Drapsdømt får strafferabatt
Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til drapsdømte Svein Jemtland med 125 dager etter et hundretalls ulovlige nakenvisitasjoner.
– Han er tilfreds med å bli hørt på at han er blitt utsatt for 250 menneskerettskrenkelser i form av ulovlige nakenvisitasjoner, isolasjon og urinprøvetaking, men skuffet over at hans forklaring ikke ble lagt til grunn, sier hans forsvarer Lars Mathias Undheim til VG.
Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel dømt for å ha skutt og drept kona Janne Jemtland utenfor familiens hjem i Brumunddal i romjulen i 2017.
Lagmannsretten konkluderer med at nakenvisitasjonene var et brudd på artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Selv påsto Jemtland at han hadde blitt utsatt for 644 ulovlige nakenvisitasjoner, men ifølge VG har retten bare lagt til grunn 235 visitasjoner mellom 2018 og 2019 til grunn i sin dom.
(NTB)
Bil kjørte på folkemengde i Tyskland
En mann har kjørt en bil gjennom en folkemengde i byen Passau i Sør-Tyskland. Antallet skadede er uklart, men mannen er arrestert.
Mannen er arrestert av politiet. Hans kone og datter skal være blant de skadede, skriver Bild.
Politiet kan ikke utelukke at det er gjort med vilje, skriver det tyske nyhetsbyrået DPA.
Byen Passau ligger i Bayern i Sør-Tyskland, ved grensen til Østerrike.
Varsler styrtregn på Østlandet
Søndag ettermiddag kan det komme et kraftig styrtregn over deler av Østlandet og på Sørlandet. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.
Farevarselet gjelder fra klokken 12 søndag og fram til klokka 21.
Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet.
Området som blir rammet er fra Arendal i sør og opp til Minnesund i nord, altså fylkene Agder, Telemark og Vestfold, Buskerud og Akershus.
Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere, samt for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Det kan bli lokalt vanskelige kjøreforhold, og fare for lyn. Rens stikkrenner og avløp og kjør forsiktig om du skal ut med bilen, skriver Meteorologisk institutt.
(NTB)
Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Trafikkulykke i Hvalertunnelen
Fire personer er kjørt til Kalnes sykehus etter en påkjørsel bakfra i Hvalertunnelen i Fredrikstad. En av personene kan være hardt skadet, opplyser politiet.
Totalt var tre biler involvert i ulykken, som politiet først meldte om klokken 10.42 lørdag formiddag.
Opprinnelig ble det meldt at de involverte ble undersøkt av helsepersonell på stedet og at ingen ble ansett som alvorlig skadet, men i en oppdatering klokken 11.09 skriver Øst politidistrikt på politiloggen at totalt fire personer kjøres til sykehus, og at en av dem muligens er hardt skadet.
Ulykken skjedde på fylkesvei 108 Hvalertunnelen da en bil ble påkjørt bakfra, snurret og frontkolliderte med en møtende bil.
Bilberger er på vei, og Hvalertunnelen er stengt i begge retninger som følge av ulykken.
To av bilene må fjernes av bilberger, mens den tredje bilen er kjørbar og kjørt ut av tunnelen.
(©NTB)
Omkom i trafikkulykke i Volda
En mann i 60-årene omkom etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, meldte Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
Politiet skrev først at ulykken framsto som alvorlig, at en person var alvorlig skadet og at det pågikk livreddende førstehjelp på stedet.
I en oppdatering bekrefter politiet at den ene motorsyklisten er død, og at den andre er fraktet i ambulansehelikopter til sykehus. Pårørende er varslet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
(NTB)
Dødsfall på Equinors Empire Wind-prosjekt
Mandag omkom en ansatt hos en av Equinors amerikanske underleverandører på supplyskipet Polaris. Skipet er knyttet til det omstridte havvindprosjektet.
Den omkomne var ansatt hos underleverandøren Tidewater, som eier supplyskipet. Equinor bekrefter hendelsen og uttrykker sin dypeste medfølelse til de berørte, skriver Stavanger Aftenblad.
Den amerikanske kystvakten etterforsker nå dødsfallet. Tidewater opplyser at førstehjelpsprosedyrer ble iverksatt umiddelbart, men liv kunne dessverre ikke reddes. Selskapet har ikke oppgitt dødsårsaken, men forsikrer at de vil samarbeide fullt ut med kystvakten for å avklare hendelsesforløpet.
Hendelsen skjedde under det som beskrives som normale operasjoner på supplyskipet.
Empire Wind-prosjektet, som skal plassere 54 vindturbiner utenfor kysten av New York og New Jersey, har møtt flere utfordringer. Arbeidet ble midlertidig stoppet i april grunnet en ordre fra Trump-administrasjonen, men ble gjenopptatt i mai. Nylig har lokale fiskere og miljøorganisasjoner også saksøkt Equinor i et forsøk på å stanse utbyggingen
(©NTB)
Unrwa-sjefen refser Sveriges støttestans
Sverige har ennå ikke gjenopptatt støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa). Det er ikke sjef Philippe Lazzarini fornøyd med.
– Sverige har vært en langvarig og pålitelig partner for Unrwa, både politisk og økonomisk. Beslutningen om å plutselig slutte å støtte oss kom som en stor overraskelse og har hatt en svært negativ effekt, sier Lazzarini til den svenske avisa Dagens Nyheter.
Sverige stanset bistanden til Unrwa i desember 2024. Avgjørelsen kom på bakgrunn av at Israel forbød hjelpeorganisasjonen fra å operere i israelskokkuperte områder.
Svenske myndigheter mente at Israels forbud gjorde det vanskeligere for Unrwa-støtten å komme fram til de som trenger det, og sa at de heller ville støtte Gaza gjennom andre hjelpeorganisasjoner.
Lazzarini kaller dette «tomme unnskyldninger», og sier at Unrwa fortsatt driver virksomhet både i Gaza og Vestbredden.
– Vi er den eneste organisasjonen som leverer grunnleggende tjenester inne i Gaza. Vi har åpne helsesentre, sanitæranlegg i flyktningleirer for å forebygge sykdom, vannforsyning og mye mer.
Israel har lenge beskyldt Unrwa for å ha tette forbindelser til Hamas. En gransking, ledet av Frankrikes tidligere utenriksminister Catherine Colonna, konkluderte tidligere i år med at det ikke var lagt fram bevis for at UNRWA-ansatte var medlem av terrorgrupper.
I kjølvannet av en israelsk anklage tidligere i år om at UNRWA-ansatte deltok i Hamas' angrep mot Israel, besluttet en rekke land å midlertidig stanse bistand til hjelpeorganisasjonen. De fleste landene gjenopptok bistanden noen måneder senere.
(©NTB)
Delvis kontroll på brann i Lærdal
Brannen i en av de to bygningene i Lærdal er slukket, mens det fortsatt jobbes med slukking i den andre trebygningen
Det opplyser vaktkommandør Tore Fanebust i 110-sentral Vest i en melding til pressen klokken 9.31.
Brannen i det ene bygget er slukket, mens de jobber med slukking i det andre bygget, opplyser branninspektør Svein Ove Åmas til Firda.
Politiets innsatsleder på stedet, Joachim Malterud, sier til NTB i 10.30-tiden at brannmannskapene nå har delvis kontroll på brannen.
Redusert spredningsfare
– Den er ikke slukket, men spredningsfaren er redusert. Det er en massiv innsats her på stedet, og mannskapene jobber iherdig, sier han.
Vinden skaper foreløpig ikke noen problemer for brannmannskapene.
– Det er lite vind, men det er en del trekk i området, opplyser Malterud.
Brannen oppsto i en butikk i et eldre trebygg i sentrum av Lærdal. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyste politiet at brannen hadde spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg startet.
Mye røyk
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
Brannmannskapene var raskt på stedet med ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
I en oppdatering på politiloggen klokken 9.20 opplyser politiet at brannvesenet jobber med å begrense brannen og spredningsfaren til en husrekke med fire hus i Øyregata. Det er fremdeles en god del røyk i området, men det brenner for øyeblikket kun på loftet i en av bygningene.
– Det er for tidlig å si noe om brannårsaken, skriver Dahl-Michelsen.
Over 30 evakuerte
Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Det er samlet cirka 30 evakuerte på hotellet som politiet har oversikt over.
En del har også evakuert seg selv fra Øyragata og gått andre steder så politiet har per nå ikke et helt nøyaktig antall som er evakuert, skriver han i en oppdatering klokken 10.03.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
– Det vi har lært fra forrige gang er at man må trykke på den store rade knappen tidlig, ikke avvente. Nabokommunene kom raskt til unnsetning, og samarbeidet med brannmannskapene derfra har fungert, sier Mo til Firda.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Musk: Det er behov for et nytt parti i USA
Elon Musk mener det er behov politisk parti i USA som kan representere alle dem som føler at de ikke passer hos de to etablerte partiene.
Torsdag gjennomførte Musk en meningsmåling blant sine følgere på X, hvor han spurte om det var nødvendig med et parti som representerer de «80 prosent i midten». Av de over 5,6 millioner som har stemt, svarer 80 prosent at de mener det er behov for et slikt parti.
– Folket har talt. Vi trenger et nytt politisk parti i USA som kan representere de 80 prosent i midten. Og 80 prosent enig i det, skriver Musk på X.
Milliardæren, som er grunnlegger av Tesla og SpaceX, og eier av X-plattformen, havnet torsdag i en offentlig krangel med president Donald Trump i sosiale medier. Musk har vært særlig kritisk til Trumps budsjettforslag, som han mener ikke går langt nok i å kutte skatter og utgifter.
Trump har truet med å avslutte alle Musks betydelige kontrakter med føderale myndigheter. Milliardærens to største selskaper er elbilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX. Førstnevnte har dratt nytte av offentlige subsidier, mens det andre har store kontrakter med den amerikanske staten.
(©NTB)
Verden
Leger Uten Grenser ber greske myndigheter stanse utkastelser
Flere tusen mennesker risikerer å ende på gata i Hellas, etter at en ny lov reduserer hvor lenge flyktninger har krav på innkvartering og hjelp, advarer Leger Uten Grenser.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
– Midt i en global pandemi burde myndigheter beskytte og skjerme mennesker med høy risiko for covid-19, ikke kaste dem ut på gata og overlate dem uten beskyttelse, husly eller tilgang på grunnleggende helsetjenester, sier Marine Berthet, Leger Uten Grensers medisinske koordinator i Hellas, i en uttalelse.
Bakgrunnen er at flere enn 11.000 flyktninger i landet risikerer å bli kastet ut av stedene de bor og miste pengehjelpen de har fått fra staten, ifølge organisasjonen.
Det skjer etter at en ny lov trådte i kraft tidligere i år. Den reduserer tida mennesker som har fått flyktningstatus har på seg for å gjøre overgangen fra såkalt «organisert bosted», der de får støtte fra myndighetene, til å klare seg på egen hånd. Perioden ble da kuttet fra seks måneder til 30 dager.
Leger Uten Grenser ber i en uttalelse greske myndigheter stanse utkastelsen av alle sårbare mennesker, deriblant gravide kvinner, ofre for seksuelle overgrep, torturofre, eldre og familier med barn, og finne alternative løsninger.
Les også:Moria-barna: Hvem er de og hva handler striden om?
Kan bli en humanitær krise
Gjennom det såkalte ESTIA-programmet har flyktninger blitt innkvartert i leiligheter, et flertall av dem i Aten. EU bidrar med midler, men det er greske myndigheter som bestemmer hvem som får tilgang, ifølge Euronews. Flere av dem har allerede fått beskjed om å forlate leilighetene.
– I ESTIA-leilighetene bor det 22.000 asylsøkere og flyktninger. Asylsøkerne kastes ikke ut, bare flyktningene. Men det er noen som har fått unntak. Det betyr at de får to måneder ekstra på seg, så 90 dager heller enn 30, sier Andrea Contenta, senior humanitærrådgiver i Leger Uten Grenser, til Dagsavisen.
– Hvis du har en livstruende sykdom løser ikke to måneder de problemene, fortsetter han.
Rundt 6000 av menneskene i ESTIA-programmet har flyktningstatus.
Å kaste ut så mange mennesker på kort tid kan utløse en humanitær krise i den greske hovedstaden, skriver Euronews. Flere flyktninger har den siste tida søkt ly på Victoria-plassen i Aten, og tidligere i juli ble flere av dem flyttet midlertidig til mottakssentre for asylsøkere.
En afghansk familie på Victoria-plassen. Familien reiste fra Moria-leiren på Lesvos etter å ha fått ja på asylsøknaden sin, men står uten noe sted å bo i Aten. Foto: Louisa Gouliamaki/NTB scanpix
Contenta sier de ikke vet hvor mange som nå bor på gata i Aten etter å ha blitt kastet ut, og Leger Uten Grenser frykter flere av dem kan ende med å bli utnyttet. Et komplekst byråkrati skaper også vansker, og ifølge Contenta har det ikke kommet noen organisert plan eller løsning fra myndighetene.
– Dette er konsekvensene av feilslått politikk, mener han.
Blant flyktningene på Victoria-plassen har det vært flere som har kommet til fastlandet fra Moria-leiren på Lesvos etter å ha fått ja på asylsøknadene sine.
Les også: Helsekuttene som rammet Sør-Europa
– Må være en begrensing
Manos Logothetis i det greske migrasjonsdepartementet sier det er vanlig at mennesker som allerede har vært en stund i landet, kan forlate stedene de er innkvartert.
– Det må være en begrensing, og flyktningene må integreres og finne en jobb, sier han, ifølge Euronews.
Ifølge greske myndigheter vil den nye loven bidra til å lette presset på de overfylte flyktningleirene på fem greske øyer. Over 30.000 flyktninger og migranter bor i dag i leirer som er beregnet for langt færre, deriblant Moria-leiren på øya Lesvos. På det meste bodde nesten 20.000 i leiren, som er laget for maks 3000, men nå er det nede i rundt 15.000.
Overbefolkning, dårlige sanitære forhold, utilstrekkelig vannforsyning og et mangelfullt helsetilbud preger leiren, og FN har flere ganger advart mot de uakseptable forholdene i Moria.
Norge har sagt ja til å hente sårbare barn og familier fra de overfylte leirene, forutsatt at åtte–ti andre land gjør det samme.
Les også: – Barna i Moria har mistet håpet
– Svært bekymret
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) sier i en uttalelse at de er svært bekymret over utkastelsene som startet i juni.
Målet om å sikre flere ressurser og mer plass for asylsøkere er forståelig, sier talsperson Andrej Mahecic. Han legger til at UNHCR likevel gjentatte ganger har uttrykt bekymring for at den hjelpen mange med flyktningstatus får, avsluttes for tidlig.
– Å tvinge mennesker til å forlate bostedet sitt uten et sikkerhetsnett og tiltak for å sikre at de klarer seg på egen hånd, kan tvinge flere inn i fattigdom og hjemløshet, sier Mahecic.
Han trekker også fram at koronapandemien har begrenset mulighetene for å finne jobb eller nytt bosted.
UNHCR har tidligere sagt at minst 9000 flyktninger i første omgang rammes av lovendringen.
Les også: Blåmandag for venstresida i Hellas
Strengere linje
For litt over et år siden gikk høyrepartiet Nytt Demokrati seirende ut av det greske valget på ny nasjonalforsamling. Kyriakos Mitsotakis overtok som statsminister med løfter om å senke skattene, mer privatisering av offentlige tjenester og flere arbeidsplasser.
Hellas har i mindre grad blitt rammet av koronapandemien, sammenlignet med andre søreuropeiske land. Likevel advarte Mitsotakis i mai at landet ikke kommer til å slippe unna en ny økonomisk nedtur.
– Generelt etter et år med ny regjering ser vi en mer og mer restriktiv politikk. Vår bekymring er også at den politikken er støttet av EU, sier Contenta i Leger Uten Grenser, og viser blant annet til at Hellas i mars sa de ikke ville ta imot nye asylsøknader på en måned.
Migranter venter i starten av mai ved en havn i Lesvos, der de skal tas med over til fastlandet. Hellas har tidligere i år evakuert sårbare flyktninger og migranter fra de overfylte leirene. Foto: Manolis Lagoutaris/NTB scanpix
Bakgrunnen var situasjonen som hadde oppstått langs grensa, i forbindelse med at Tyrkia ikke lenger ville hindre flyktninger og migranter i å ta seg videre inn i Europa, ifølge NTB. Flere tusen flyktninger og migranter ble i løpet av kort tid stanset av greske grensemyndigheter. EU mente Tyrkia brukte migrantene for å oppnå politiske mål.
EU-kommisjonens president Urusla von der Leyen sa under et møte med den greske statsministeren at Hellas var Europas «skjold» mot påtrykket fra migrantene.
– Dagen etter at hun sa det ble en pakistansk mann skutt ved grensa. Så vi er veldig bekymret for den måten regjeringen endrer rammeverket for asyl og innvandring. Det vi ser fra denne regjeringen er en strengere linje, sier Contenta.
Les også: Tusenvis av migranter på vei mot den greske grensa
