Delstat må tegne valgdistriktene på nytt

Svarte velgere ble ulovlig diskriminert da Republikanerne i Alabama tegnet opp delstatens sju nye valgdistrikter i fjor, slår en føderal domstol fast, skriver The Guardian. Distriktene må raskt tegnes opp på ny.

Avgjørelsen får stor betydning og går inn i en langvarig og betent strid mellom demokrater og republikanere om hvordan nye valgdistrikter tegnes opp. Såkalt gerrymandering, praksisen der et flertall i en delstats folkevalgte forsamling vedtar distriktskart som favoriserer eget parti, har fått ny aktualitet før mellomvalget i november i år.

På toppen av ny opptegning av valgdistrikter kommer nye og strengere lokale valglover innført av republikanske folkevalgte i flere delstater. Nylig led president Joe Biden nederlag i Senatet i sitt forsøk på å få plass en ny valgreform. Demokratene foreslo blant annet å gjøre valgdagen til en føderal helligdag og sikre tilgangen til forhåndsstemming og poststemming. Biden sa at han var skuffet over at Senatet «ikke har stått opp for demokratiet».

[ Ett år etter presidentvalget: – USAs demokrati sto i fare ]

Skoleeksempel

I Alabama slo dommerne denne uka fast at opptegningen trolig brøt en bestemmelse i stemmerettsloven fra 1965 som forbyr rasediskriminering i valg.

– Svarte velgere har mye mindre mulighet enn andre fra Alabama til å velge sine kandidater til Kongressen, heter det i kjennelsen.

Retten besto av en dommer utpekt av tidligere president Bill Clinton og to utpekt av Donald Trump. De folkevalgte har fått 14 dager på seg til å få på plass en ny opptegning. Hvis de republikanske folkevalgte ikke kommer i mål i tide, vil domstolen utpeke andre til å ta fatt på oppgaven.

Delstatens sjuende valgdistrikt har valgt demokrater til Representantenes hus i flere tiår, og de siste 30 årene har valget falt på en svart kandidat. Over halvparten av dem med stemmerett i dette valgdistriktet er svarte. Hvite republikanere er stemt fram i de seks andre valgdistriktene i Alabama de siste årene.

I søksmålet som nylig ble avgjort, mente saksøkerne blant annet at delstatens republikanere hadde samlet så mange svarte velgere som mulig inn i et distrikt for å gi dem mindre innflytelse i andre valgdistrikter.

Alabamas republikanske justisminister, Steve Marshall, sier de vil anke saken til høyesterett. Høyesterett har tidligere sagt at de ikke kan gjøre noe for å stanse partipolitisk gerrymandering, men planer som gjør det vanskeligere for minoritetsvelgere å stemme fram sine kandidater, er fortsatt ulovlig etter stemmerettsloven.

Jussprofessor Nicholas Stephanopolous ved Harvard omtaler på Twitter søksmålet som et skoleeksempel på den typen diskriminering som er mot loven. Han sier det er fullt mulig å tegne opp et andre valgdistrikt der svarte velgere er i flertall. Stephanopolous trekker fram at både diskriminering på bakgrunn av rase og polarisering har nådd nye høyder.

[ Valgene som venter i 2022 – fra Frankrike til USA ]

Avvist i Ohio

Nytegning av valgdistrikter skjer normalt hvert tiende år etter folketellingen. Det er ikke alltid politikerne som tegner kartene, for noen delstater har oppnevnt uavhengige kommisjoner.

Det er også pågående søksmål mot opptegningen i andre amerikanske delstater. Både i Texas og North Carolina anklages folkevalgte for å ulovlig ha inndelt valgdistrikter basert på rase.

Tidligere i januar avviste Ohios øverste domstol den nye inndelingen av valgdistrikter i delstaten. Velgerne i Ohio stemte i 2018 for en grunnlovsendring som innebar et system for å unngå gerrymandering. Dommeren skriver i kjennelsen at det er åpenbart at kommisjonen ikke har respektert velgernes ønske om å få slutt på gerrymandering.

I tillegg til opptegningen av valgkretser, er det også innført nye og strengere lokale valglover av republikanske folkevalgte i flere delstater. 18 delstater har så langt innført nye lover som gjør det vanskeligere å stemme, skrev CNN i fjor.

Tross demokratisk motstand og forsøk på å trenere prosessen, fikk republikanerne i Texas i fjor til slutt innført en ny lov som kommer med flere begrensninger på stemmegivning. Blant annet innføres det forbud mot å stemme døgnet rundt, som var mulig i Harris County, der storbyen Houston ligger, under presidentvalget i 2020. Muligheten for å stemme døgnet rundt var særlig populær blant skiftarbeidere.

Det settes også en stopper for drive-in stemming, altså at man kunne stemme fra bilen sin. Flere organisasjoner, som blant annet representerer minoriteter og uføre, har gått til sak mot endringene. Kritikere mener lovendringene i realiteten betyr innstramminger i stemmeretten. Det vil også ramme befolkningen skjevt.

[ Republikanerne i Texas vil innføre svært streng valglov ]

Biden i hardt vær

8. november skal det holdes såkalt mellomvalg i USA. Alle de 435 setene i Representantenes hus er på valg, det samme er 34 av 100 Senatsplasser.

Demokratene har flertall i begge Kongressens kamre etter valget i 2020, men et stort spørsmål er om de vil klare å holde fast ved den makta. Partiet er i motvind om dagen, og flere av president Joe Bidens reformplaner har møtt hard motstand, også innad i eget parti. Mister partiet i tillegg flertallet i et eller to kamre, kan det bli enda vanskeligere å få gjennomført Bidens politikk.

Samtidig er det vanlig i mellomvalg at partiet til den sittende presidenten taper terreng. Det fikk blant andre George W. Bush erfare i 2006 og Barack Obama i 2010. I 2018 gikk det ut over Trump, da demokratene sikret kontroll over Huset.

Republikanerne øyner mulighet til å vinne fram, særlig ettersom Joe Biden etter ett år ved makta er den nest minst populære amerikanske presidenten. Kun Trump var mindre populær ett år inn i sin presidentperiode.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen