en bra jobb.
Fallende bensinpriser i det siste kan likevel hjelpe noe på for Demokratene. At Kongressen endelig har vedtatt Bidens store klima- og helsepakke er også godt nytt for Demokratene.
I valget 8. november er alle 435 plasser i Representantenes hus på valg, og 34 av de 100 plassene i Senatet. I tillegg er det også blant annet valg på guvernører i mange stater.
[ Var hjemmeværende fembarnsmor. Så gikk Nancy Pelosi til topps i politikken ]
Fordel for Demokratene
Abortsaken er en av sakene Demokratene kan se ut til å vinne velgere på. Høyesterett har en overvekt av konservative dommere etter at Donald Trump utnevnte flere konservative dommere i sin tid som president. Etter at Roe v. Wade nå er satt til side er det opp til hver enkelt stat å fastsette om abort skal være lovlig eller ikke, og mange stater i USA har allerede innført forbud mot abort. I flere av statene er abort heller ikke tillatt ved voldtekt eller incest, i sterk kontrast til opinionen: 79 prosent nasjonalt mener dette bør være lov, ifølge en måling tidligere i år.
Demokratene har sett at denne saken har mobilisert velgere som er imot abortforbud, som det er flere republikanske politikere som går i bresjen for. Håpet for Demokratene er at dette skal slå ut til fordel for dem i mellomvalget, selv om det da vil være svært mange andre saker som også teller.
Mjelde mener abortsaken kan være til fordel for Demokratene i valget.
– Presidentens parti taper som regel mellomvalget fordi han har gjennomført en omstridt politisk kursendring i landet. Men det var Republikanerne og dommerne de utnevnte som fjernet abortretten nasjonalt og i mange delstater. Velgerne liker ikke brå endringer, sier Mjelde.
[ Kan den negative trenden snus for Demokratene? ]
Trump-fokus
Spørsmålet er også hvordan uroen rundt Trump påvirker Republikanerne. Trump har fått bred oppmerksomhet, både rundt høringene av hans rolle i stormingen av Kongressen 6. januar 2021 og etter at FBI ransaket boligen hans i Mar-a-Lago i Florida, der de fant 33 esker med over 100 hemmeligstemplede dokumenter. USAs justisdepartement mener Trumps representanter kan ha gjemt eller flyttet hemmeligstemplede dokumenter for å forhindre at de ble funnet av FBI-agenter som ransaket Mar-a-Lago.
Trump nyter fremdeles bred støtte blant mange republikanske velgere, og mange tilhengere har slått ring om ham etter det som har skjedd nylig, og mener han blir forfulgt politisk. Whit Ayres, en republikansk strateg, svarer likevel dette på spørsmål fra The Washington Post om hvorvidt det skader Republikanerne at Trump er tilbake i nyhetsbildet:
– Det beste for Republikanerne i mellomvalget er å gjøre det kommende valget til en folkeavstemning om Biden-administrasjonen. Alt som distraherer oss fra det fokuset svekker republikanernes posisjon.
Hilmar Mjelde mener det er Demokratene som har mest å tjene på oppmerksomheten rundt Trump.
– Dette er et pluss for Demokratene. Uroen rundt Trump minner folk om hvordan det var å ha han som president. Det var jo nettopp alt kaoset de ga han sparken for i 2020. I tillegg holder flere republikanske guvernører en høy profil nasjonalt, særlig Ron DeSantis og Greg Abbott. Det gjør at det føles litt som om Republikanerne også styrer, ikke bare Biden og Demokratene, mener Mjelde.
[ California skal forby fossilbiler ]
– Grotesk opportunisme
I primærvalgene blant republikanerne i høst foran mellomvalget har en rekke Trump-støttede kandidater vunnet kampen om å bli partiets kandidat i sin krets. Demokratene har til og med gått så langt som til å støtte flere av disse økonomisk i primærvalgene, i den tro at de mer ekstreme republikanske kandidatene vil være lettere å slå for Demokratene enn de mer moderate republikanerne. Men dette kan være en svært risikabel strategi, har flere innvendt.
Det mener også Hilmar Mjelde.
– Det er en grotesk opportunisme fra Demokratene. De kan ikke anklage Republikanerne for å true demokratiet, for så å manøvrere for å bringe de samme republikanerne nærmere makten. Biden kaller dem semi-fascister, samtidig som Demokratene driver valgkamp for dem. Det henger jo ikke på greip på noen måte, mener Mjelde.
– Dette kan slå tilbake på dem. En skulle tro Demokratene hadde lært leksa si i 2016, da de trodde Trump ville være den svakeste motkandidaten. De republikanske ekstremistene Demokratene hjelper fram, kan fort vinne, sier Mjelde.
[ Trump-støttede Sarah Palin tapte valg til Kongressen ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
---
Kongressvalget i USA
- Mellomvalget i USA avholdes hvert fjerde år, halvveis i presidentperioden.
- I år er valgdagen tirsdag 8. november.
- Det skal holdes valg til alle de 435 setene i Representantenes hus i Kongressen, samt til 34 av de 100 setene i Senatet.
- Representantene i Representantenes hus velges for to år om gangen, mens senatorene velges for seks år om gangen.
- Det skal også velges guvernør i 39 delstater og territorier. I tillegg er det en rekke lokale poster som skal fylles.
- Demokratene har i dag flertall i Representantenes hus, og i praksis et knappest mulig flertall i Senatet som følge av visepresidentens dobbeltstemme.
- I de pågående nominasjonsvalgene avgjøres hvem som blir de to partienes kandidater i de mange ulike valgene som utgjør mellomvalget.
(NTB)
---
