– Hvorfor er det så viktig å plante og beskytte mangrovetrær?
– Mangrover kalles ofte for «mirakeltrær». De vokser i kystområder i tropiske og subtropiske strøk, og beskytter kystsamfunn mot erosjon, stormer og tsunamier, og støtter biologisk mangfold ved å gi hjem til en rekke marine arter. Etter tsunamien i Thailand i 2004, var antall døde i områder som var beskyttet av mangrover, mye lavere enn i dem uten mangrover, svarer Kim Noguera Gabrielli, daglig leder i Worldview International Foundation.
– Mangrover er også et av klodens mest effektive karbonlagre, og lagrer fem ganger mer karbon enn regnskogen. Vi sier ofte at de er havets regnskog, siden de står med røttene i saltvann og lagrer CO2 som regnskogen, fortsetter Gabrielli.
(Mer om mangrover nederst i denne saken)
Store tap av mangrover
Ett av målene med den globale naturavtalen – som skal innfris innen 2030, er å restaurere minst 30 prosent av naturen som har blitt delvis ødelagt. Heller ikke mangroveskogene har sluppet unna ulike menneskelige inngrep.
«Mangroveskog er et av de mest truede habitatene i verden. Arealmessig mister vi 1 prosent av mangroveskogen årlig, noe som tilsvarer 150.000 hektar per år», skriver Norsk nettverk for blå skog (NBFN) på sine nettsider.
Ifølge NBFN er de største truslene for mangroveskogene rekeoppdrett, palmeoljeplantasjer, rismark, byggeprosjekter og forurensning. I tillegg er også avskoging som følge av behov for byggematerialer og ved, et problem.
– I de siste tiårene har mangrover vært spesielt utsatt for nedbygging og ødeleggelse på grunn av menneskelig aktivitet i kystområdene, sier Gabrielli.
– Disse skogene har blitt kraftig redusert på grunn av aktiviteter som urbanisering, turistutvikling, jordbruk og spesielt akvakultur.
Når det gjelder det siste, nevner også han rekeoppdrett.
Les også: Skolefraværforsker om generasjon «bomullsbarn»: – For enkelt (+)
120 millioner trær
Gabrielli var inntil nylig administrerende direktør i den norske avdelingen av FNs organisasjon for et bærekraftig næringsliv – UN Global Compact. Nå leder han altså i stedet Worldview International Foundation (WIF), som ble stiftet av den tidligere NRK-journalisten og Venstre-lederen Arne Fjørtoft i 1979.
«WIF er en ideell organisasjon med fokus på klimaløsninger. Målet vårt er å kompensere for karbonutslipp, gjenopprette kystøkosystemer og støtte bærekraftig utvikling av sårbare samfunn», framgår det av stiftelsens nettsider.
– WIFs første mangroveprosjekt ble startet i 2012 av Arne Fjørtoft i samarbeid med blant annet Letten-stiftelsen og miljøvern- og skogbruksdepartementet i Myanmar, forteller Gabrielli.
– Pilotprosjektet ble kalt «Thor Heyerdahl Climate Park». Prosjektet startet med 1.800 hektar, og per 2024 har våre prosjekter vokst til over 90.000 hektar med rundt 120 millioner trær, som vi har plantet og beskytter.
– Hvor er disse trærne plantet?
– I fem av statene i Myanmar. «Thor Heyerdahl Climate Park» er lokalisert på Myanmars vestkyst, i Ayeyarwady-regionen. Vi har også prosjekter i Thanintharyi-regionen og Mon State sør i Myanmar. Disse områdene er valgt på grunn av deres behov for beskyttelse og støtte for biodiversitet.
Les også: Nav-forskere peker på én hovedgrunn til uføreeksplosjonen blant unge (+)
– Alle regioner i verden
«Konsekvensene av menneskelig påvirkning må reverseres og mangroveskog som har blitt ødelagt eller forringet må restaureres», understrekes det i en rapport fra FNs miljøprogram fra i fjor.
«Muligheter for restaurering av mangrove finnes i alle regioner i verden, og spesielt i Sørøst-Asia», konstateres det også i denne rapporten.
– WIF planlegger nye prosjekter i Asia, Afrika og Sør-Amerika, forteller Gabrielli.
– Vi starter planting i Malaysia neste år, har nylig inngått avtale med Panama og er i dialog med Colombia og Sierra Leone.
– Vi er hele tiden i gang med å vurdere nye områder løpende, basert på både miljømessige faktorer og muligheter for samarbeid med lokale myndigheter og lokalsamfunn.
Les også: Metoden som forbløffer: Denne fastlegen får folk til å gå på jobb
Enormt behov
Visjonen til WIF er å plante og beskytte 1 milliard mangrover i løpet av de neste 10 årene.
De første 100 millionene som WIF har plantet, vil i løpet av 25 år fange like mye CO₂ som Norges årlige utslipp, ifølge stiftelsen.
– Hvor mange flere mangrovetrær mener dere det er nødvendig å plante?
– Det finnes ingen øvre grense fordi behovet for karbonlagring øker etter hvert som den globale gjennomsnittstemperaturen stiger, svarer Gabrielli.
– Men IUCN (Verdens naturunion) har sagt at de mener det er behov for å restaurere og plante rundt 1 million hektar mangrover. Det vil si rundt 2,5 milliarder mangrovetrær globalt.
– For å bremse klimaendringene må vi fortsette å plante og beskytte mangroveskoger, understreker Gabrielli.
Les også: «Lykkeland» sesong 3: Viser offshore-industriens styggeste sider (+)
Trenger mer land
– Hvordan vurderer du mulighetene til omfattende planting av mangrover, med tanke på alle de menneskelige inngrepene som allerede har skjedd i områdene hvor de vokser?
– For at vi skal kunne utvikle et mangroveprosjekt med investorer, trenger vi rettigheter til å plante og beskytte trær i minst 25 år, men helst 40 år, svarer Gabrielli.
– Det er naturlig at regjeringer bruker tid på å gi den type tillatelser. Vi startet å jobbe i nye land for mindre enn tre år siden og dette arbeidet tar tid. Nå har tilgang på land blitt utsatt i mange land fordi de utvikler nye reguleringer. Landene ønsker da ofte å først ferdigstille reguleringene før de gir tillatelser. Men vi argumenterer med at det er lurt å teste ut ulike prosjekter, slik at de kan ta læring fra det og tilpasse reguleringene til realitetene underveis. Derfor ble vi for eksempel enig med Panamas klimaminister om å starte et pilotprosjekt på 2.000 hektar der i 2025, selv om reguleringene ikke er ferdige ennå.
Les også: Lahlum: – Donald Trump er hevngjerrig. Kamala Harris er litt vinglete (+)
Nytt samarbeid
Under naturtoppmøtet i Cali i Colombia i slutten av oktober, var Gabrielli og andre fra Worldview International Foundation, blant deltakerne.
– Kan dette møtet få noen betydning for den videre plantingen av mangrovetrær?
– Ja, absolutt. En av grunnene til at vi var der, er at vi har inngått et samarbeid med Organisasjonen for karibiske stater (ACS). Sammen setter vi nå ned en komité som skal identifisere områder for planting i land rundt Det karibiske hav, og gjerne på tvers av landegrenser, svarer Gabrielli.
– Å være til stede ga oss også muligheter til å møte representanter for landene. Vi har møtt utenriksministeren, viseministeren for klima og embetsverket i Colombia, for å konkret diskutere områder vi kan plante på i landet. Vi har også møtt den nasjonale organisasjonen for urbefolkningen, og vil inngå et samarbeid med dem. Lokalsamfunnene er avgjørende i dette arbeidet.
– Er Norge involvert i arbeidet med å plante mangrovetrær?
– Norge er godt satt opp for å være med å finansiere planting og beskyttelse av mangrover. Halvparten av mangrovene befinner seg i regnskogsområder. Norge er en internasjonal leder innen bevaring av skog, men har foreløpig brukt lite midler på mangrover. Det mener vi bør endre seg, og vi vil ta initiativ til en prat med norske myndigheter etter hvert.
Les også: Familiefar sliter økonomisk – hetses: «Dette burde han ha tenkt på før han fikk barn»
Redusere press
Det allerede omfattende arbeidet med å gjenopprette mangroveskoger, har gitt oppmuntrende og vellykkede resultater, går det fram av rapporten fra FNs miljøprogram, nevnt tidligere i denne saken. Men ofte har effekten av slike prosjekter vært relativt lav, påpekes det også. For å oppnå suksess er det derfor viktig med både en vitenskapelig tilnærming og god lokal kunnskap, samt at årsakene til at mangroveskogene ble ødelagt i første omgang, blir minimert.
«Der det er mulig, bør mangroveskoger gjenopprettes ved å redusere menneskelig press og la systemet komme seg naturlig, i stedet for kunstig å gjenopprette området, for eksempel ved å plante trær», slås det også fast.
«Vi må snarest endre vårt forhold til naturen og gå over til en mer rettferdig og bærekraftig framtid der aktiviteter som resulterer i tap og forringelse av økosystemer hører fortiden til.»
Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)
Norsk styreleder
– Worldview International Foundation ble stiftet av Arne Fjørtoft for 45 år siden, men hvor norsk er stiftelsen i dag?
– Selv om WIF ble startet av Arne Fjørtoft, er det en internasjonal organisasjon med prosjekter og samarbeid på tvers av landegrenser. Men det er samtidig en norsk organisasjon, svarer Gabrielli.
– Paraplyorganisasjonen WIF er registrert som en norsk stiftelse og har norsk styreleder. Styrelederen heter Svein Tveitdal (les et tidligere intervju med ham i Dagsavisen her). I dag har vi bare en ansatt som jobber fra Norge. Den norske stiftelsen er eier av de underliggende nasjonale kontorene og utnevner representanter til deres styrer. Men ledergruppa og WIFs daglige leder sitter på vårt operasjonelle hovedkontor i Bangkok. I tillegg har vi nasjonalt ansatte i Myanmar, Malaysia, Thailand, Panama og USA.
---
Dette er mangrover
- Om lag 70 ulike varianter av trær og busker som vokser langs kystområder i tropiske og subtropiske strøk.
- Er halofytter – det vil si planter som tåler høye konsentrasjoner av salt, og som derfor kan vokse i saltvann.
- Mangroveskog (også kalt mangrovesumper) er det økosystemet som lagrer mest karbon.
- Lagrer karbon både i de synlige trærne, røttene og jorda.
- Mangroveskog er også bosted, gjemmested og matfat for mange tropiske arter inkludert fiskeyngel, skalldyr, krepsdyr, virvelløse dyr, trekkfugler, pattedyr og reptiler.
- Har dessuten et komplekst rotnettverk som bidrar til å begrense erosjon og absorbere bølgeenergi, slik at effektene av stormer og ekstremvær blir redusert.
- Kan i tillegg fange og lagre forurensende stoffer som nitrater og fosfater og forhindre at de flyter videre ut i hav og elver.
- Når mangroveskog blir ødelagt slippes karbonet som er lagret der, tilbake i atmosfæren.
- Hvis en mangroveskog blir restaurert, kan det ta opptil 25 år før den igjen inneholder like mye karbon som før den ble ødelagt.
Kilder: FNs miljøprogram, Norsk nettverk for blå skog (NBFN), WWF, Worldview International Foundation og Wikipedia.
---
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
