Tirsdag 8. november er det tid for mellomvalg, eller Kongressvalg, i USA: to år etter at Biden selv gikk seirende ut av presidentduellen mot Donald Trump. I et lite antall stater skal velgere bestemme hvordan de skal håndtere abortspørsmålet, skriver CNN.
Abortrettigheter har fått økt betydning og vært blant de viktigste sakene i mellomvalget etter USAs høyesteretts dom kom i sommer; den nasjonale retten til selvbestemt abort ble fjernet, og delstatene står i prinsippet fritt til å forby abort.
Kansas var først ut
Kansas var den første staten som lot velgerne ta del i abortspørsmålet, og etter primærvalget i august valgte de å avvise en statlig grunnlovsendring, som ville gitt statlige lovgivere grønt lys til å bidra til å vedta mer restriktive abortlover.
Fire andre stater - California, Kentucky, Montana og Vermont - vil ha abort på stemmeseddelen i november, mens Michigan vurderer det, ifølge CNN. I de overnevnte statene skal abortspørsmålet stemmes over samtidig som det skal holdes valg til alle de 435 setene i Representantenes hus i Kongressen, samt til 34 av de 100 setene i Senatet.
[ Prøvde Trump å hindre politiets arbeid? Det kan i så fall felle ham ]
Demokratene har flertall
Representantene i Representantenes hus velges for to år om gangen, mens senatorene velges for seks år om gangen. Det skal også velges guvernør i 39 delstater og territorier.
Demokratene har i dag flertall i Representantenes hus, og i praksis et knappest mulig flertall i Senatet som følge av visepresidentens dobbeltstemme. I nominasjonsvalgene avgjøres hvem som blir de to partienes kandidater i de mange ulike valgene som til sammen utgjør mellomvalget.
[ Valgene som venter i 2022 – fra Frankrike til USA ]
---
Fakta om abortsaken i USA
- USA har ingen formalisert, nasjonal abortlov tilsvarende den vi har i Norge. I stedet har det vært en høyesterettsavgjørelse fra 1973 som sikrer kvinners rett til abort. Kjennelsen omtales som «Roe vs. Wade».
- En senere kjennelse slo fast at amerikanske kvinner har rett til å ta abort helt fram til fosteret er levedyktig. I USA settes denne grensen så sent som i 23. eller 24. uke i svangerskapet. I Norge godtas abort bare unntaksvis etter uke 22, og norske kvinner som vil ta abort etter uke 12, må sende søknad til en abortnemnd.
- Disse kjennelsene ble fredag overstyrt av Høyesterett.
- Abortspørsmålet er svært betent i USA. Motstanden mot abort er særlig sterk i konservative delstater i sør og i Midtvesten. I mer liberale områder på øst- og vestkysten er folk i større grad for kvinners rett til abort.
- Over tid er abortspørsmålet i økende grad blitt polarisert, i likhet med mange andre politiske saker i USA.
- Meningsmålinger har over tid vist at et flertall i den amerikanske befolkningen ønsker å bevare «Roe vs. Wade».
- Tidligere president Donald Trump fikk utnevnt hele tre høyesterettsdommere, og alle disse anses som politisk konservative. Dermed fikk USAs høyesterett et konservativt flertall.
- Domstolen har nå vurdert en abortlov som er vedtatt i Mississippi. Den forbyr de aller fleste aborter etter 15. uke i svangerskapet. Høyesterett godtar loven i Mississippi og opphever dermed den føderale retten til abort som ble sikret med kjennelsen «Roe vs. Wade».
---
[ Biden: Trumps støttespillere ønsker å ta USA bakover i tid ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
