Alt du trenger å vite om mellomvalget i USA

Om kort tid er det klart for såkalt mellomvalg i USA. Vermont-senator Bernie Sanders har omtalt årets valg som «det viktigste i vår levetid», og både demokrater og republikanere er for lengst i gang med valgkampen.

Arrangementer holdes land og strand rundt for å sanke stemmer, og storstilte reklamekampanjer kjøres i alle mulige medier. Flere amerikanske medier har lagt inn en innsats for å prøve å forklare hvordan valget går for seg og hva som står på spill, men også å trygge innbyggerne om valggjennomføringen etter år med anklager fra blant andre ekspresident Donald Trump om valgfusk.

Slik går mellomvalget for seg.

[ Én måned igjen til mellomvalget: – Det viktigste i vår levetid ]

Når er det?

Som vanlig i USA er valgdagen den første tirsdagen etter den første mandagen i november. I år er det 8. november.

I tillegg kommer forhåndsstemming og poststemming. I noen delstater er det dessuten mulig å stemme på nett. For både poststemmer og internettstemmer gjelder det ulike regler for når de må være mottatt eller poststemplet. I de fleste delstater kan man selv følge med på nett for å se at stemmeseddelen kommer fram.

[ Valgmedarbeidere i USA skal lære å takle mulige voldshendelser ]

Hva skal folk stemme på?

Det er mange ulike valg som går av stabelen samtidig. De «største» er valgene til Kongressens to kamre: Representantenes hus og Senatet.

• Representantenes hus: Alle de 435 setene er på valg. De folkevalgte representerer ulike valgdistrikter i USAs 50 delstater, og må velges inn på nytt annethvert år. Antall representanter fra en delstat avgjøres av folketallet.
• Senatet: 34 av 100 seter er på valg. Vinnerne sitter i en periode på seks år. Senatet er delt inn i tre grupper, slik at en ny gruppe er på valg annethvert år. I tillegg kommer det i år to suppleringsvalg. Hver delstat har to senatorer.

En rekke andre posisjoner står også på valg, deriblant guvernørjobben i 36 av 50 delstater, i tillegg til i tre av USAs territorier. Innbyggerne må også ta stilling i flere lokale valg, som borgermestervalg. Men også bestemte saker kan bli avgjort over valgseddelen. I år skal velgerne i flere delstater blant annet stemme over egne abortlover.

[ I disse statene har de abort på stemmeseddelen i november ]

Hvorfor er det viktig?

Før valget er status at Demokratene har flertall i begge de to kamrene. I Representantenes hus har de 220 seter mot Republikanernes 212. I Senatet er det så jevnt som det går an, med 50 seter til hvert parti. Her er det bare visepresident Kamala Harris’ dobbeltstemme som gir demokratene et knapt flertall.

Uten kontroll i Kongressen vil det bli betydelig vanskeligere for Biden og Demokratene å få gjennomslag for sin politikk.

Kongressen aleine har blant annet mandat til å vedta lovgivning, erklære krig, avvise eller godkjenne personer utnevnt av presidenten. De to kamrene har også egne mandater. Saker og lovforslag må først få flertall i Representantenes hus, og så i Senatet, før de endelig vedtas og sendes til presidenten for signering. Hvis presidenten legger ned veto mot et lovforslag, kan Kongressen overkjøre vedkommende hvis de får minst to tredels flertall i begge kamrene.

Demokratene har i løpet av Joe Bidens presidentperiode støtt på flere utfordringer med å få med seg nok senatorer til å vedta ulike lovforslag eller tiltakspakker. Den demokratiske senatoren Joe Manchin har i flere saker gått mot eget parti. En tilleggsutfordring er den såkalte filibuster-ordningen, som gjør at mindretallspartiet kan holde igjen voteringer på mange typer forslag, med mindre flertallet kan skaffe 60 stemmer for å stanse det. Demokratene forsøkte i fjor å vrake ordningen, men avstemningen i Senatet endte 48–52 i opposisjonens favør.

Ekspresident Trump får også mye oppmerksomhet før mellomvalget: Han har enn så lenge ikke sagt klart om han vil stille i presidentvalget i 2024. Trump har likevel fortsatt stor innflytelse og et solid grunnfjell blant republikanske støttespillere. Han har gitt sin støtte til flere republikanske kandidater som stiller til valg.

[ Demokraten Joe Manchin går imot bred tiltakspakke ]

Hva sier meningsmålingene?

«Tradisjonelt» heter det seg i USA at presidentens parti som regel taper terreng i mellomvalget. I år har meningsmålingene gått opp og ned, men tidlig så det ut til at Demokratene kom til å slite.

Men så kom sommeren, med flere masseskytinger og høyesteretts avgjørelse om å skrote dommen som i praksis sikret den føderale retten til abort. Det er politiske saker som Demokratene vanligvis hanker inn flere stemmer på, og partiet fikk en boost. En stund så det ut til at de kanskje kunne klare å beholde kontrollen i minst ett, og kanskje to, av kamrene.

Vinden har snudd etter hvert som valget nærmer seg. Republikanerne gjør det nå best på meningsmålinger som bare spør velgerne hvilket parti de vil stemme på, uten å gå inn på bestemte kandidater, skriver nettsida FiveThirtyEight. Republikanerne gjør det nå bedre blant velgere som beskrives som uavhengige, særlig blant kvinner.

[ – Frykter for hvordan demokratiet vårt vil se ut ]

Hvilke saker er viktige?

Lenge dominerte abort og våpenlovgivning ordskiftet. Men nå er det særlig økonomien som løftes fram av flere velgere som den viktigste saken for dem, viser en meningsmåling gjort for The New York Times forrige uke. Inflasjonen har gått opp, det samme har prisene. 44 prosent svarer at de mener bekymringen rundt økonomien er den viktigste saken USA står overfor. I juli svarte 36 prosent det samme.

Ellers følger sakene velgerne sier de er mest opptatt av, gjerne partipolitiske skillelinjer. Men 64 prosent, det store flertallet av dem som sannsynligvis vil stemme, svarer at de mener at USA går i feil retning.

Meningsmålingen tar også for seg Biden og Trumps popularitet: i et hypotetisk 2024-presidentvalg mellom de to, får Trump ett prosentpoeng mer enn Biden.

[ Mistet huset i orkanen: – Vi kan ikke leve i frykt ]

Er det kontroverser rundt valggjennomføringen?

Det har vært og er flere stridstemaer og kontroverser rundt amerikanske valg i lang tid. Dette er noen av de nyeste:

• Poststemmer og annen stemmegivning

I forbindelse med presidentvalget i 2020 prøvde daværende president Trump og flere av støttespillerne hans å så tvil om bruken av poststemmer. Trump hevdet at det kunne føre til fusk.

Ekspresidenten og støttespillerne har også gått hardt ut mot maskinene som brukes for stemmegivning. Snart to år etter presidentvalget har det ennå ikke dukket opp bevis for at stemmemaskinene ble jukset med eller at det var valgfusk i stor skala, ifølge nyhetsbyrået AP. Alt utstyr er nøye testet, og skal igjen undersøkes etter valget for å se at alt fungerte som det skulle.

Det har vært flere kontroverser knyttet til valggjennomføring i USA, blant annet etter at det ble avslørt at Russland før presidentvalget i 2016 hadde forsøkt å finne svakheter i det amerikanske valgsystemet. Kongressen har brukt millioner på å trygge sikkerheten rundt valg, blant annet ved å erstatte utdatert utstyr.

[ Derfor er posten stridstema foran valget i USA ]

• Nye valgdistrikter

Flere delstater har de siste årene tegnet opp nye valgdistrikter. Opptegning har vært en langvarig og betent strid mellom demokrater og republikanere. Såkalt gerrymandering, praksisen der et flertall i en delstats folkevalgte forsamling vedtar distriktskart som favoriserer eget parti, har fått ny aktualitet før mellomvalget.

Se USAs Today forklaring av gerrymandering i vinduet under. Saken fortsetter under videoen.

I Alabama slo dommere i januar fast at den nye opptegningen trolig brøt en bestemmelse i stemmerettsloven fra 1965 som forbyr rasediskriminering i valg. Saksøkerne mente blant annet at delstatens republikanere hadde samlet så mange svarte velgere som mulig inn i et distrikt for å gi dem mindre innflytelse i andre valgdistrikter.

Nytegning av valgdistrikter skjer normalt hvert tiende år etter folketellingen. Det er ikke alltid politikerne som tegner kartene, for noen delstater har oppnevnt uavhengige kommisjoner.

[ Delstat må tegne valgdistriktene på nytt ]

• Begrensninger i stemmegivning

På toppen av ny opptegning av valgdistrikter kommer nye og strengere lokale valglover innført av republikanske folkevalgte i flere delstater.

Tidligere i år led Biden nederlag i Senatet i sitt forsøk på å få plass en ny valgreform. Demokratene foreslo blant annet å gjøre valgdagen til en føderal helligdag og sikre tilgangen til forhåndsstemming og poststemming. Biden sa at han var skuffet over at Senatet «ikke har stått opp for demokratiet».

[ Dette er de store pågående Trump-etterforskningene ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen