Verden

– Frykter for hvordan demokratiet vårt vil se ut

Etter en sterk høst for Demokratene, er det gode tall for Republikanerne igjen kort tid før valget i USA. – Jeg frykter for hvordan demokratiet vårt vil se ut, sier demokratisk aktivist.

PALM BEACH, FLORIDA (Dagsavisen): – Alt bekymrer meg, sier Dawn Greener.

Det er høyspenning på begge sider foran mellomvalget 8. november.

Dawn Greener er bekymret for demokratiet i USA.

Dawn Greener og en gjeng andre demokratiske aktivister har møtt opp på hjørnet i et veikryss i Palm Gardens. De danser og hopper med plakater for Demokratene, og bilister som støtter dem tuter på vei forbi. Stemningen er topp, men det hviler et alvor under, før valget mange mener er historisk viktig.

Daler

Mellomvalg er stort sett veldig vanskelige for det styrende partiet, men i sommer og høst hadde Demokratene en god periode, særlig fordi abortsaken og våpenkontroll var saker i nyhetsbildet.

Men nå har inflasjon skapt bekymring hos velgerne, og immigrasjon og kriminalitet har fått mye oppmerksomhet. Det tjener Republikanerne på, og en ny måling fra Siena College/The New York Times viser at partiet har momentum. Flere sier de skal stemme Republikanerne nå enn i september, og omvendt for Demokratene, viser målingen. De som er mest redd for økonomien foretrekker Republikanerne i overveiende grad, viser målingen.

Partiet som har presidenten sliter som regel i mellomvalg. At det nå er inflasjon gjør det ikke lettere for Demokratene og Joe Biden.

I dag har Demokratene flertall i Representantenes hus og i praksis flertall i Senatet, som er delt 50/50 mellom de to partiene, men der visepresident Kamala Harris har en ekstra stemme. Målinger nå viser at Republikanerne ligger an til å ta over flertallet i Huset, mens Demokratene ligger noe bedre an i valget til Senatet enn Republikanerne. Valget står også om en rekke guvernørposter i de ulike delstatene.

Dawn Greener er ikke i tvil om hva som står på spill ved valget.

– Stemmerettigheter og kvinners rett til å velge.

– Republikanerne har gjort det vanskeligere og vanskeligere for mange velgere å stemme, ved å begrense tidspunktene, begrense måten de kan stemme på og legge så mange begrensninger på det. Demokratene kjemper for å gjøre det lettere å stemme. Rettferdig, lovlig, men lettere. Det skal være tilgjengelig for alle. Så for oss er det det viktigste, i tillegg til kvinner rett til å velge, sier Greener.

Hun representerer Blue Wave Coalition, som ikke er en formell del av det demokratiske partiet, men som driver arbeid rettet mot velgere og aktivisme for Demokratene.

– Fryktet det

Det var et jordskjelv da Høyesterett i juni besluttet å sette til side høyesterettskjennelsen Roe v. Wade fra 1973, som hadde fastslått at USAs grunnlov ga rett til abort. Etter avgjørelsen i juni har en rekke stater forbudt abort. Nå er det opp til hver enkelt stat hva slags lover som skal gjelde.

– Jeg fryktet at det kunne skje. Jeg trodde ikke det ville skje, for jeg prøver som regel å tenke positivt. Men jeg var ikke overrasket likevel, sier Greener.

– De som har fulgt med, har sett at det republikanske partiet har jobbet for dette i år etter år, så langt tilbake som 15–20 år, og de har ikke tiet om det. Dette er noe de vil, og det appellerer til evangelistene i deres base. Det var dessverre ikke sjokkerende, men jeg hadde håpet jeg aldri ville oppleve den dagen, sier hun.

– Veldig motiverte

Demokratene har sett en økt mobilisering i USA i høst på grunn av abortsaken, men Greener vet ikke om det vil manifestere seg ved valget.

– Jeg kan bare håpe på det. Vi får se. Men om dét ikke gjør det, vet jeg ikke hva som skal til, sier hun.

Florida er tradisjonelt en vippestat, men Republikanerne har festet et kraftigere grep der i det siste. Det vil disse demokratiske aktivistene gjøre noe med.

Organisasjonen hun er en del av, retter seg kun mot registrerte demokrater; å sikre at de bruker stemmeretten.

– Det vi ser er at de registrerte demokratene vi snakker med er veldig motiverte. Mange av dem skal stemme. En del stemmer ikke like ofte i mellomvalgene som ved presidentvalgene, men i år virker de mer motiverte enn ellers, og det er flott. Men vi trenger også uavhengige til å stemme.

Hun tror mange velgere har tatt rettighetene for gitt.

– Mange håper nå at kvinnene kommer ut og stemmer. Jeg gjør også det, men det berører menn også, så klart – alle som har en datter, kone, barnebarn, mor. Menn må våkne også, og kjempe for disse rettighetene, akkurat som vi gjør når det gjelder LHBTQ-rettigheter; man trenger ikke være LHBTQ for å kjempe for deres rettigheter, og det samme gjelder for kvinners rettigheter.

I Florida er det fortsatt lovlig med abort, og det gjelder opp til 15 uker. Men etter at mange sørstater har forbudt abort, opplever staten at mange kvinner kommer til Florida for å ta abort.

Republikansk vind

Florida er tradisjonelt en vippestat, der begge partier har en sjanse, og i presidentvalg har ingen president vunnet med mer enn fem prosentpoeng. Men trenden går i republikansk retning, noe som gir guvernør Ron DeSantis og sittende senator Marco Rubio en fordel framfor de demokratiske motpartene Charlie Crist (guvernørkandidat) og Val Demings (kandidat til Senatet).

Kongressvalget i år kan bli en test på om Republikanerne virkelig har festet grepet i staten. Ved guvernørvalget for fire år siden vant republikanske Ron DeSantis med hårfin margin over sin demokratiske motpart. Floridas to senatorer er nå republikanske. Nå er det en senatsplass som står på valg.

Ut fra kongressvalget i 2018 så man hvilke preferanser de ulike velgergruppene i Florida generelt hadde: Områder med høy andel minoriteter stemte i større grad på Demokratene, og det samme gjaldt områder med velgere med god utdanning og økonomi, ifølge en oversikt på Politico. Aldersmessig så man ikke så stor forskjell på hvilket parti de stemte på.

En nasjonal måling nylig viste at republikanske velgere mener økonomi er det viktigste temaet før valget (52 prosent), mens 18 prosent av dem oppgir immigrasjon. Demokrater sier demokrati (32 prosent), abort (21 prosent) og helse (15 prosent) er viktigst.

Spørsmålet nå er om Demokratene vil tape mye på at økonomi og inflasjon er et viktig tema.

Dawn Greener mener det vil bli en faktor.

– Jeg mener det ikke er én persons feil, det er definitivt ikke Joe Bidens feil at det er inflasjon, og jeg mener Demokratene har gjort hva de kan for å bekjempe det. De har hjulpet arbeiderklassefolk, og det er budskapet vårt til velgerne. Og vi må beholde Representantenes hus og Senatet for å oppnå disse målene, sier hun.

Mye på spill

Ikke bare vil dette valget avgjøre sammensetningen i Kongressen, men også vise hvorvidt republikanske kandidater som støtter og er støttet av Donald Trump, vil vinne fram. Hvordan de gjør det i valget, kan bli en viktig pekepinn for om Trump selv stiller igjen ved presidentvalget i 2024.

For president Joe Biden vil kongressvalget vært svært viktig for om han får gjennomført sin politikk de neste to årene. Selv om han ikke er på valg, vil det også kunne bli ansett som en vurdering av hans jobb som president og påvirke om han stiller i neste presidentvalg.

Dawn Greeners håp er at flere enn de vanlige bruker stemmeretten i år.

– Målingene er basert på dem som sannsynligvis skal stemme, altså de som har stemt ved tidligere mellomvalg. Vårt håp er at velgere som det er mindre sannsynlig at stemmer, også kommer ut nå, på grunn av de sakene som stemmerettigheter og kvinnerettigheter.

– Jeg frykter for hvordan demokratiet vårt vil se ut om det fortsetter sånn.

– Kan skje igjen

Mange spekulerer på om Floridas republikanske guvernør, Ron DeSantis, kanskje vil bli prøve seg som presidentkandidat ved neste valg.

– Jeg har ingen respekt for ham. Jeg håper han ikke blir vår guvernør igjen, og jeg håper han aldri kommer nær presidentskapet.

Hun begynte å frykte for utviklingen da Donald Trump ble valgt til president i 2016.

– Det var aha-øyeblikket – da jeg visste at vi må stå opp og kjempe. Det har aldri blitt bedre eller virket mindre truende etter det.

Stormingen av Kongressen 6. januar 2021 var et nytt skremmende øyeblikk.

– Det er veldig skremmende at det skjedde i landet vårt. Og jeg tror at dersom de ikke straffes, vil det skje igjen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Mellomvalget i USA

  • Mellomvalget i USA avholdes hvert fjerde år, halvveis i presidentperioden.
  • I år er valgdagen tirsdag 8. november.
  • Det skal holdes valg til alle de 435 setene i Representantenes hus i Kongressen, samt til 34 av de 100 setene i Senatet.
  • Representantene i Representantenes hus velges for to år om gangen, mens senatorene velges for seks år om gangen.
  • Det skal også velges guvernør i 39 delstater og territorier. I tillegg er det en rekke lokale poster som skal fylles.
  • Demokratene har i dag flertall i Representantenes hus, og i praksis et knappest mulig flertall i Senatet som følge av visepresidentens dobbeltstemme.

(NTB)

---





Nyeste fra Dagsavisen.no: