– Vi ser en dyp antiintellektuell skepsis til universitetene, og dette passer igjen godt inn i den populistiske politiske strategien til ytre høyre. Høyrepartier framstiller seg selv som «folkets stemme» som baserer sin politikk på «sunn fornuft», mens de samtidig motarbeider universiteter ved å framstille dem som «elitistiske» bolverk fra venstresiden.
Det sier Iris Beau Segers, som er postdoktor ved Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo (UiO), til Dagsavisen. Hun forklarer generelt om høyreekstremisme og universiteter.
Den siste tiden har USAs president Donald Trump og hans administrasjon gått ut med klar beskjed til en rekke amerikanske universiteter. Flere har fått pålegg om å innordne seg etter nye regler, blant annet knyttet til å fjerne mangfold og inkluderingsinitiativer. Forskning innen en rekke temaer har fått kuttet finansieringen sin, deriblant innen klima og helse.
Det prestisjefylte Harvard-universitetet fikk fredag en lang liste med krav, blant annet om bakgrunnssjekk av studenter i samarbeid med immigrasjonsmyndighetene. Kravene skal handle om å bekjempe antisemittisme, men ble blankt avvist av Harvard. Det har tirsdag resultert i at Trump-administrasjonen fryser rundt 2,3 milliarder dollar i støtte til universitetet.
Les også: Professor mener USA likner et autokrati som forlater demokratiet
Skremselstaktikk kan påvirke
Generelt sett kan høyreekstreme aktører forsøke å svekke tilliten til universiteter ved å påstå at de er politisk venstrevridde, sier Iris Beau Segers på UiO. Dette viser seg også i trusler og trakassering av forskere som jobber med temaer som rasisme, kjønn eller klima.
– Slike skremselstaktikker kan påvirke den akademiske friheten negativt når forskere i noen tilfeller kan føle seg mindre trygge eller frie til å spre forskningen sin offentlig, sier Segers.
På den ene siden bygger mange høyreekstreme bevegelser på en konservativ intellektuell tradisjon, og de har i økende grad tatt i bruk og omformulert klassiske, ofte venstreorienterte ideer for å gi sine egne ideologier et vitenskapelig preg, forklarer hun. På den andre siden forsøker de samme aktørene å delegitimere akademia, kutte forskningsmidler og angripe høyere utdanning – særlig når forskningen utfordrer deres verdenssyn.
– Med andre ord kan ytre høyre spille begge sider av det intellektuelle/anti-intellektuelle spillet og vil ofte velge den strategien som passer best for tiden. Høyreaktører kan bruke et overfladisk og tilsynelatende «vitenskapelig» eller til og med «liberalt» språk, noe som kan gjøre det vanskeligere å umiddelbart gjenkjenne kontrafaktisk og ekskluderende politikk, sier UiO-forskeren.
Les også: Derfor har Elon Musk så mange barn
Flere på lista
Harvard er ikke det eneste universitetet som har havnet i myndighetenes søkelys.
Columbia-universitetet mistet i mars 400 millioner dollar, og fikk først tilbake midlene etter å ha godtatt krav om protestregler, samt endringer i Midtøsten-studier og internasjonal rekruttering.
Eliteuniversitetene Brown og Princeton risikerer å miste henholdsvis 510 og 210 millioner dollar, mens en gjennomgang av antisemittisme på universiteter pågår. Princeton har også tapt nesten 4 millioner øremerket til klimaforskning. Brown har sluttet seg til et føderalt søksmål som utfordrer kuttene.
Northwestern og Cornell har fått frosset støtte på henholdsvis 790 millioner og over 1 milliard dollar. I 2024 saksøkte den konservative organisasjonen America First Legal Foundation både Northwestern University og New York University, med påstand om at de diskriminerer hvite menn. Organisasjonen ble grunnlagt av Stephen Miller, Donald Trumps seniorrådgiver og arkitekten bak mye av hans innenrikspolitikk.
– Trump presser, truer og ydmyker sine motstandere. Dette er Trumps standardmetoder som han har brukt mot huseiere i New York på 1980-tallet, partifeller, Nato, Grønland, Zelenskyj og nå universitetene, bemerker USA-ekspert Hilmar Mjelde overfor Dagsavisen.
Minst 60 universiteter er nå blitt advart om sanksjoner dersom de ikke tilpasser seg Trump-administrasjonens politiske linje, og milliardbeløp i støtte er allerede frosset for flere eliteinstitusjoner.
En arbeidsgruppe for å bekjempe antisemittisme ble kunngjort 1. februar. Målet for gruppen er å «utrydde antisemittisk trakassering i skoler og på høyskoler.»
– Vi er ikke ute etter å bare reise søksmål. Vi ønsker å tvinge fram en kulturell endring i hvordan jødiske amerikanere blir behandlet på høyskoler, sa statsadvokat Pam Bondi, et medlem av arbeidsgruppen, ifølge The New York Times.
Høyere utdanning mottok 60 milliarder dollar i føderale forskningsmidler i 2023.
Les også: Moren drept av far: – Vi må ta oppgjør med skammen
– Vil bruke rå makt
Blant kravene til Harvard er å avslutte mangfoldsprogrammer og granske egne avdelinger for antisemittisme. Universitetet risikerer totalt å miste 9 milliarder dollar i føderale midler, ifølge nyhetsbyrået Reuters.
«Universiteter er fienden» het en tale holdt av nåværende visepresident JD Vance i 2021. Der argumenterte han for å «aggressivt angripe universitetene i dette landet».
Ifølge Mjelde har amerikansk høyreside i tiår sett akademia som et «arnested for venstreradikal ideologi.»
– For å vinne kulturkampen mot «wokeismen», vil de bruke rå makt mot universitetene.
Det å ville utrydde antisemittisk trakassering er mest et dekke, mener han.
– Trump ser universitetene som en ideologisk fiende som han nå bruker statsmakt mot, slik han også gjør mot media, advokatfirma og byråkratiet, sier USA-eksperten.
Les også: Ekspert Kalle Moene: Dette må du vite om Donald Trumps tollsatser
Forakt for akademikere
Siden Demokratenes presidentkandidat Kamala Harris i oktober 2024 kalte Trump en fascist, har det vært diskusjoner om dette er et riktig begrep. Stormingen av Kongressen 6. januar 2021 har blitt sammenlignet med Mussolinis marsj mot Roma i 1922.
Elisabetta Cassina Wolff, som har forsket på ekstremisme og skrevet flere bøker om temaet, påpeker at selv om hun er forsiktig med å kalle Trump fascist, er hans angrep på universiteter og ytringsfrihet alvorlig.
– Trump er mye mer effektiv, raskere. Jeg ser en mye større forakt for akademikere enn det som var hos fascismen. Jeg kan liste en rekke navn på akademikere som samarbeidet med og var rådgivere for Mussolini, for eksempel Giovanni Gentile. Jeg finner ikke en eneste intellektuell bak Trump i dag. Derfor sier jeg at det er et annet fenomen, dette her, sier Wolff, og fortsetter.
– Under fascismen var det en skepsis mot teorier skrevet på papir uten sammenheng med det reelle livet. Men flere jurister, akademikere og kulturfolk hadde en stor rolle og bidro på forskjellige måter under Mussolini.
Den fascistiske diktatoren Benito Mussolini styrte i Italia fra 1922 til 1943. Diktatoren krevde en lojalitetserklæring fra alle universitetsprofessorer.
– Det var bare 31 professorer som nektet å utlevere denne erklæringen, og de ble riktignok sparket. I 1938 kom ut raselovene og jødiske akademikere mistet jobben. Utover dette, så har vi faktisk ikke så mye innblanding av regimet i akademiske eller intellektuelle skrivere og publishers, med mindre de var åpenbart antifascister, sier Wolff.
Anti-intellektualisme henger sammen med vitalisme, som innebærer handlekraft, vold og avvisning av politisk diskusjon. Selv om Trump-regimet ikke er voldelig, er det ekstremt effektivt og handler raskere enn Mussolinis Italia, mener Wolff. Hun er også klar på at det er flere forskjeller mellom dagens amerikanske president, og Mussolini.
I Italia satset nemlig regimet på skolen, og analfabetisme gikk betydelig ned. Den amerikanske presidenten har derimot ikke snakket om å investere i den amerikanske skolen, sier Wolff. Hun peker på at Trump tvert imot utestedet en presidentordre om å forberede nedleggelsen av USAs utdanningsdepartement i mars.
– Disse er forskjeller som er viktig å peke på, sier Wolff.
Les også: Nå sier eksperter stopp: – Tidlig skjermbruk truer barnas framtid (+)
Les også: Eksperten advarer: Ikke gå i denne kredittkort-fella (+)
Les også: Stoltenberg om russisk Nato-trussel: – Det er de som er der ubedt
