Derfor er posten stridstema foran valget i USA

Hvorfor er postvesenet blitt et tema i valgkampen?

Årsaken er at det planlegges stemmegivning gjennom posten i stor skala, på grunn av koronaepidemien. Mange stater ønsker å unngå store ansamlinger av folk rundt stemmelokaler på en og samme dag, for å hindre smittespredning. Om lag halvparten av stemmene ved valget 3. november antas å bli levert inn gjennom posten i år, ifølge en analyse fra Universitetet i Florida. Det samme gjaldt om lag en firedel av stemmene i 2016 og 2018.

Minst tre firedeler av alle velgere i USA vil kunne få stemmeseddelen i posten i år, noe som er det høyeste antallet noen gang, ifølge en oversikt fra The New York Times.

– Når jeg ser tilbake på historien har jeg problemer med å finne noe annet valg der det er blitt gjennomført en så omfattende endring av hvordan valg blir administrert på så kort tid, sier Alex Padilla, delstatsminister fra California, til avisen.

Hva er problemet?

Det er både en administrativ bekymring for at noe skal gå galt i prosessen og en politisk strid rundt poststemming. Disse to henger til dels også sammen.

Det amerikanske postvesenet, USPS, har lite penger. Det er bekymring, blant annet hos Demokratene, for at postvesenet ikke skal klare å håndtere så mange poststemmer som ventes, noe som blant annet kan føre til at alle stemmene ikke rekker å komme inn tidsnok for telling. Postvesenet har selv sendt advarsel til 46 stater om at det kan være at ikke alle stemmene kommer tidsnok fram dersom statene legger inn for knapp tidsmargin, meldte Reuters nylig.

Poststemming er et kontroversielt tema foran valget der Donald Trump og Joe Biden stiller mot hverandre. Foto: NTB scanpix

President Donald Trump har dessuten ikke lagt skjul på at han ikke ønsker at folk skal stemme per post.  Han hevder poststemming vil medføre juks, uten å ha dokumentert det. Trumps motstandere mener derimot presidentens kamp mot poststemming er politisk motivert, enten fordi republikanere frykter det vil øke stemmene til Demokratene, eller fordi det vil gi Trump en unnskyldning dersom han taper. Demokratene anklager Trump for å stikke kjepper i hjulene for poststemming ved å ha gått sterkt imot nye bevilgninger til postvesenet. Trump har innsatt en ny toppsjef i postvesenet som er en republikansk alliert, og som har igangsatt store kostnadskutt.

Hvordan vil poststemming foregå?

Valgene blir administrert på regionalt og lokalt nivå, så dette er svært ulikt fra stat til stat.  Alle stater vil åpne for noe poststemming, men hvor tilgjengelig det blir, varierer.  I ni stater og i Washington D.C. vil alle velgere automatisk få tilsendt stemmeseddelen i posten. I 34 stater kan man få tilgang til å stemme via posten, enten ved å oppgi koronaepidemien som grunn eller uten å oppgi grunn, ifølge The New York Times. I andre stater må man ha en tilleggsgrunn for å be om å få stemme i posten.

Prosedyren for å stemme i posten varierer; mens velgere i noen stater får stemmeseddelen tilsendt direkte, må andre sende inn søknad om å få det. I statene der man må søke om vil det også være ulik praksis – mens enkelte automatisk får tilsendt søknadsskjema for å søke om å poststemme, må andre ta initiativ til det på egen hånd.

I noen stater er poststemming velkjent og velprøvd fra før. Andre steder er det nytt.

Fungerer poststemming?

I fem stater har man gjennomført valg kun per post før: Washington, Oregon, Utah, Hawaii og Colorado. Det har fungert bra. Men det er eksempler på steder der poststemming ikke har fungert, når det er blitt innført under koronaepidemien i mindre valg. I Georgia ble det i juni holdt primærvalg, etter utsettelse to ganger på grunn av koronaepidemien. Det ble sendt ut søknadsskjemaer til poststemming til sju millioner. Men en del velgere fikk ikke stemt per post av ulike årsaker, som at de ikke fikk tilsendt stemmeseddel, fikk den for sent eller det var noe galt med den. Det endte med kaos og lange køer ved mange stemmelokaler på valgdagen. Andre steder var det vellykket. I Montana fikk velgerne automatisk tilsendt stemmeseddelen direkte, og valget gikk fint.

Hvor godt det fungerer kan både komme an på kapasiteten hos postvesenet og andre forhold i den enkelte stat. Det vil for eksempel kunne skape større problemer i stater der prosedyrene er omstendelige og man ikke har lagt inn god nok tidsmargin. Også demografiske og geografiske forhold kan spille inn.

Hva mener president Trump?

Trump ønsker ikke stemmegivning i posten, og sier det ikke er til å stole på, uten å ha lagt fram dokumentasjon på at poststemming fører til juks. Det vekket sterk oppsikt, også blant presidentens partifeller, da Trump i juli tvitret følgende:

«Med allmenn post-stemming kommer 2020 til å bli det mest unøyaktige og uredelige valget i historien. Det vil være en stor skam for USA. Utsette valget til folk kan stemme på en riktig og trygg måte?»

Donald Trump innrømmet nylig i et intervju at han var imot ekstra finansiering til postvesenet for å gjøre det vanskeligere å organisere poststemming. Louis DeJoy, den nye postsjefen, har gjennomført en rekke kostnadskutt.  Han er en viktig donator til det republikanske partiet.

Men Trumps stabssjef, Mark Meadows, har sagt at Trump ikke prøver å hindre stemmegivning.

– USAs president kommer ikke til å hindre noen i å avgi stemme på en legitim måte, sa Meadows nylig.

Hva mener Demokratene?

Demokratene mener Trump er imot poststemming fordi han frykter Joe Biden vil vinne valget, og anklager Trump for å ønske å skape uro og kaos.

– USAs president saboterer en grunnleggende tjeneste som flere hundre millioner mennesker er avhengig av, skjærer over en kritisk redningsline for økonomien på landsbygda og for leveranser av medisiner, fordi han vil frata amerikanere deres grunnleggende rettighet til å avlegge stemme trygt under den mest katastrofale helsekrisen på over 100 år, sier Bidens talsmann Andrew Bates.

Demokratene, som har flertall i Representantenes hus i Kongressen, krever at postsjef DeJoy møter under en høring senere i august for å forklare seg. De ønsker å sørge for økte midler til postvesenet.

Hvordan kan poststemming slå ut?

Under primærvalgene tidligere i år så man en høyere valgdeltakelse i de statene som gjorde det lettere å stemme enn i stater som kun gjorde mindre endringer, skriver The New York Times.

Undersøkelser fra stater som har hatt poststemming også tidligere, som Utah og Colorado, viser at poststemming gir en høyere valgdeltakelse, men at det totalt sett ikke slår ut spesielt godt for et av partiene.

Hva kan det bety for valget?

Donald Trump har sagt at han ønsker et klart resultat på valgnatten. Men en sannsynlig konsekvens av omfattende poststemming, dersom det ikke gjennomføres med god kapasitet og god nok tid, er at mange resultater trolig ikke er klare på valgnatten.

Spørsmålet er blant annet hva som skjer dersom resultatene ikke er klare i stater som vipper, og om folk vil stole på resultatene dersom det har vært problemer eller dersom det sås tvil om resultater.

– Det kommer an på folks erfaringer under valget, om de har hatt problemer ved å stemme i posten, om de ikke har prøvd å stemme i posten og har stått i kø i timevis, enten det er gjennom forhåndsstemming eller på valgdagen, sier Reid Epstein, som dekker valget i The New York Times, i podkasten Daily.

– Mye vil bli diktert av hva presidenten sier og gjør. Hvis presidenten om morgenen 4. november sier «jeg bryr meg ikke om at det gjenstår å telle flere stemmer, jeg vant», kan man forestille seg hvordan det virke, sier han.

Han mener det for eksempel kan bli et problem dersom en stat viser seier til Trump på valgnatten, men deretter noen dager senere, når flere stemmer har kommet inn, gir seieren til Joe Biden.

Hva gjøres for å hindre kaos?

Flere stater jobber med andre løsninger parallelt der man kan unngå å sende stemmeseddelen per post, for eksempel ved å plassere ut lett tilgjengelige stemmeurner. Det oppfordres også til at velgere som selv må søke om få stemmesedler tilsendt i posten, gjør dette tidlig.

LES OGSÅ: – Biden har gitt Harris en mulighet til å ta steget helt opp senere