Krever nye regler mot bombing i byer

– Kanskje det aller mest groteske er at de som rammest hardest, det er barn.

Henriette Westhrin er generalsekretær i Norsk Folkehjelp. Fagbevegelsens hjelpeorganisasjon er ikke i Ukraina, men har siden tidlig på nittitallet jobbet med beskyttelse av sivile mot eksplosive våpen.

– Når eksplosiver treffer områder hvor det er mye bygninger, så får du rikosjetter, voldsomme trykkbølger som beveger seg mellom bygg. Du får glass som knuser, og bygninger raser. Du får langt mer enn bare de bygningene som treffes, sier hun.

– Så har du langtidsskadene som handler om at infrastruktur blir ødelagt, vann forurensa, sjukehus ødelegges. Veier, gater, meierier, kornlagre. Om krigen var over i dag hadde du antakelig måtte slite i årtier allerede, med det vi nå har sett i Ukraina.

[ «Russlands invaderende krig i Ukraina kan ikke stå ubesvart» ]

Ni av ti som rammes er sivile

Tidligere har kampen stått for å forby klasebomber og landminer. Nå jobber Folkehjelpa med å få regler mot bruken av eksplosive våpen, altså det meste annet enn kuler, i byområder.

– De fleste eksplosiver er utvikla for bruk på åpne sletter, ikke i byer. Ni av ti som rammes når eksplosive våpen rammer i urbane strøk er sivile, sier Westhrin.

– Nok en gang er det en krig som pågår i byer, og dette rammer først og fremst sivile. Flere og flere bor i byer. Så det er der kriger mer og mer pågår, sier generalsekretæren.

Hun mener vi kan se tydelige resultater av reglene mot for eksempel klasevåpen, selv om ikke alle land følger forbudet.

– Det trengs strengere regulering av krigføring. Det har effekt. Folkeretten er full av regler for hvordan krig skal foregå. Og selv om ikke alle følger folkeretten er det forbausende mange som gjør det, sier hun.

Mangler respekt for folkeretten

Nå i februar skulle det vært et større møte i Genève, om en «Ewipa»-erklæring. Ewipa står for explosive weapons in populated areas. Målet er å få på plass en erklæring som problematiserer bruken av eksplosive våpen i byer, og prosessen har pågått i mange år.

– Du får ikke et forbud, det er ikke realistisk. Men du får kjøreregler. Som at det gjøres en grundigere vurdering av hvor stor grad sivile rammes av et konkret angrep, særlig på lengre sikt. Dermed vil en ansvarlig måtte stå til ansvar etterpå, og svare på hvorfor en konkret bombing ble gjennomført?

– Vi ønsker en endret praksis, hvor man ikke lenger ukritisk kan rasere et helt nabolag uten at noen stiller spørsmål etterpå, sier hun.

– Er det noen grunn til å tro at Putin forholder seg særlig nøye til disse tinga?

– Nei. Putin har brukt klasevåpen i Syria, selv om det er forbudt. Vi vet ikke sikkert om klasevåpen er brukt i Ukraina i denne runden, men de har blitt brukt tidligere. Krig er også informasjonskrig, men dersom det har skjedd igjen er det fryktelig alvorlig. Klasevåpen kan ikke skille mellom sivile og militære fordi de spres over et stort område og udetonerte småbomber blir liggende udetonerte i nabolag lenge etter at krigen er over.

Westhrin forteller at Folkehjelpa fortsatt rydder klasebomber i Libanon, etter krigen i 2006.

– Putin har ikke spesielt mye respekt for folkeretten. Men vi mener likevel det vil ha en normativ effekt. Og det kanskje vil gjøre at sanksjoner blir enda strengere, og at også resten av verdenssamfunnet vil se hva som er akseptert og ikke. Vi tror omfanget av klasevåpen kunne vært enda større dersom det ikke var forbudt, sier hun.

[ Russer i Kirkenes: – Vi må ikke skli mot aggresjon ]

Molotovs gjør at sivile bli legitime mål

På den andre sida påpeker hun at begge sider i krigen gjør bekymringsfulle ting.

– Oppfordringa fra Ukraina om å be folk lage sine egne molotov cocktails, det gjør jo at sivilbefolkninga blir legitime mål. Har du kasta en molotov har motstanderne rett til å angripe tilbake. Det bekymrer oss, sier hun.

For ordens skyld: En molotov cocktail er en hjemmelaget brannbombe.

Frykter atomkatastrofe

– Noe som gjør dette enda mer dramatisk er at den ene staten som nå går til krig er en atomvåpenstat.

Putin har truet med «konsekvenser de aldri før har opplevd». Dette kan oppfattes som en klar trussel om bruk av atomvåpen, mener Westhrin.

– Er det virkelig sånn det må forstås?

– Ja, vi mener dette er en dårlig skjult trussel om bruk av atomvåpen. ICAN og flere andre tolker det på den måten.

[ Krigen i Ukraina bekymrer norske strålevernsmyndigheter ]

– Men er dere faktisk redde for at Putin skal bruke atombomber mot Ukraina?

– Det er skummelt og skadelig nok at han indirekte truer med det. Det er forbudt både å lagre, bruke og true med å bruke kjernevåpen. Bare det å true skaper en veldig dramatisk situasjon. Men vi er også redd for at krigen kan eskalere så kraftig at det faktisk blir vurdert som en reell mulighet å bruke atomvåpen. Særlig en krig som denne, der cyberangrep og feilinformasjon er en del av krigsstrategien, kan det oppstå situasjoner som gjør at man kommer så langt at det blir vurdert som et reelt alternativ. Så lenge et land i krig har atomvåpen, er det en fare for at de kan bli benyttet. Det er jo derfor vi er så opptatt av disse våpnene må forbys.

– Hva med atomkraftverk. Er dere redde for angrep på dem?

– Ja. Det er klart det er grunn til bekymring. Det kan gi ekstreme miljøkonsekvenser. Vi ser allerede at radioaktivt støv virvles opp i Tsjernobyl. Nå er det krig i områder med atomkraftverk. Det er grunn til bekymring, ja. Man kan lage et nytt Tsjernobyl ved å bombe en reaktor, og på den måten skape store og langvarige problemer. Men vi er også bekymret for at oljeanlegg, fabrikker og lagre som inneholder giftige eller miljøfarlige våpen blir bomba. Krig skaper også store miljøproblemer, noe som det generelt er for lite oppmerksomhet rundt.

[ Aslak Sira Myhre: – For den som vil ha fred handler det om å prøve å forstå ]

Ber om norsk engasjement

Nå håper Norsk Folkehjelp at Norge vil bidra til arbeidet med regulering av «ewipa».

– Vi er spente nå, med ny regjering. Norge har absolutt vært støttende. Irland har gått i front, og Norge har vært en positiv aktør. Men vi kunne tenkt oss større engasjement fra Norge, og håper vi ser det framover.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen