Flere saker er under aktiv etterforskning, både på føderalt og delstatsnivå, men Trump selv er ikke siktet eller tiltalt. Det betyr heller ikke at han noen gang kommer til å bli det. Det har aldri tidligere blitt reist tiltale mot en tidligere president, og i USA er det en sedvane å ikke ta grep som kan ses å påvirke kommende valg. USA holder såkalt mellomvalg i november i år. Alle de 435 setene i Representantenes hus er på valg, det samme er 34 av 100 Senatsplasser.
Vox har laget ei liste over de fire store aktive etterforskningene knyttet til Donald Trump. Nettsida har bedt om kommentar fra ekspresidentens team til etterforskningene, men fikk ikke svar.
Dette er etterforskningene:
1: Justisdepartementets etterforskning av Mar-a-Lago-dokumenter
FBI gjennomsøkte tidligere i sommer Trumps eiendom Mar-a-Lago i Florida.
Justisdepartementet etterforsker nå oppbevaringen av topphemmelig materiale og andre graderte dokumenter etter at Trump forlot Det hvite hus. FBI sier at de fant mer enn 11.000 dokumenter der, blant dem 100 som var merket som graderte. FBI har ikke gått ut med detaljer om innholdet, men ifølge The Washington Post skal dokumentene blant annet ha inneholdt informasjon om et annet lands atomarsenal.
Ekspresidenten etterforskes nå for mulige brudd på spionasjeloven, og anklages for med viten og vilje ha beholdt informasjon om nasjonal sikkerhet. Myndighetene skal før ransakelsen ha forsøkt å få alle dokumentene tilbake.
Trump avviser at han har gjort noe ulovlig.
En rettsordre som påla justisdepartementets etterforskere å vente på at en uavhengig etterforsker først skulle gå gjennom dem, slik Trump ville, ble satt til side onsdag. Avgjørelsen fra en føderal ankedomstol betyr dermed at justisdepartementet kan fortsette å gå gjennom dokumentene. I avgjørelsen viser ankedomstolen blant annet til at Trump ikke la fram bevis for at han har avgradert de rundt 100 dokumentene som ble funnet på eiendommen, slik han selv har hevdet, skriver NTB.
Saken tok enda en ny vending torsdag. I et intervju på den tidligere favorittkanalen Fox News ble Trump spurt om hvilke steg han hadde tatt for å avgradere dokumentene.
– Ulike folk sier forskjellige ting, men så vidt jeg forstår det, hvis du er president i USA kan du avgradere bare ved å si det er avgradert, eller bare ved å tenke på det, sa Trump.
Han påsto at det ikke nødvendigvis må være en prosess for å gjøre det, skriver The Guardian. Trump fortsatte med å si at da han forlot Det hvite hus, var dokumentene avgradert.
[ Pengeinnsamling for Trump: Samlet inn 40 dollar ]
2: Justisdepartementets etterforskning av kongresstormingen 6. januar
Den andre føderale etterforskningen der Trump er tema, handler om stormingen av Kongressen 6. januar 2021. Tusenvis av Trump-tilhengere stormet Kongressen samme dag som de folkevalgte var samlet for å godkjenne valgresultatet. Tidligere på dagen holdt Trump et folkemøte i Washington DC, og i en tale gjentok han blant annet de udokumenterte og tilbakeviste påstandene om valgfusk i presidentvalget, og han ba tilhengerne sine gå mot kongressbygningen.
Flere av dem hørte på ham. Rundt halvannen time seinere klarte anslagsvis 2.000 demonstranter å ta seg inn i bygningene.
Så langt har minst 830 personer blitt tiltalt etter stormingen. Justisdepartementet holder fram med etterforskningen, men det er enn så lenge usikkert om etterforskningen tar for seg Trumps rolle i det hele, og om de i så fall nærmer seg tiltale, skriver Vox.
Representantenes hus har gjennomført sin egen etterforskning av stormingen, og den såkalte 6. januar-komiteen har fått stor oppmerksomhet. De har stevnet en rekke av Trumps nære medarbeidere og støttespillere. Flere av Trumps nærmeste medarbeidere har nektet å forklare seg.
Dagsavisen skrev i sommer at komiteen som etterforsker opptøyene, mener justisdepartementet allerede har funnet nok bevis til å straffeforfølge Trump. Den tidligere presidenten kan eventuelt tiltales for på ulovlig vis ha forsøkt å holde seg ved makten.
Det er overlapp mellom de to etterforskningene: de føderale etterforskerne har bedt om å få overlevert de samme arkivdokumentene om Trump-administrasjonen som 6. januar-komiteen allerede har fått.
En dommer har tidligere sagt at Trump trolig har brutt to lover: den ene handler om å hindre kongressens offisielle oppgave, den andre går på at det er en forbrytelse å konspirere til bedrageri mot staten. Den siste innebærer at to eller flere personer jobber sammen for å undergrave kjernefunksjoner i statsapparatet, ifølge nettsida Grid. Maksstraffen for brudd på den første loven er 20 år, den andre fem.
Dersom justisdepartementet til sjuende og sist sikter Trump, vil han ha krav på juryrettssak.
[ Ett år etter stormingen av Kongressen: – Vi var fanget ]
3: Etterforskning av valggjennomføring i Georgia
Dommere i delstaten Georgia sa i januar ja til å nedsette en storjury i etterforskningen av om Trump og flere andre personer forsøkte å påvirke valget. Storjuryen skal være med på å avgjøre om den tidligere presidenten og flere andre brøt loven da de forsøkte å presse politikere i Georgia til å annullere Joe Bidens seier i delstaten i fjorårets presidentvalg, ifølge NTB.
Den pågående etterforskningen er også rettet mot en nær Trump-medarbeider, advokaten Rudy Giuliani. Giuliani var sentral i forsøket på å overstyre Joe Bidens valgseier.
Han er imidlertid heller ikke den eneste i Trumps indre krets som etterforskes i Georgia. Senator Lindsey Graham ble i juli stevnet med beskjed om å møte for storjuryen. Etterforskningen ønsker blant annet svar i forbindelse med to telefonsamtaler mellom Graham og Georgias administrasjonsminister, republikaneren Brad Raffensperger.
Dersom Giuliani, Graham eller andre til slutt blir tiltalt eller dømt i Georgia, er det et spørsmål om også Trump trekkes inn.
Trump ringte også Raffensperger og ville som kjent at delstaten skulle «finne» stemmer, for at Trump skulle kunne stikke av med seieren i presidentvalget i delstaten og slik fortsette som USAs president. Det nektet Raffensperger å gjøre. Trump nekter selv for å ha gjort noe galt.
[ USA-ekspert etter høring: – Avkler Trump politisk ]
4: New Yorks søksmål mot Trump og barna
Det foregår to separate etterforskninger i New York rettet mot Trump-organisasjonen og tilknyttede selskaper. Den ene er en tre år lang sivil etterforskning av Trump og hans næringsvirksomhet.
Denne uka saksøkte New Yorks justisminister Letitia James ekspresidenten og tre av barna hans for bedrageri. Det er ikke snakk om en strafferettslig siktelse, ifølge The New York Times. James ønsker å forhindre Trump fra å kunne drive næringsvirksomhet i delstaten New York igjen. Hun krever også at Trump betaler 250 millioner dollar i bøter. Søksmålet er også rettet mot ekspresidentens barn Ivanka, Eric og Donald Trump junior, skriver NTB.
Trump anklages blant annet for å ha oppgitt falske opplysninger om størrelsen på sin formue for å urettmessig berike seg selv. Ifølge James var deler av formålet å betale lavere skatt. James hevder videre at etterforskningen har avdekket mulige lovbrudd i form av forfalskning av forretningsdokumenter, utstedelse av falske regnskaper, forsikringssvindel og banksvindel.
Opplysninger om dette blir oversendt til den føderale påtalemyndigheten. Det kan bety at også denne etterforskningen løftes opp på føderalt nivå.
En av Trumps advokater, Alina Habba, har avvist at Trump-familien har gjort noe galt og hevder søksmålet er politisk motivert. Ekspresidenten selv har kalt søksmålet for «nok en heksejakt».
