– Målet er klart: innen året er omme skal ventetidene markant ned, og så skal de videre ned etter det igjen, sa Ap-nestleder og helseminister Jan Christian Vestre på talerstolen på Aps landsmøte i begynnelsen av april.
Men det viser seg at vi må vente helt til mars 2026 før vi får vite om Vestre har greid å nå sitt mål om å kutte ventetidene i sykehusene til slik de var i 2019, altså det siste året før pandemien.
Målet for helseministeren er blant annet at folk med fysiske plager i gjennomsnitt ikke skal vente lenger enn 61 dager på behandling på sykehus. Dette har han satt seg fore at han skal nå i løpet av 2025.
Årsdata fra Folkehelseinstituttet (FHI) publiseres i mars 2026, får Dagsavisen opplyst fra fagavdelingen i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Først da får vi vite sikkert om Vestre har klart målet for 2025.
På det tidspunktet er stortingsvalget 2025 for lengst over, og det er slett ikke sikkert at det er Vestre som er landets helseminister lenger.
– Fullstendig feilslått
Selv om det er lenge å vente til mars 2026, har i alle fall tallene fra mars 2025 kommet. Fredag presenterte Vestre på vegne av regjeringen de siste tallene fra FHI på sine nettsider. De viste at for landet som helhet har den gjennomsnittlige ventetiden for såkalt «påbegynt helsehjelp» økt til 75 dager, noe som er fire dager lengre enn i mars i fjor.
– Regjeringens politikk er fullstendig feilslått. Det er rystende at pasienter nå venter enda lenger på å få sin operasjon og behandling. Jeg tror folk er lei helseministerens prat og løfter som ikke gir resultater, var reaksjonen fra Høyres helsepolitiske talsperson Tone Wilhelmsen Trøen i en e-post til Dagsavisen.
Helseministeren hevder på sin side at økningen er «som forventet».
– Dette er en stor snuoperasjon der sykehusene gjennom ekstra innsats tar inn dem som har ventet lenge på helsehjelp. Når mange som har ventet lenge får helsehjelpen påstartet, bidrar det til at statistikken over den gjennomsnittlige ventetiden for påbegynt helsehjelp går opp. Dette er en konsekvens av at sykehusene ikke skyver problemet foran seg, men tar tak i det som har bygget seg opp over de siste årene, skriver Vestre i en e-post til Dagsavisen.
Les også: Ekspert Kalle Moene: Dette må du vite om Donald Trumps tollsatser
Både opp og ned
Samtidig var Vestres hovedbudskap da han presenterte de nye tallene at ventetidene tvert imot har gått kraftig ned. 46.700 færre venter på helsehjelp sammenlignet med mars i fjor, skriver Helse- og omsorgsdepartementet på sine nettsider.
Forklaringen på at ventetidene kan gå både opp og ned på en gang, ligger i departementets forståelse av begrepet «påbegynt helsehjelp».
«Ventetiden starter på den datoen spesialisthelsetjenesten mottar henvisningen og slutter datoen den planlagte undersøkelsen/utredningen eller behandlingen påbegynnes», forklarer departementet i en e-post til Dagsavisen. «I tilfellet med operasjoner vil ventetiden avsluttes den dagen pasienten er inne til en første utredning/konsultasjon, siden helsehjelpen da er påbegynt. Dernest vil pasienten stå på en intern venteliste til selve operasjonen er utført».
Les også: Professor mener USA ligner et autokrati som forlater demokratiet
Ventende som venter
Det er altså denne siste ventetiden som har økt, mens ventetiden har blitt kortere for de helseministeren omtaler som «ventende», altså de som ennå ikke har kommet videre fra fastlegen til en konkret time hos en spesialist for videre utredning eller behandling.
– Sammenlignet med hvordan det var for ett år siden, så har ventetiden for de som venter gått ned med i gjennomsnitt 20 dager. Basert på denne gode utviklingen vet vi at det snart vil slå positivt ut også i statistikken over ventetid for påbegynt helsehjelp, skriver Vestre til Dagsavisen, og legger til:
– Vi ser at den store innsatsen som sykehusene har lagt ned gir resultater! Det er per 31. mars om lag 215.000 som venter på å få påstartet sin helsehjelp. Det er det laveste antallet som har vært siden juni 2021 og færre enn det var da Solberg-regjeringen gikk av.
Les også: Stoltenberg om russisk Nato-trussel: – Det er de som er der ubedt
---
Vestre og ventekøene
- 13. mai 2024 lanserte regjeringen ved helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre ventetidsløftet, der målet er å få ned ventetidene i sykehusene. Dette skal skje ved hjelp av «bedre oppgavedeling, bedre pasientflyt, mer behovsstyrte kontroller, mer bruk av teknologi og et godt samarbeid med private», der ansatte og tillitsvalgte skal involveres aktivt.
- Vestre har lovt en «markant» nedgang i ventetidene i løpet av 2025, slik at man kommer ned på 2019-nivå, altså før pandemien. Det betyr at gjennomsnittlig ventetid for påbegynt helsehjelp skal være 61 dager eller mindre i somatikken (fysiske sykdommer), 44 dager for voksne som trenger psykisk behandling og 33 dager for rusbehandling for ungdom.
- Fredag 11. april kom de nyeste tallene fra Folkehelseinstituttet (FHI), som viser at 46.700 færre venter på helsehjelp sammenlignet med mars i fjor, en nedgang på over 18.000 i løpet av den siste måneden.
- Gjennomsnittlig ventetid for ventende er redusert med 20 dager sammenlignet med i fjor, skriver Helse- og omsorgsdepartementet på sine nettsider.
- Samtidig går det fram av FHIs tall at ventetiden går opp for «påbegynt helsehjelp». For landet som helhet er den gjennomsnittlige ventetiden for påbegynt helsehjelp 75 dager i mars 2025. Dette er fire dager lengre enn i mars i fjor.
---
