Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Høyre-politiker tiltalt
Høyre-politikeren Aamir J. Sheikh er tiltalt for grov økonomisk utroskap og brudd på stiftelsesloven.
Ifølge Dagbladet , som først avdekket saken, er Sheikh tiltalt for å ha misbrukt nesten 3,8 millioner kroner fra to organisasjoner han ledet: 14. Augustkomiteen og stiftelsen Dialog for fred.
Påtalemyndigheten hevder at Sheikh urettmessig har benyttet midler fra begge organisasjoner til private formål over en periode på flere år. Tiltalen omfatter overføringer til egen konto, til nærstående, og betaling av personlig gjeld. Sheikhs advokat, John Christian Elden, opplyser at hans klient nekter straffskyld.
Saken kom først i søkelyset etter at Dagbladet i 2021 avslørte at Sheikhs stiftelse hadde mottatt millionbeløp fra den Saudi-baserte organisasjonen Muslim World League. Deler av disse midlene ble overført til Oslosenteret, ledet av tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, som også mottok personlige utbetalinger. Politiadvokat Martin Hauger bekrefter at Bondevik ikke er en del av tiltalen mot Sheikh.
I tillegg til anklagene om økonomisk utroskap, er Sheikh tiltalt for brudd på stiftelsesloven. Påtalemyndigheten mener at han ikke sørget for forsvarlig regnskapsføring og kontroll, og at han ansatte seg selv som daglig leder i strid med god praksis for stiftelsesstyring. Tiltalen bærer en strafferamme på seks år.
Sheikh satt i Oslo bystyre fra 1995 til 2011.
(NTB)
Putin lover gjengjeldelse
Russland kommer til å gjengjelde Ukrainas omfattende droneangrep, understreker Kreml. Et fysisk møte mellom Trump og Putin omtales også som nødvendig.
Det opplyser Putin-talsmann Dmitrij Peskov torsdag.
Søndag gjennomførte Ukraina et droneangrep mot flybaser dypt inne i Russland. En rekke kampfly og bombefly er meldt ødelagt, og operasjonen blir ansett som en stor suksess for Ukraina.
USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin snakket onsdag kveld sammen på telefon i en time og et kvarter.
Trump skrev i en uttalelse i etterkant av samtalen at Putin sa Russland kommer til å gjengjelde angrepene, noe Peskov bekrefter.
– Det blir opp til det russiske militæret å vurdere når og hvordan et gjengjeldelsesangrep skal skje, sier Peskov.
Det har tidligere vært snakk om ønske om møte mellom de to presidentene. De to ble ikke enige om et tidspunkt for et slikt møte i telefonsamtalen.
– Men det er enighet om at et møte er nødvendig, understreker Peskov.
(NTB)
Verden
Jonas Gahr Støre: – Alternativet til Stefan Löfven hadde vært mye verre
Med Stefan Löfven i spissen har den svenske regjeringen tatt et langt skritt til høyre, mener kritikere. Det var det minste av to onder, ifølge Støre.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Etter fire dramatiske måneder fikk Sverige omsider en ny regjering for en drøy uke siden. Stefan Löfven fortsetter som statsminister for en koalisjon bestående av Socialdemokraterna og Miljöpartiet, men styrer på en plattform som også Centerpartiet og Liberalerna har fått sette sitt preg på.
Resultatet er en usosial profil, mener Daniel Suhonen i den svenske tenketanken Katalys.
– Löfvens regjering har gått langt til høyre, sier han.
Ifølge Suhonen har de fire partiene blitt enige om å:
* Senke skatten for de rikeste
* Åpne opp for mer privatisering i skolesektoren
* Fjerne «hyresretten», som gir gunstige utleiepriser på boliger til høy markedsverdi
* Svekke arbeidsmiljøloven
Suhonen forteller at forslagene er blitt møtt med protester i fagbevegelsen og at økonomer i svensk LO har advart mot at ulikhetene vil øke.
– Löfven gikk til valg på en politikk han nå ikke skal gjennomføre, sier Suhonen.
Les også: I Stefan Löfvens andre regjering har politikken totalt skiftet retning
Asken eller ilden
Alternativet hadde vært mye verre, mener Ap-leder Jonas Gahr Støre, som sammen med Löfven og Mette Frederiksen fra danske Socialdemokratiet deltok på Samak-konferansen i Helsingfors denne uka.
– Alternativet hadde vært at Löfven spilte ballen videre til en regjering ledet av Moderaterna med støtte fra Sverigedemokraterna. Det er mye verre, sier Støre.
– Så den nye regjeringen er det minste av to onder?
– Ja, når det gjelder hva han måtte gi, så er det det, men det er også en stor oppside her i form av at et trygt og stabilt sosialdemokrati fortsatt skal regjere, sier Støre.
Han mener Löfven sto overfor en «historisk dramatisk avveining» da resultatet etter valget viste at ingen av de store blokkene i Sverige, verken til høyre eller venstre, hadde et klart flertall, samtidig som ingen partier ville samarbeide med høyrepopulistiske Sverigedemokraterna.
– Socialdemokraterna kan ikke anklages for at de ikke åpnet for Sverigedemokraterna. Det var ikke deres ansvar å finne en løsning med dem. I stedet viste Löfven evnen vi vet han har til å finne brede løsninger.
– Men har han vært for kompromissvillig?
– Han har gjort innrømmelser, men det var riktig sammenlignet med alternativet. Og selv om Socialdemokraterna må gjennomføre noe de er imot, har de fortsatt rom til å styre kursen og ta beslutninger.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Svensk LO bekymret
Også LO-leder Hans Christian Gabrielsen mener Löfvens regjeringsplattform er bedre enn alternativet. Samtidig forteller han at svensk LO er bekymret.
– Jeg snakket med Kolle (Karl-Petter Thorwaldsson, svensk LO-leder, journ.anm.) da det ble kjent at de hadde kommet til en enighet, og de var kritiske til den sosiale profilen i skattepolitikken og uroet over signalene knyttet til den økonomiske delen av plattformen. Men de finner trygghet i vissheten om at Stefan fortsetter som statsminister og leder regjeringen fra dag til dag, sier Gabrielsen, som føyer til at han er trygg på at svenskene vil verne om arbeidsmiljøloven.
På spørsmål om hva Löfvens høyresving vil ha å si for den sosialdemokratiske bevegelsen i stort, viser både Gabrielsen og Støre til de sosialdemokratiske partiene i Norden fortsatt er blant de største.
– I Europa utfordres etablerte partier, også de konservative, av blokkpartier ute på fløyene. Du ser det i Frankrike, Italia, Nederland og Østerrike, hvor sosialdemokratiske partier har slitt kraftig. I bunn og grunn handler det om å gi troverdige svar på utfordringene folk føler i hverdagen, sier Gabrielsen.
Les også: – Norden trenger deg, skriver ledere for sosialdemokratiske partier og landsorganisasjoner i Norden
Tror velgere forsvinner
Suhonen mener på sin side at de store sosialdemokratiske partiene i Norden mangler en tydelig profil og tror Löfven med den nye plattformen risikerer å dytte velgere over til Sverigedemokraterna.
– Löfven ga for mye i forhandlingene. Risikoen er at oppslutningen til Sverigedemokraterna vil øke nå som velgerne ikke kjenner seg igjen i Socialdemokraternas politikk. Det er også et svik mot fagbevegelsen, og det er de som skal mobilisere på vegne av partiet, så det er en farlig strategi, sier Suhonen.
Löfven har ikke ønsket å la seg intervjue av Dagsavisen, men Socialdemokraternas partisekretær, Lena Råström Baastad, tar som Støre og Gabrielsen utgangspunkt i alternativet når hun skal forsvare partiets plattform.
– For ikke å slippe inn Sverigedemokraterna, søkte vi samarbeid på tvers av blokkene. I plattformen finnes det forslag vi ikke ville fremmet om vi hadde hatt flertall i Riksdagen, særlig når det gjelder den økonomiske omfordelingspolitikken. Men vi gjør også mye bra, som å satse på helsevesenet og styrke pensjonsrettighetene, sier Baastad, som samtidig vedgår at enkelte forslag kan bli vanskelige å svelge for velgerne.
Hva gjelder arbeidsmiljøloven, viser hun til at partene i arbeidslivet skal komme med forslag til hvordan den bør endres.
– I en enighet mellom partene kan man finne nye løsninger for å tilgodese arbeidsgivernes ønske om fleksibilitet samtidig som man styrker arbeidstakernes trygghet, sier Baastad.
