Navn i nyhetene

– Humle er en bie og bie er en veps

Mange surrer om bier, forteller insektsforsker Anne Sverdrup-Thygeson.

Insektforsker og forfatter Anne Sverdrup-Thygeson. Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix
Publisert Sist oppdatert

Hvem: Anne Sverdrup-Thygeson (53)

Hva: Insektsforsker, biolog, professor ved Institutt for naturforvaltning ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. Har skrevet flere bøker om insekter.

Hvorfor: 20. mai erverdens biedag, opprettet for å rope varsku om biedød

I flere år har vi bekymra oss for at biene dør, veit vi nå hvorfor?

– Det som er viktig å si aller først er at når vi snakker om bier, så er honningbien bare én av dem. Vi har 207 forskjellige ville bier i Norge, og omtrent 35 av dem er humler. Det er det mange som ikke veit.

Humler er bier?
– Ja, humle er en bie og bie er en veps. Ordenen de tilhører heter alle veps. Det er mange som surrer her. Bokstavelig talt.

Hehe.
– Men hovedårsaken til at det blir færre av dem er at vi fjerner leveområdene deres, de har ikke nok å spise. Det blir færre blomsterrike arealer, slåtteengene er blitt borte. De hersens plenene vi omgir oss med er en grønn ørken for biene. I tillegg drives dyrkbar mark mer intensivt, åkrer sprøytes så det ikke finnes en eneste ugrassblomst som kan tilby litt nektar til en stakkars bie. Det andre som skjer er at landskapet gror igjen, tett skog byr heller ikke på blomster for biene.

Les også denne: Biolog Anne Sverdrup-Thygeson får leserne til å se på insekter med nye øyne (+)

Hva med sprøytemidler, tar ikke det også knekken på dem?
– Det bidrar det også, men det viktigste problemet er at vi fjerner leveområdene. For ni av ti arter på den norske rødlista over utrydningstruede arter, handler det om intensiv arealbruk. Men sprøytemidler legger stein til byrden. Forskning har funnet at noen sprøytemidler kan påvirke insektenes tarmflora, det høres smått ut, men det betyr at insektene kan dø av sykdommer de egentlig ville tålt.

Siden humla er en bie kan vi snakke om den også, i vår har jeg sett veldig mange?
– Det er så mange som har spurt meg om ikke humlene har vært veldig store denne våren. Siden alle har vært hjemme har de lagt merke til nye ting i hagene sine. Humlene du ser på våren er dronningene, det er derfor de er så store. Dronningen er den eneste som overlever vinteren og når sola står i skråningen om våren så kommer hun krypende ut. Humler er spesialtilpassede en kjølig norsk sommer. De er lubne og gode, har hår og kan riste på musklene for å få opp varmen.

Nittedal 20200506. En bie samler nektar på hvitveis.Foto: Paul Kleiven / NTB scanpix
Nittedal 20200506. En bie samler nektar på hvitveis.Foto: Paul Kleiven / NTB scanpix

En bie samler nektar på hvitveis i begynnelsen av mai. Foto: Paul Kleiven / NTB scanpix

Men hvorfor snakker vi bare om biene, det pågår jo faktisk en massedød av insekter?
– Jeg tror det er fordi mange synes humler er søte. Og honningbiene er jo et nyttedyr. Silkespinneren er også det. Men ellers oppfattes resten stort sett som en pest og en plage. Det er fryktelig synd. Biene utgjør en ganske liten andel av alle insekter. Det finnes 19.000 insektarter i Norge og de gjør alle forskjellige jobber. Villbier er viktig for pollinering, men ikke-bier bidrar også. Ganske vanlige fluer er for eksempel veldig viktige pollinatorer på fjellet. Det er et teamarbeid. Insekter gjør også mye annet, som å bryte ned døde trær og dyr, og de er kjempeviktig mat for fugler.

Les også denne: Landbrukspolitikken skaper biedød

Har det hjulpet at vi har snakket så mye om biedøden de siste åra?
– Jeg tror flere ser at vi må begynne å bry oss om naturen rundt oss om dette skal gå bra i lengden. Insektene er involvert i det meste som skjer på jorda. Insekter og småkryp utgjør 75 prosent av alle kjente planter og dyr vi veit om på kloden.

Hva kan vi gjøre da?
– Masse. Om du ikke skal spille badminton på plenen kan du for eksempel gjøre noe morsommere med hagen og så en blomstereng. Biehotell hjelper også. Men det fineste er jo om vi lar mer av naturen være som den er. Biehotell er noe vi gjør fordi vi har fjernet gamle trær som biene naturlig legger eggene sine i. Også er det viktig å prate om insekter på en hyggelig måte. Jeg tror veldig på å nå folks hjerter med å fortelle fine og morsomme ting om dem.

Hva pleier du å fortelle da?
– Siden vi snakker om bier kan jeg si at alle arbeiderne i en bikube, eller en maurtue for den saks skyld, er damer og søstre. Det er et rent matriarkat. Dronene, som hannene kalles, har en eneste jobb - å pare dronninga. Det er en kjempeviktig jobb ellers hadde det jo ikke gått i lengden, men de dør så fort paringa er ferdig. Da eksploderer kjønnsorganene deres.

!!!
– Ja, de gamle grekerne sleit med dette. Ingen kunne tro at de feite, late kunne være hanner. Det tok lang tid før man fant ut av dette.

Les denne: Forfatter Maja Lunde skriver om biemysteriet i debutbok

Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Det er ikke en bok, men en sjanger - fantastisk litteratur eller science fiction. Jeg har et veldig tydelig minne av den hylla på biblioteket da jeg var barn. Det var her jeg oppdaget litteraturen. Jeg er veldig glad i det rare og undrende og hvordan fantasiens verden også kan si noe om den verdenen vi lever i.

Hva gjør deg lykkelig?
– Å være i en gammel skog som påvirkes av naturens egne krefter, og ikke en hogstmaskin. Det kan gi meg en 17. mai-følelse, en blanding av glede og ærefrykt over å få være en del av det.

Hva gjør du når du skeier ut?
– Da fråtser jeg i fersk gjærbakst. Enten noe jeg har bakt selv eller store vaniljeboller fra bakeren. De nytes best når jeg er litt sulten og egentlig heller burde spist noe ordentlig mat.

Hvem ville du stått fast i heisen med?
– Yuval Harari. Han tror jeg er en spennende fyr å prate med. Jeg har likt bøkene hans veldig godt, men stusset på at han skriver så lite om miljø så det kunne jeg spurt ham om.

Powered by Labrador CMS