Tusenvis av migranter på vei mot den greske grensa

Hellas svarer på Tyrkias åpning av grensene, med å stenge sine egne. Migrantene som kommer gjennom møter sprengfulle leire og uholdbare forhold. – Europa må hente folk fra Hellas, sier Flyktninghjelpen.

En syrisk gutt er det første dødsofferet i kaoset som har oppstått på den gresk-tyrkiske grensa etter at tyrkiske myndigheter sist fredag bestemte å åpne grensene for migranter og flyktninger til Europa. Den lille gutten døde mandag etter at han havnet i havet da en båt sank utenfor den greske øya Lesbos, i følge greske myndigheter, skriver Reuters.

Situasjonen på den gresk-tyrkiske grensa er svært bekymringsfull, sier seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen. 

– Det er oppstått stor usikkerhet om hva som kommer til å skje nå framover, og ikke minst hva land som Norge vil gjøre med det. Skal vi fortsatt overlate dette til Hellas? Flyktninghjelpen har i flere år sagt at Norge må bidra og hente flere asylsøkere fra Hellas, sier Nesse. 

Tyrkias avgjørelse om å åpne grensene kan bety at antallet migranter til Europa igjen øker. I 2015 kom en million mennesker til Europa over grensa fra Tyrkia og over Middelhavet fra Nord-Afrika. Det europeiske mottaksapparatet for asylsøkere kollapset fullstendig og grensegjerdene kom tilbake i Europa. Nå er det i ferd med å skje igjen. 

 

Stenger grensene

De siste dagene har tusenvis av flyktninger og migranter i Tyrkia forsøkt å ta seg til de greske grensene, men greske myndigheter svarer med stengte grenser, tåregass, politi og spesialstyrker. Siden mandag skal Hellas ha stanset over 5.000 migranter i å ta seg over grensen fra Tyrkia, ifølge myndighetene. Mange av dem som forsøker blir fanget i et ingenmannsland mellom de to landenes grenser, skriver avisa The Guardian.

Tross de strenge grensetiltakene har det de siste dagene kommet flere mennesker enn vanlig til de greske øyene som Lesbos i Egeerhavet, i følge FNs flyktningorgan UNHCR. 

Der møter de allerede sprengfulle leire og uholdbare leveforhold, sier Patric Mansour som jobber for Flyktninghjelpens beredskapsstyrke NORCAP. Han har jobbet i leiren Moria på Lesbos de siste fire årene.

– Folk knekker sammen psykisk i møte med det greske asylsystemet, sier Mansour på et seminar hos Flyktninghjelpen i går. 

Moria og de andre leirene på de greske øyene var ment som et midlertidig tiltak for å håndtere de store migrantankomstene i 2015. Over fire år seinere står de der fortsatt og det er like stor bruk for dem. Moria er egentlig bygd for 3.800 mennesker, men huser nå om lag 22.000 mennesker i leiren og områdene rundt.

Problemet er at det ikke finnes noen vei ut. Migrantene og flyktningene kan bli overført til fastlandet i Hellas, men mottaksforholdene er ikke noe bedre der, sier Mansour.

– Det eneste alternativet er å flytte folk til andre land i Europa. Lokalsamfunn over hele Europa kan ta imot noen. Vi må starte med de mest sårbare, med de enslige mindreårige. Denne løsningen kritiseres ofte for at den bare vil få flere til å komme, men vi kan ikke fokusere på det, vi må løse den situasjonen som har vart i fire år i Hellas og da må Europa bidra, sier Mansour. 

 

EU i krisemøter

Mandag kom FNs flykningorgan UNHCR med sterk kritikk av greske myndigheters respons på at flere nå forsøker å krysse grensene. Selv i en krisesituasjon har ikke Hellas rett til å hindre folk å søke asyl, slår FN fast. 

Hellas' statsminister Kyriakos Mitsotakis sier Hellas ikke vil la seg presse og at myndighetene nå setter all behandling av nye asylsøknader på vent. 

Tyrkias president Tayyip Recep Erdogan har ikke lagt skjul på at den plutselige avgjørelsen om å åpne grensene blant annet handler om å få EU til å ta større ansvar for de millioner av migranter og flyktninger som oppholder seg i Tyrkia. Mange av dem kommer fra krigsherjede Syria.

I 2016 ble EU og Tyrkia enige om en migrantavtale der Tyrkia skulle hindre flyktninger og migranter fra å reise til Europa mot at EU betalte millioner i bistand til Tyrkia og tok imot kvoteflyktninger for å avlaste Tyrkia. 

Situasjonen som nå har oppstått omtales som den alvorligste krisen mellom EU og Tyrkia på lang tid og EU sendte tirsdag sine øverste folk til både Hellas og Tyrkia for krisesamtaler. EUs utenrikssjef Josep Borrell og EUs kommissær for krisehåndtering, Janez Lenarcic, reiste til Tyrkia for å diskutere flyktningkrisen. 

Mens EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, EU-president Charles Michel og EU-parlamentets president David Sassoli besøker Hellas' grense mot Tyrkia og den greske statsministeren Kyriakos Mitsotakis.  

Sterk motstand

I 2015 forsøkte EU å finne felleseuropeiske løsninger på den såkalte flyktningkrisa. EU-landene ble enige om en plan for hvordan hele Europa skulle flytte og fordele 120.000 asylsøkere fra Hellas og Italia som tok i mot de aller fleste som kom over Middelhavet. Byrdene skulle fordeles etter landenes størrelse og økonomi, men ble i liten grad fulgt opp etterpå. 120.000 var dessuten kun en liten andel av det totale antallet mennesker som kom det året.

Siden har den politiske diskusjonen i EU om et nytt asylsystem i stor grad gått i stå, særlig på grunn av sterk motstand fra de østeuropeiske medlemslandene Polen, Ungarn, Tsjekkia og Slovakia. 

Krisen på den gresk-tyrkiske grensa henger sammen med den pågående krigen i Syria der Tyrkia er involvert på regimemotstandernes side. Siden desember i fjor har voldsomme kamper herjet i nordvest-syria opp mot grensa til Tyrkia. Idlib-provinsen er nå det siste opposisjonskontrollerte området i Syria. Kampene de siste månedene har tvunget 900.000 mennesker på flukt og ført til en humanitær krise som FN kaller den verste i løpet av hele den ni år lange krigen. Tyrkia holder grensa mot Syria stengt.