Kultur

Landbrukspolitikken skaper biedød

Villbiene sikrer oss 30 prosent av maten vi spiser. Nå er en av tre bier utrydningstrua.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Innlegget er skrevet sammen med Christian Steel, generalsekretær i SABIMA

Årets jordbruksforhandlinger er over og staten har skrevet under på en avtale med Bondelaget. Listhaug og regjeringen fikk det som de ville – en politikk som vil medføre færre og større og mer intensivt drevne gårdsbruk i Norge. Det betyr at kulturlandskapet mange steder vil gro igjen, noe som igjen vil bety færre villbier i norsk natur. Direkte eller indirekte sikrer villbiene oss 30 prosent av maten vi spiser gjennom å pollinere plantenes blomster. Nå er en av tre bier utrydningstrua hovedsakelig fordi vi har stadig mindre artsrikt kulturlandskap. Villbiedøden i Norge kan medføre en økologisk krise og redusert matproduksjon – og det er landbrukspolitikk som kan hindre at det skjer.

De siste tiårene har det skjedd en dramatisk endring i norsk natur. Blomsterrike enger, slåttemarker og slåttemyr gror igjen fordi de ikke beites eller slås lenger, eller mangfoldet forsvinner når det artsrike kulturlandskapet gjødsles. Bunnforholdene i de tidligere varme og lyse engene blir mørkere og kaldere. Blomstene som lever der, får så endrede forhold at de ikke klarer seg lenger. I dag står mange av dem i fare for å dø ut. Det merker villbiene. 12 av Norges 206 villbiearter er ikke observert de siste 50 årene. Sannsynligvis er de borte fra Norge for godt.

Når landbruks- og matminister Sylvi Listhaug legger opp til en politikk som vil gi færre og sentraliserte bruk, bidrar hun til at kulturlandskapet gror igjen og at bier dør ut. Biene, som inkluderer humlene, er våre mest effektive pollinatorer. I tillegg bidrar tambier, blomsterfluer og sommerfugler til pollinering. Blomstene i enga og på landbruksplantene blomstrer til forskjellig tid, noe som sikrer biene jevn tilgang på mat gjennom hele sesongen. Derfor trengs mangfoldet av blomster i norsk natur. Når vi vet at villbiene spiller en så stor og viktig rolle i norsk matproduksjon, bør landbruksministerens varsellamper blinke når vi ser villbiene slite slik de gjør nå. Matsikkerhet avhenger av bonden som planter og høster eplene, pærene og rapsen, men også hun som slår enga eller slipper dyra sine på beite. Denne sammenhengen mellom naturen i og rundt gårdene må Listhaug være bevisst på. Et bærekraftig landbruk innebærer å sikre biene et næringsgrunnlag, et sted å leve. Enkelt sagt: Biene trenger blomsterengene, blomsterenga trenger bonden og bonden trenger biene.

Bondeyrket er blant yrkene som kjenner naturen best. De vet hvilke ressurser den bidrar med, det være seg rent vann, flomdemping, pollinering eller næringsrik jord. Det er også bonden som merker det først når naturen svikter. Kløverbønder opplever nå at det er færre humler med dårlige avlinger som resultat. Mange av de kløverpollinerende humleartene er i sterkt tilbakegang. Kløverhumla regnes nå for å være kritisk trua, den siste kategorien før utdødd. Skrekkscenarioet er allerede virkelighet i for eksempel California. Der finnes det knapt naturlige levesteder for biene igjen. Resultatet er at bøndene må kjøre inn lastebillass med tambier for å få befruktet mandeltrærne i blomstringssesongen. Det er tungvint, sårbart og ikke minst dyrt.

På verdensbasis er det anslått at den økonomiske verdien til pollinerende insekter, hovedsakelig bier, utgjør over 217 milliarder amerikanske dollar årlig. Lignende utregninger er ikke laget for Norge, men vi snakker om mange ganger et jordbruksoppgjør.

Kulturlandskapet er opptil flere tusen år gammelt og er avhengig av å bli brukt for å holde på det rike biologiske mangfoldet. Før menneskene tok slike naturtyper i bruk, fantes mangfoldet i beitelandskap med store pattedyr som i dag i stor grad er utryddet. Naturtyper som slåttemark og kystlynghei har med andre ord eksistert i mange tusen, kanskje millioner, år. Nå står de på rødlista fordi de er utrydningstrua naturtyper. Mister vi dem nå, vil de være borte for alltid. La oss håpe Listhaug tar dette ansvaret på alvor.

Mer fra: Kultur